INTERVJU MED GEMTILLE

Gemtille er atten år gammel. Hun har bodd i Kiziba flyktningleir så lenge hun kan huske. En leir med kongolesiske flyktninger plassert høyt oppe i fjellene, langt unna annen sivilisasjon. Hun forteller om livet i leiren, både på godt og vondt. – Livet i leiren er ikke lett. Ofte er det som alt går på «repeat». Dagene føles veldig like, forteller hun.

Dagene til Gemtille består stort sett av å stå opp tidlig hver morgen for å gå på skolen. Der får hun vært litt sammen med vennene sine, men hun velger heller å vende fokuset mot studiene i skoletiden. Når skolen er ferdig drar hun hjem og begynner på husarbeidet. Rydde, vaske, passe småsøsken og lage mat. Noen dager i uka må hun ta turen ut av leiren for å finne ved. Da går hun langt og bærer tungt. Ofte er hun ikke hjemme før sent på kvelden. – Når jeg skal utenfor leiren for å finne ved føler jeg meg ofte veldig utrygg. Det blir mørkt før vi kommer tilbake, derfor prøver jeg alltid finne noen å gå sammen med, forteller Gemtille. Slik er stort sett dagene hennes. Selv om det kan virke meningsløst til tider, føler hun at skolen hjelper henne langt på vei. – Jeg liker å gå på skolen. Der føler jeg at lærerne tar oss på alvor og virkelig ønsker at vi skal lære noe. Kvaliteten på undervisningen er også veldig bra, selv om vi mangler en del utstyr som bøker, skrivebøker og kart.

Det er ikke bare på skolen at ting mangler. I leiren generelt er det flere ting som ikke er på plass, noe som gjør hverdagen svært utfordrende for ungdommen. I en periode var det nesten umulig å få tak i sanitetsprodukter for jenter. Gemtille selv gikk i tre måneder uten tilgang til slike produkter, noe som gikk ut over hverdagen hennes. – Jeg unngikk å dra på skolen i de aktuelle ukene. Det var rett og slett umulig. Mensen er et stort problem for jenter i leiren, meddeler hun. Hverdagen hennes preges ofte av at behovene hennes ikke blir møtt slik de burde. Hun forteller om jevnaldrende jenter som må gå så langt som å prostituere seg for å få tak i ting som mangler i leiren. – Det er vondt å se de jentene på skolen, jeg skulle virkelig ønske forholdene ikke var slik.

Gemtille har et stort engasjement for unge i leiren. Med både skole og husarbeid er det ikke mye tid til fritid, men om hun skulle finne et ledig øyeblikk bruker hun det på å delta i de organiserte ungdomsaktivitetene leiren tilbyr. Tidligere spilte hun basket på et lag med både gutter og jenter, men for kort tid siden brakk hun armen på banen. Etter dette har hun tatt det litt rolig, og holder seg nå til en klubb hvor hun lærer tradisjonell dans. – Jeg elsker å danse, så jeg trives veldig godt i denne klubben. Ikke bare fordi vi lærer dans, men fordi det er en fin sosial aktivitet også, smiler hun. Igjen må hun meddele at det også til aktivitetene mangler en del utstyr. De mangler ordentlige sko, spilleskjorter og baller. –Det er veldig dumt, for det begrenser hvor mange som får benytte seg av aktivitetene.

Det Gemtille liker best med aktivitetene er at de i tillegg til å være både morsomme og sosiale, er det også der ungdom få være med på å utgjøre en forskjell i leiren. Gjennom de forskjellige klubbene lærer ungdommer om rettighetene sine. –I danseklubben lærer vi om seksuelt- og kjønnsbasert vold. Vi lærer hvordan vi skal unngå overgrep og beskytte oss selv. Vi lærer også hvordan vi skal håndtere en situasjon hvor andre har blitt utsatt for overgrep. Klubben hjelper oss til å stå opp for oss selv, og å bygge opp selvtillit.

-Min drøm er å hjelpe ungdommer i leiren. Jeg vil fungere som en mentor for andre, en man kan komme til om man trenger hjelp eller har problemer. Ingen skal falle utenfor på min vakt, sier hun og ler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *