Klagens outfit

Det er tydelig at å vise fram antrekkene sine på blogger og sosiale medier med tittelen dagens outfit er populært for tiden. Derfor vil jeg gjerne prøve meg på det samme, slik som bloggerne gjør det, nesten. Dette er mitt klagens outfit.

 

Bukse, Vero Moda:

(Produsert i Bangladesh i 2DSC_5791014. Umulig å vite hvilken fabrikk som har produsert plagget fordi Vero Moda nekter å gi ut listene over fabrikkene de bruker. De begrunner hemmeligholdet med at det ikke vil gjøre noen forskjell for arbeiderene deres… Bestseller, klesselskapet som eier Vero Moda, har derfor blitt kåret av Fremtiden i Våre Hender til ”2015s Etikkversting”.) Kjøpes her

 Sko, Michael Kors:

(Høyhelte produsert i Kina. Organisasjonen Rank A Brand har gitt merket scoren E, (verste du kan få) fordi de ikke vil si noe konkret om verken miljø eller arbeidsforhold for deres fabrikkarbeidere.) Kjøpes her

 Genser, H&M:

(Produsert i Bangladesh, ikke sikkert når, men mulig før 2013. Med andre ord, du skal ikke se bort ifra at personen som sydde denne genseren døde senere når fabrikken kollapset over henne.) Kjøpes her

Jeg er oppgitt

Dette er ikke ment som en uthenging av bloggere og enda mindre som et belærende innlegg med pekefingeren høyt hevet. Jeg skriver dette for å få oppmerksomheten din, få deg til å tenke over situasjonen vi er i én gang til. Jeg har nå, som veldig mange andre, sett sesong 2 av serien Sweatshop. Det jeg så sjokkerte meg. Men merkelig nok var det ikke arbeidernes grusomme skjebner som påvirket meg mest. Det var de på toppen, sjefenes forsøk på å dekke over, skjule og ikke minst deres patetiske unnskyldninger. Å se hvor lite villig de er til å gjøre en bitteliten innsats for at millioner av mennesker skal kunne leve et verdig liv, var grusomt.

Se på mitt klagens outfit. Hvordan kan et antrekk være så feil, så inhumant at det gir oss frysninger nedover ryggen når vi hører om det? Allikevel velger de fleste av oss å fortrenge, og problemet er ute av vår verden. Det vi glemmer er at det sitter noen på ”den andre siden” som lever i situasjonen og ikke bare kan fortrenge og la problemet forsvinne.

Jeg skriver ikke for å gi deg dårlig samvittighet, ved å si at du er et dårlig menneske fordi du kjøper klær på Hennes. Jeg gjør det jo selv! Greia er at vi som forbrukere nå sitter i en kinkig situasjon. Ved å boikotte butikkene vi vet bruker sweatshops, vil det eneste vi oppnår være å få arbeidere sparket. Som en av deltakerne i Sweatshop sa: det blir for arbeiderne enten å tjene for lite eller å ikke tjene noe i det hele tatt. Vi kan altså ikke boikotte, så hva gjør vi da?

Hva kan gjøres?

Vi må alle tørre å spørre. Jeg tror det er der nøkkelen ligger. Hvor er denne genseren fra? Hvordan er arbeidsforholdene til arbeiderne? Hvorfor får de ikke $177 i måneden, som er lønnen de trenger for å leve et verdig liv? Ble perlene laget av små barnehender? Eller mennesker som frykter for sin egen sikkerhet på jobb? Hvorfor er profitt viktigere enn menneskelivet?

Om vi legger press på butikkene ved å bombardere dem med slike spørsmål, må de til slutt gjøre noe. Jeg kan ikke garantere at dette vil føre til drastiske endringer, men for øyeblikket tror jeg det er det beste vi som forbrukere kan gjøre. For å starte revolusjonen i tekstilindustrien, som skal skje, tror jeg å stille spørsmål er det første skrittet.

Hvis vi gjør dette kan jeg kanskje en gang i framtiden lage et glansdagens outfit:

Bukse, Vero Moda:

Produsert i Bangladesh av en rettferdig betalt arbeider på langtidskontrakt, i en fabrikk med gode arbeidsforhold og rettigheter for arbeiderne. Kjøpes med god samvittighet her

Sko, Michael Kors:

Produsert i Kina av en rettferdig betalt arbeider på langtidskontrakt, i en fabrikk med gode arbeidsforhold og rettigheter for arbeiderne. Kjøpes med god samvittighet her

Genser, H&M:

Produsert i Bangladesh av en rettferdig betalt arbeider på langtidskontrakt, i en fabrikk med gode arbeidsforhold og rettigheter for arbeiderne. Kjøpes med god samvittighet her

 

For at dette skal skje må vi alle huske på å tørre og spørre, mye, hele tiden, alltid.

 

Sunniva Nerbøberg, JR innen barnearbeid

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *