Nasjonaldagen

Is, sang, russekort, brus. Små gleder på en ellers stor dag. Barn som drar nytte av foreldrenes løse lommebok. Akkurat denne dagen er det greit.

I dag er det fire dager siden den 202. nasjonaldagen ble feiret i Norge. Nordmenn mest ikledd skjerf, kombinert med bunader og dress, sang, hold taler og spredde generell glede. Kulden og et tynt lag med snø la seg over deler av landet og innbyggerne klagde. Enormt. Nyhets-kanaler og andre plattformer ble oversvømt av klagende nordmenn. «Kaldeste nasjonaldagen på lenge.» «Kom Mai du skjønne milde. Jaja…» Nordmenn idag er forvent. Vi legger bare ikke merke til det fordi alle er helt lik. Vi reagerer på samme måte alle sammen. Mange vil kanskje nekte for det, men alle klager uansett.

Jeg var på byen og feiret 17. Mai med en vennegjeng denne dagen. Vi var naturligvis oppgitt over snølaget som lå som et pledd over den asfalterte veien, men jeg bor i Nord-Norge så mange av dere vil sikkert påstå at vi bare måtte leve med det. Jeg sier at jeg klaget. Ganske mye. Gang på gang. I det jeg plutselig hørte en liten jentestemme si; Åhh jeg vil så veldig gjerne ha en sandwich (Sandwich-isen altså). Moren ristet på hodet og sa det var for kaldt for en is. Hun hadde naturligvis rett, men det tok ikke jenta lett på. Hun begynte å gråte. På en eller annen måte mente hun at moren hadde ødelagt dagen hennes uten å si noe fornærmende. Det var bare rett og slett for kaldt for en is. Det var da jeg skjønte det. Vi er forvent. I det jeg fikk denne lille åpenbaringen, som sikkert mange av dere har tenkt på en eller annen gang, tenkte jeg at det kunne ikke være noen bedre plass å skrive om dette enn her.

Nå begynner nemlig leksjonen.
Vi i Norge er oppvokst i et slikt miljø. Alt blir servert på et sølvfat. Vi blir oppfostret i et miljø som sier at det ikke er noe galt i å grine etter en is. Jeg har forståelse for at en 8-åring så veldig gjerne ville ha denne sandwichen, men alt jeg ber om er at dere tenker på at det er noen barn der ute som vil ha den mer. Mye mer. Spesielt de som er på flukt.

Petter H. Jacobsen, JR Vann og sanitær

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *