Naturkatastrofer rammer de som har minst hardest

Man føler kanskje at man ikke rekker å sette seg inn i en naturkatastrofe før det blir meldt om en ny én. En flom her og et jordskjelv der, etterfulgt av ene orkanen etter den andre. Det kan virke som hvert nytt tilfelle av ekstremvær er kraftigere enn det forrige, og dette er jo på mange måter realiteten. For om vi ikke begrenser våre klimautslipp, fører dette til at vi i framtida kommer til å oppleve mer og mer ekstremvær. Og urettferdig nok, blir de som allerede har minst og som omtrent ikke slipper ut klimagasser, hardest rammet av i-landenes vanvittige klimagassutslipp.

Monsterorkanen Irma har de siste døgnene herjet over Karibia og har nå satt kursen mot Florida. Irma, som lenge var rangert til kategori 5, er den sterkeste orkanen som noensinne har blitt målt i Atlanterhavet. Den har så langt vært nådeløs på sin ferd gjennom Det karibiske hav. Ikke bare har ekstremværet jevnet flere øyer med jorden og dermed ruinert mange tusen hjem, men orkanen har også krevd uskyldige liv. Så langt er 14 mennesker bekreftet omkommet, og dødstallene er ventetå stige.

Irma er kun ett eksempel på ekstremvær som er verre enn noen gang, for i den siste tida har vi sett flere eksempler på slike fryktelige naturkatastrofer. I august ble USA, og særlig Texas, hardt rammet av orkanen Harvey. I følge lokale myndigheter i Texas tok orkanen livet av minst 60 mennesker, melder nyhetsbyrået AP. Og senest fredag morgen ble det meldt om et kraftig jordskjelv utenfor Mexico. Jordskjelvet hadde en styrke på 8,1 på Richterskalaen, og 50 millioner mennesker ble berørt av skjelvet.

Ved slike typer katastrofer blir som regel de mest fattige landene hardest rammet, ikke nødvendigvis fordi uværet herjet verst nettopp der, men fordi landet i utgangspunktet er dårlig rustet. I etterkant har de også minst ressurser til å bygge opp igjen samfunnet. Noen naturkatastrofer, spesielt ekstremvær, skyldes i dag blant annet klimaendringer. Det er jo utrolig urettferdig at land som egentlig ikke bidrar til økte klimaendringer, er de som blir mest utsatt for virkningen av dem. Et eksempel på dette er Filipinene som gjentatte ganger blir utsatt for tyfoner og ekstremvær, selv om de slipper ut svært få klimagasser. For om alle hadde levd som filippinerne hadde vi bare trengt 0,6 jordkloder, i kontrast til Norge som trenger 2,7 jordkloder.

Jeg mener det ikke er rett at de som allerede har minst, må bøte for konsekvensene av vårt forbruk og våre utslipp. Om vi ikke reagere nå, vil vi, ungdommer, og fremtidens generasjoner ende opp med å levei en hverdag preget av hyppigere og mye kraftigere naturkatastrofer. Vi må sammen stå opp for en rettferdig og klimavennlig politikk. Det er tross alt vår felles framtid som står på spill!key-west-81664_960_720

Lina Fonstad

Juniorrådgiver for konflikt og katastrofe, URO

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *