Felttur til Uganda

Introduksjon:

Natt til 25.februar la vi ut på det som skulle bli en lang og fantastisk reise. Vi skulle til Uganda, et lite land i kjernen av Afrika. Programmet var tettpakket og spennende, og reisen ville bli både lærerik og utfordrende. Vi skulle møte ungdom i flyktningleir, og Ugandiske URO.

Baktanken var at vi skulle jobbe med ungdom i krise om deres behov og rettigheter. UROs vårkampanje handler om akkurat dette, med et spesielt fokus på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Dette omhandler bl.a. retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet, og er en grunnleggende menneskerett. Dessverre ser man at SRHRen blir sterkt svekket i kriser, spesielt blant unge. Og ikke nok med det! Ungdom blir heller ikke hørt, prioritert eller inkludert i kriser. De er en stor og utsatt gruppe, men blir utelatt likevel. For oss har dette, etter de mange diskusjonene og arbeidet vi hadde med ugandisk ungdom, blitt et soleklart faktum.

DAG 1: Mandag 25.februar

Det første døgnet gikk med til reising. Flyet fra Gardermoen gikk ALT for tidlig på morgenen, og etter å ha mellomlandet i Amsterdam og Kigali (Rwanda), landet vi endelig i Ugandas hovedstad: Kampala. Luften var tørrere og varmere enn den kjølige, norske februarluften, og vi ble møtt med duse farger og natt. Selv da vi kjørte timesvis gjennom Ugandas gater, og forbi Victoriasjøen, føltes det uvirkelig at vi endelig var i Uganda. Vi ankom hotellet godt over midnatt, og etter et helt døgn med reising var vi fulle av forventninger, og klare for morgendagen.

 

 

 

 

DAG 2: Tirsdag 26.februar

Vi sto opp tidlig og spiste frokost på hotellet, før vi reiste videre til Plankontoret i Kampala. Der fikk vi en god innføring i Plan Ugandas arbeid: hva de jobbet med, hvorfor det var viktig, og hvordan de jobbet med det. I tillegg møtte vi vår kommende ledsager og reisekompis for de neste 6 dagene, Dennis, som koordinerer Kampalas URO. Sammen reiste vi videre tvers gjennom Uganda, fra Kampala i sør til Koboko i nord. Bilturen var lang, varm og støvete, men også utrolig vakker. Vi kjørte gjennom en nasjonalpark hvor vi så dyr som elefanter, flodhester og giraffer. I tillegg stoppet vi ved en gedigen og nydelig foss, og vi fikk virkelig sett hvor vakkert Uganda er. Etter 12 timer med reising ankom vi Koboko helt nord i Uganda, en by i nærheten av flyktningleiren vi skulle være i de to neste dagene.

 

 

 

 

DAG 3: Onsdag 27.februar

Ikke ulikt tidligere dager sto vi opp tidlig (dette blir nok en gjenganger); denne gangen for å kjøre til Bidi Bidi, som er verdens tredje største flyktningleir. Bidi Bidi huser nærmere 300 000 flyktninger som har flyktet uroen i Sør-Sudan, og flertallet av dem er unge. Førsteinntrykket vårt var at dette ikke så ut som en “stereotypisk flyktningleir”. Der vi forventet fullstappede telt fant vi heller små hytter med grei distanse mellom seg. Vi ankom et “Child Friendly Space”, et sted der barn kan leke og være trygge, hvor vi tilbrakte dagen i et murbygg. Vi hang med en ungdomsgruppe fra leiren som ikke gikk på skole, i aldersgruppen 15-24. De kalte seg “peer support group”. Dette var nok første gangen vi ble overrumplet med en skikkelig kulturkrasj, ettersom hele 8 av jentene hadde barn eller var gravide.

Vi hadde gode diskusjoner, etterfulgt av workshops om likestilling og kjønnsstereotypier. I pausene holdt Peter, en fra ungdomsgruppen, kule energizers. Mot slutten av dagen framførte vi taler om en forandring vi ville se personlig, lokalt eller globalt.

Pangavslutningen ble tradisjonell afrikans dans framført av en dansegruppe noen av ungdommene var med i. Erle ble til og med dratt med inn i gruppa av gruppelederen! Hun  prøvde sitt beste for å holde tritt med avanserte fot of hoftebevegelser, men innså fort at dette var en dansestil hun ikke mestret. Gøy var det likevel!

 

 

 

 

 

 

Annet (19) var ei jente vi kom veldig tett på, fra første sekund. Hun var åpen, engasjert, modig, og spesielt opptatt av at ungdom måtte ha aktiviteter som holdt dem vekk fra gatene, hvor mange av voldtektene tok sted. Dette fant vi ikke ut før senere, men Annet var også alenemor til to små barn: en baby og ett barn på fire. Foreldrene hennes var døde, og begge mennene hennes hadde forlatt henne. Hun lever under dårlige forhold, men det stopper henne ikke fra å engasjere seg for utvikling og forbedring i lokalsamfunnet sitt.

DAG 4: Torsdag 28.februar

Den siste dagen i Bidi Bidi begynte med en utrolig god samtale med en mindre gruppe av ungdommene vi hadde blitt kjent med dagen før. Vi diskuterte blant annet ungdoms behov, programmer til ungdom, tilgang på utdanning, sysselsetting, vold og tilgang på alderstilpasset helsehjelp. Vi fikk sinnsykt mange gode innspill og ideer til vårkampanjen og arbeidet videre med å få Norge til å sette ungdom i krise på dagsordenen.

Litt utpå dagen dro vi til et helsesenter for kvinner i en annen del av flyktningleiren, der vi fikk snakke med en jordmor. Hun fortalte oss blant annet om komplikasjonene rundt tidlig graviditet: både om alvorlige helseskader, sosialt stigma, seksuell vold, mangel på informasjon, og viktigheten av personlig hygiene og tilgang på sanitærprodukter. Deretter gikk reisen videre til en barneskole. Ungdommene fra peer support group skulle vise oss hvordan de endret holdninger i lokalsamfunnet. Barna på 5-6 år flokket seg rundt for å se. Plutselig begynner ungdommene å spille ut et skuespill. Dagens oppsetning var om alkoholisme og vold i hjemmet, og barna lo eller holdt for øynene om hverandre. Vi syntes det var en kul og kreativ måte å drive med holdningsarbeid på! Det var først da vi kjørte frem og tilbake i leiren denne dagen, at vi forstod hvor enorm den faktisk var.

 

 

 

 

DAG 5: Fredag 1.mars

Fredagen gikk igjen med til å reise gjennom hele landet, fra Koboko i nord til Kampala i sør. Det var en lite begivenhetsrik dag der vi tok igjen søvn, og vi ble nok en gang minnet på hvor slående vakkert Uganda er.

DAG 6 & 7: Lørdag 2.mars og søndag 3.mars

Vi jobbet sammen med ugandiske URO i Kampala hele helgen. Etter å ha presentert gruppene våre til hverandre, hadde vi diskusjonshjørner der vi diskuterte likestilling, kjønnsstereotypier, reproduktiv og seksuell helse, og barneekteskap. Mye engasjement og konkurranseinstinkt fikk oss til å forstå at møtekulturen i Uganda er ganske annerledes fra den vi er vant til, noe som var både interessant og uvant for oss. Videre jobbet vi med å lage kampanjeplaner for tre strategier; én for URO Norge, én for URO Kampala og en for et eventuelt fremtidig samarbeid (forhåpentligvis). Dagen avslutning ble elevator-pitch, der man skulle pitche et kampanjebudskap til en spesiell person i tretti sekunder. Vi hørte taler rettet mot alle fra den Ugandiske presidenten, til Kim K. Dag 2 gikk til videreutvikling og ferdigstilling av kampanjeplanene, innspill til Norges strategi mot barneekteskap, sosiale medier og en livestream på PlanUngdoms facebook. Alt i alt var helgen utrolig koselig, morsom og lærerik, og starten på et blomstrende samarbeid med URO Kampala.

 

 

 

 

 

 

 

 

DAG 8 & 9: Mandag 4.mars/ Tirsdag 5.mars

Mandag var vår siste dag i Kampala, og litt roligere. Vi dro til et av Plan Ugandas prosjekter, SmartUp Factroy, der ungdommer fra URO Kampala er mentorer. Det er et initiativ fra Plan der unge kan lære å redigere video og bilder, lage filmer, programmere og kode, og produsere kunst. Ungdommen fikk dokumentert egenskapene sine i sertifikater, som vil hjelpe dem ut i det utfordrende arbeidslivet i Uganda. Selve bygget var prydet med farger, bilder og inspirerende sitater. Det var utrolig spennende å se en alternativ form bistand kan ta, og et positivt tiltak rettet mot å støtte ungdom. Luften dirret av ungdommens kunnskap og motivasjon, et skikkelig inspirerende læringsmiljø!

Etter litt hvile på hotellet, var turen kommet til et stopp. Vi kjørte til flyplassen, og klokken 24:00 lettet flyet i retning Norge.

 

 

 

Ettertanker

Uganda-reisen har gitt oss et lite innblikk på hvordan det er å være ung i krise. Vennene vi har fått i Bidi Bidi og Kampala har utvidet perspektivet vårt, både til hvorfor unge må ivaretas, og til hvor underprioritert, glemt og ekskludert ungdom kan bli i kriser. Forhåpentligvis har også reisen skapt grunnlaget for et fremtidig givende samarbeid med URO Kampala, som kan bidra med å røske opp i og skape oppmerksomhet rundt problematikken.

Er det én sak som har blitt 100 ganger klarere for oss etter turen, så er det viktigheten av å ha kampanje om ungdom i krise. Det er som vi sier: “I krise, er det krise å ikke prioritere ungdom”; dette har vi hatt privilegiet av å se med egne øyne.

Erle Harsvik, juniorrådgiver for likestilling og jenters rettigheter.

Kamilla Engebretsen, juniorrådgiver for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *