Dette gjør H&M, Cubus, Princess, Eurosko og Ikea i India for å bedre tekstilindustrien

Vi har alle tenkt tanken; hvordan har egentlig tekstilarbeidere på fabrikker hvor H&M, Cubus, Ikea og Princess produserer klær det – eller hva med bomullsbøndene som dyrker bomull for klesproduksjon? Dette er noe av det jeg skal prøve å svare litt på i dette innlegget. Hva vi må være klar over er at jeg bare at fått sett noen av fabrikkene og leverandørene til kjedene, så jeg kan ikke tale for alle arbeidere i India, men jeg kan snakke ut i fra det jeg har sett gjøres av tiltak og løsninger for å skape en best mulig arbeidshverdag for arbeidere og bønder i det globale Sør.

Igjennom turen har vi besøkt ulike fabrikker og leverandører som produserer hjemmetekstil, klær og sko for bedrifter både internasjonalt, og norske bedrifter eller bedrifter som operer i Norge. Et interessant perspektiv å trekke inn er gjennomslagskraften og påvirkningsmakten som mange av de store bedriftene som Ikea og H&M har i det globale markedet og hos sine leverandører. På grunn av deres massive og gigantiske størrelse, så har de muligheter til å tre frem som foregangsbedrifter når det kommer til samfunnsansvar og bærekraft i tekstilbransjen. Dette er noe jeg mener de i stor grad gjør.

Dette er en film om hva etisk handel er, bærekraftsmålene til FN og litt om hvorfor det er viktig med etisk handel i bransjen:

Under studieturen til India har vi fått innsikt i noen av de tiltakene som det jobbes med og tiltak som fabrikker, leverandører og motehus har fokus på. I tusenårsmålene til FN var ikke arbeids- og næringslivet nevnt som et fokusområde. Dette er endret på i de nye bærekraftsmålene i Parisavtalen. Dette løfter også opp arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar enda høyere opp på den globale agenda for bedrifter og samfunnsliv verden over.

Reisen fra bomullsåker til butikkstativ

Når fabrikker i India lager klær, tekstiler og sko, så bruker de blant annet bomull. Bomull og bomullsbønder er ofte det første steget og de mest glemte aktørene som står bak den genseren, buksen eller skoene du bruker. Og kanskje også den puten eller teppet du sitter innrullet i akkurat nå. Vi besøkte noen bomullsprodusenter på landsbygda i India under studieturen vår, for å lære mer om hvordan Ikea og H&M, av mange aktører, jobber for å bedre forhold og produksjon igjennom initiativet Better Cotton Initiative.

16807129_425194094538891_1295672215310372192_n

Jeg prøver meg som innhøstningsbonde da vi besøkte en «Better Cotton Initiative» plantasje. Et hardt og tungt arbeid!

16807031_425194181205549_5472674367847476605_n

En av de store utfordringene i det indiske landbruket er de små «slemme» insektene. Disse kan ødelegge mye råvarer!

 

16807084_425194117872222_7242216056415738074_n

Studiegruppen i samtale med lokale bønder om vannmangel og viktigheten av å redusere bruken av vann i jordbruket. 16996023_425194204538880_1437486073166029754_n-2

Studiegruppen og lokale bønder i samtale om hvordan Better Cotton Initiative har hjulpet dem og endret landbruket.

 

16998236_425194214538879_411729245489919288_n

Veldig kult at kvinner også tar til ordet og forteller om sine erfaringer. Liten kvinnedeltakelse er en stor utfordring i India.

16996455_425194374538863_3468126222689688702_n

Et interessant og informativt møte om indisk agrikultur og landbruk. Mange lokale bønder viste interesse og deltok.

Better Cotton Initiative handler i korte trekk om at bomullsleverandører for fabrikker, og derav bedrifter som Ikea og H&M, skal redusere bruken av vann og giftstoffer (sprøytningsmidler) i agrikultur og jordbruk. India er et av flere land i Asia-regionen hvor det jobbes med, i samarbeid med lokale organisasjoner/ NGOs, for å spre ordet om initiativet. Det jobbes også med å skape fora og muligheter for bønder å komme å snakke sammen om fordeler og utfordringer de skulle ha i hverdagen med jordbruket. Flere av utfordringene de har er mangel på vann og teknologiske løsninger som bidrar til et mer effektivt landbruk. På spørsmål om hva de skulle ønske var annerledes var det ikke lønnen som ble brakt opp, men tilgang på vann og utdanning for barna. Dette er en vekker om at kapasitetsbygging/kompetanse og naturressurser kan også tre foran penger for mange. Tanken på sikt er at bedrifter som er involvert i Better Cotton, skal kun bruke produsenter av Better Cotton i produksjon av tekstiler, klær og sko. Better Cotton er et enda mer miljøvennlig alternativ til organisk bomull. Årsaken til at organisk bomullsproduksjon  ikke er fullt så bærekraftig, er på grunn av dets store behov for vann, samtidig som det er en ineffektiv måte å drive jordbruk på for mange som har agrikultur som deres eneste inntektskilde.

Fabrikken – den mange har så mange meninger om?

Vi skal nå se noen bilder som er tatt fra de 3 ulike fabrikkene vi besøkte rundt i India under vår studietur. Fabrikkene leverer ferdige produkter til flere norske og internasjonale bedrifter. Det vil si, det kan være her flere av dine klær, sko og håndkler er laget. Jeg vil først vise en del bilder og inntrykk fra turen inn bak fabrikkdørene, før jeg vil fortelle litt nærmere om noen tiltak og løsninger som gjøres i dag og noen utfordringer i årene som kommer.

16730223_424671547924479_139234229794914319_n

Første steget i fabrikken. Bomullen kommer inn som en kompakt masse som skal tvinnes til tråd.

17101476_10207390115425895_807669129_o

Mengder med bomull trengs for å lage klær, hjemmetekstil og sko for nordmenn og resten av verden.

17105866_10207390115305892_1404769378_o

Jeg tok et lite bilde av noen av initiativene som Welspun fabrikken gjør i lokalsamfunnet som en del av deres samfunnsansvar.

17106032_10207390115945908_816396349_o

Kompetanse er spesielt viktig i en tekstilbransje i utvikling. Derfor har fabrikken flere utdanningsrom på fabrikken.

17121590_10207390116345918_2109105674_o

På Welspun fabrikken tilbyr de hus og bosteder for flere av deres ansatte. De ansatte betaler en del av inntekten som leie.

17122013_10207390116265916_1134612448_o

Det er egne ansatte som er betalt for å brette og sortere tekstiler for at sluttresultatet skal bli så fint som mulig.

17142434_10207390116665926_1538405388_o

Vi fikk også stille eieren/ fabrikksjefen av en skofabrikk som blant annet Eurosko bruker spørsmål. Mer om initiativer i fabrikken nedenfor i innlegget.

17142507_10207390115665901_2043366121_o

Arbeidsbeskrivelser er hengt opp i alle rom i fabrikkene vi besøkte. Dette fra Welspun fabrikken.

17148811_10207390115745903_1627481169_o

Dette er bomullstråder som er tvinnet sammen. Disse skal igjennom enda flere prosesser for å få de så tynne som de skal være.

17149121_10207390116705927_698048993_o

Et HMS-tiltak (Helse, miljø og sikkerhet) ved brann. Sand stopper i flere tilfeller brann raskere på mekanisk utstyr. Et krav flere bedrifter har i deres strategier om bærekraft og anstendige arbeidsforhold i fabrikker.

16684096_424671824591118_3648907735115126049_n

Det finnes mange ulike type bomull. Det mest eksklusive bomullen er den egyptiske. Indisk bomull er her kalt «Supima Cotton».

16730407_10154235264531269_4652700920216126796_n

Dette er et bilde av husene/ leilighetene som Welspun fabrikken tilbyr sine kvinnelige ansatte. Mange av dem er single og kommer langveis fra.

16730459_10154235244051269_142173967893006258_n

Det er 3 arbeidsskift i timen. Alle fabrikkene vi besøkte under studieturen har 8-9 timers arbeidsdag og 30 min lunsjpause.

16864530_10154235264886269_6074862111794300060_n

Ferdig bomullstråd som er klar til å bli vevd eller sydd sammen til produkter du og jeg bruker hver dag.

16865081_10154235265271269_7672520252916447874_n

Ikea Norge var også med på turen. Tekstilen i bakgrunnen er gardiner som skal inn i høstkolleksjonen til Ikea.

 

16865182_424671784591122_3506438455834666537_n

Mer bomullstråd som tvinnes av maskiner. Effektivt og spennende!

16939004_428972634161037_2266878032780447311_n

Det jobber overraskende mange menn i tekstilindustrien også. Her et bilde av oppmåling av tekstiler.

16997955_428972644161036_2935203445901655484_n

Dette bildet er fra en leverandør H&M bruker. Tekstilen du ser han har på fanget skal bli en shorts i høstkolleksjonen. 

17021699_428972684161032_7276802416691594597_n

Mennene du ser på bildet syr på ermer på skjortene til en H&M kolleksjon. Alle har veldig konkrete oppgaver og sømmer å sy. 17103568_428972724161028_6628278993644786438_n

Mannen på bildet jobber med i H&M India. Har forteller om hvordan H&M jobber med levelønn «living wage».

17022164_426806547710979_3804870723286258205_n

Hinduismen er kjempeviktig for mange indere. Derfor er det naturlig med et rom for bønn og ettertanke i fabrikkene.

17098464_428972640827703_4883438572501255187_n

Mennene på bildet jobber videre med shortsene til H&M.

17021437_426806407710993_8870079383210097901_n

Her får du en smugtitt på sko som skal i butikk til Eurosko. Ponny er et av merkene som skofabrikken vi besøkte produserer.

17021645_426806377710996_2266698737614667646_n

Det å lage en sko krever enormt mye tid, perfeksjon og håndarbeid. Vi nordmenn burde bruke skoene vi kjøper mer større respekt og verdighet enn hva vi gjør i dag.

Tekstilbransjen er en stor og kompleks bransje, som har mange interesser og mål. Det viktigste for en bedrift er å sikre bedriftens eksistens – eller mer direkte formulert at de tjener penger. Bærekraft, samfunnsansvar og anstendighet er noe som flere bedrifter har vært opptatt av lenge, og som andre bedrifter satser mer tungt på det i disse dager. Ikea er en ledene aktør for bærekraft og samfunnsansvar.

Flere bedrifter jobber med dannelse av fagforeninger. Dette er et viktig arbeid med mål om å gi arbeidere en større stemme på arbeidsplassen og i det nasjonale rom. Men, det er et vanskelig arbeid. Dette fordi flere land i det globale Sør tillater ikke eller jobber litt i mot dannelsen av fagforeninger. Et eksempel på dette er Kina. Dette gjør at fagforeningsfokuset i Kina ofte ikke når opp og at diskusjonene på arbeidsplassene eller hos myndigheter ofte ikke handler om fagforeningsdannelser, men bekjempelse av dem. Flere bedrifter som operer i Norge jobber mye med å påvirke myndigheter og styresmakter til å snu og bidra til en større dannelse av fagforeninger. Med sin enorme ekspansjon og kapasitet, som H&M og Ikea har, er de viktige aktører til samarbeid og sosial dialog for å skape fagforeninger eller etablere grupper som jobber med rettigheter på arbeidsplassen. Dette er et spesielt viktig arbeid i årene som kommer.

Mange arbeidere har ikke helseforsikring eller annen forsikring som dekker skade dersom det skulle skje ulykke på arbeidsplassen. Med et helseforsikringprogram kalt ESI, kan flere indiske fabrikker betale en mindre sum til myndighetene i India per ansatt for at myndighetene i India skal bidra med ESI-helseforsinkring til arbeidere på fabrikken. Dette gjør at ansatte vil kunne ved ulykke eller skade dra til sykehus, legevakt eller doktor å bli behandlet for skade. Dette er et initiativ for å kunne få dyktige arbeidere, som har lang erfaring til fabrikkene for å skape en effektiv og smart produksjon. Jo sunnere og friskere arbeidere er – jo bedre resultat og penger tjent!

Levelønn og minstelønn er også et hett tema i den globale tekstilbransje. I India har hver region ulike definisjoner på hva som er minstelønn. Derfor er det ingen nasjonal minstelønn i landet. En av minstelønnene jeg ble kjent med var mye brukt er 8000-9000 rupies i måneden. Dette tilsvarer ca 1200 kroner i måneden. Sett i den norske konteksten er dette et lite beløp sammenliknet med våre inntektsnivåer, men for en inder, kanskje da spesielt på landsbygda, speiler lønningen også indiske utgifter og levekostnader. Dette betyr at du vil ikke kunne forstå tekstilbransjen og global handel om du tar utgangspunkt i norske vaner eller vestlige måter å gjøre ting på. Her er det viktig at man ser de ulike landene i sin egen kontekst og virkelighet, slik at det ikke danner rom for feiloppfatninger, misforståelser og fordommer. Mange bedrifter har interesse av å jobbe opp minstelønnen. Med den makten som mange store internasjonale konsern og bedrifter har, har  de muligheten til å kunne påvirke myndigheter til å jobbe for å øke minstelønningen. Dette er et komplekst spørsmål og er vanskelig å finne en løsning på. Hvilke utfall vil for eksempel en økt minstelønn føre for den økende arbeidsledigheten i India? Vil fabrikker måtte suspendere flere ansatte og dermed øke den nasjonale arbeidsledigheten landet sårt ikke trenger?

Kompetanse og kapasitetsbyggingsenter, slik som vist på bildet over, er viktige aktører for å bidra til utvikling på arbeidsplassen og fabrikken i det globale Sør. Personlig er jeg også veldig opptatt av utdanning. I tekstilbransjen snakker vi gjerne om videre- og etterutdanninger. På Welspun fabrikken så tilbyr de ansatte som de ser er dyktige og flinke på jobb muligheten til videreutdanning til å bli inspektører, maskinoperatører og assistenter. Dette betyr også økt lønninger og mer innflytelse på arbeidsplassen. Utdanningsmuligheter er noe som i mange av den litt eldre generasjons oppvekst vært en mangelvare. Med en satsning på utdanning og kursing av ansatte i fabrikk og leverandører fører det til mer dyktige og effektive arbeidere, som også bidrar til produkter av bedre kvalitet og mer penger!

I India er kvinneandelen som jobber satt til 30%. Det vil si at 70% av kvinnene ikke er sysselsatt. En sosial norm i India handler om at kvinner skal være hjemme og yte familien tjenester. Og hvis vi ser tilbake til Norge for ikke mer en 50 år siden, ser vi akkurat sammen situasjon. Flere store bedrifter og organisasjoner jobber i India i dag med å styrke kvinners stemme og rolle i det indiske samfunnet. Dette er et utfordrende arbeid, da selv mange av de velstående familier vil ha kvinner hjemme, i og med det blir sett på som et privilege å kunne la kvinnen slippe arbeidsmarkedet. Spesielt kan vi også så forskjeller ut i fra i hvilket region du bor i, da det er flere kvinner i arbeid i sør-India enn i nord-India. Dette henger tett sammen med de kulturelle og sosiale forskjellene mellom sør og nord, hvor kanskje både religion og tradisjon står sterke i det nordlige India. Da jeg kom til India ble jeg overrasket over hvor mange menn som jobber i tekstilindustrien, spesielt som syere og makkere. Likevel er tekstilindustrien for mange kvinner også deres første betalte arbeidsplass. Dette gjør også tekstilindustrien til en viktig aktør for likestillingsarbeidet i det globale Sør.

En utfordring for tekstilbransjen for framtida er den økende «jobless growth»-tanken. Dette handler om at maskiner og roboter kan overta menneskelig kraft og håndarbeid. Med tanke på den økende arbeidsledigheten og behov for jobbskapende tiltak i det globale Sør, så er dette dårlig nytt. Samtidig så jobber motehus og bedrifter for å skape arbeidsplasser for morgendagen. Hvordan kan vi bruke andre ressurser til å lage klær eller hvilke resirkuleringstiltak kan startes for å få til den sirkulære økonomien som bedrifter vil oppnå. Her ligger det utfordringer for framtidens grundere og tekstilansatte. Flere bedrifter har også økonomiske støtteprogram og priser for å hente kompetanse og ideer fra sivilsamfunnet. En ide som kom opp i fjor var at man kan smelte sammen appelsinskall å omdanne det til materiale for utvinning av tråder til bruk i tekstiler. Dette er et viktig arbeid som kan gjøre tekstilindustrien enda mer bærekraftig og samfunnsansvarlig.

 

Håvard N. Rensvold

Tidligere juniorrådgiver for kultur og kommunikasjon

2 thoughts on “Dette gjør H&M, Cubus, Princess, Eurosko og Ikea i India for å bedre tekstilindustrien”

  1. Hei Håvard!
    Så interessant artikkel! Fine innsikter under denne turen, og setter spesielt pris på hvordan du forklarer det kontekstuelle i India (jeg har selv jobbet i sør-India). Det er så sant- man må streve mot de høye målene og ambisjonene, men for å komme dit må det man gjør ha effekt i en lokal setting. Som du sier her og forklarer- den er ofte veldig forskjellig fra den i Norge ifht kultur, religion, kjønnsroller, etc. og alt dette vil ha en innvirkning på vår virksomhet. Jeg synes også særlig at det du skriver om å ha respekt for det som blir laget er et veldig godt poeng, og muligheten i bærekraftsutviklingen. Jeg har lest et estimat som sier at det i første omgang innebærer 100.000 nye jobber. Så mer bærekraftige produksjonsmåter og materialer- dette er helt klart veien å gå!
    Takk som delte!
    Vennlig hilsen, Luisa

  2. Hei Håvard!
    Så interessant artikkel! Fine innsikter under denne turen, og setter spesielt pris på hvordan du forklarer det kontekstuelle i India (jeg har selv jobbet i sør-India). Det er så sant- man må streve mot de høye målene og ambisjonene, men for å komme dit må det man gjør ha effekt i en lokal setting. Som du sier her og forklarer- den er ofte veldig forskjellig fra den i Norge ifht kultur, religion, kjønnsroller, etc. og alt dette vil ha en innvirkning på vår virksomhet. Jeg synes også særlig at det du skriver om å ha respekt for det som blir laget er et veldig godt poeng, og muligheten i bærekraftsutviklingen. Jeg har lest et estimat som sier at det i første omgang innebærer 100.000 nye jobber. Så mer bærekraftige produksjonsmåter og materialer- dette er helt klart veien å gå!
    Takk som delte!
    Vennlig hilsen, Luisa, Bærekraftsansvarlig H&M Norge

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *