Intervju fra Rwanda: Emmanuel (15)

– Skolen er i dårlig stand, forteller 15 år gamle Emmanuel. Han er en av ungdommene vi møter i Kiziba, en flyktningleir på grensa til Den Demokratiske Republikken Kongo. – Det er jord på bakken og vi mangler materiale vi trenger i timene. Kvaliteten på undervisningen er allikevel høy. Han mener at de ulike områdene som er satt opp for å holde barn og unge i aktivitet, som child friendly spaces og idrettsbaner, hjelper. – Når barna leker trives de godt og de er avslappede. Da tenker de ikke på det som er trist.

IMG_6694

– Vi får ikke nok av det vi trenger. Det er vanskelig å få tak i ting, og om vi spør om noe tar det veldig lang tid før vi får det, sier han. Emmanuel liker selv å spille volleyball, men i campen, som rommer rundt 20 000 flyktninger, er det bare én volleyballbane, og én volleyball. – Vi er mange ungdommer, og mange vil være med å spille når vi først får tak i en ball. Noen ganger er det de eldre ungdommene som spiller, og da får ikke de yngre være med selv om de kanskje er lyst, forteller Emmanuel. – Noen ganger former folk grupper og stenger ut eller erter andre. Det er vondt.

Selv drømmer Emmanuel om å ta utdannelse å bli lege, men enda virker drømmen langt unna. – Jeg står opp om morgenen, og så går jeg på skolen. Når jeg kommer hjem fra skolen hjelper jeg foreldrene mine, sier han. – Dette er ikke et lykkelig liv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *