Utdanning i krise

Har du hørt om Boko Haram? Siden 2009 har den ekstremistiske gruppa, hvis navn betyr «vestlig utdanning er forbudt», utført en rekke terrorhandlinger for å stoppe barn fra å gå på skolen. Hundrevis av skolejenter er bortført, 600 lærere og 300 barn er blitt drept, og 1200 skoler er blitt ruinert. De fleste barn som er bosatt i området rundt Tjadsjøen der gruppa herjer, har ikke tilgang på skole. De har blitt fratatt en av sine grunnleggende rettigheter.

I tillegg er området nå rammet av tørke. 17 millioner barn og voksne lever derfor i en uforutsigbar verden, uvitende om fremtiden deres. Norge har bidratt til økt politisk oppmerksomhet, og konkrete tiltak for utdanning i krise og konfliktområder. Nå vil vi i URO gi økt oppmerksomhet blant unge!

Barn i området rundt Tsjadsjøen er fratatt sin mulighet for utvikling. De har blitt fratatt sin mulighet til å utvikle seg selv, landet og familien sin. Utdanning er et av de viktigste verktøyene for å bekjempe fattigdom. Et barns utdanning kan åpne mange dører, som har en stor betydning for barnet og landet. Utdanning blir sett på som en fredsnøkkel, et håp. Barna i områdene rundt Tsjadsjøen blir definert som den tapte generasjonen. Om barna er den tapte generasjonen, hvordan vil det gå med landet deres i fremtiden da?

Heldigvis er ikke dette noe som blir oversett, og Norge er et av landene som har gjort en iherdig innsats for å gjøre situasjonen bedre. Mer enn 8 prosent av Norges humanitære bistand går til utdanning. Norge har i tillegg ledet arbeidet med en erklæring som skal sikre utdanning for barn i konfliktområder, sammen med en rekke andre land og sivilsamfunnsorganisasjoner. Plan International Norge ledet en debatt 26. april, der de diskuterte mulighetene de har for å hjelpe barn i kriser. Nå må unge engasjere seg.

En generasjon uten utdanning, gir ikke håp for utviklingen i et land. Barn i kriser har behov for utdanning, slik at de kan få kunnskapen foreldrene deres mistet. Kunnskapssvikten kan ikke fortsette i generasjoner, vi må sette en stopper for denne utdanningskrisen nå. Norge sin regjering samt sivilsamfunnsorganisasjoner gjør en iherdig innsats, det kan du og! Ta et titt på Plan og regjeringen sine nettsider om du ønsker mer informasjon. Vi i URO har et ønske om mer engasjement blant unge. Jo flere vi er som roper høyt om denne krisen, jo mer blir vi hørt. DU kan bidra! Send en snap til «plannorge», der du skriver hva du unner alle barn, med #SkoleForAlle «Jeg unner alle barn….. #SkoleForAlle». Vi samler alle snappene og overleverer dem til utenriksminister Børge Brende. Sammen legger vi press på norske myndigheter og krever MER, BEDRE og TRYGG skole for alle barn.

 

Vis ditt engasjement!

Mina Brennhovd,

Juniorrådgiver for utdanning i URO, Plan International Norges ungdomsgruppe

 

Bilderesultat for utdanning i kriser

Møt Raymond – reflektert realist med store drømmer.

Raymond er 25 år, og var nesten ferdig med videregående før han måtte dra fra Burundi. Han kom til leiren i 2015, og har etter det byttet leir en gang.

 

 

 

 

ray 1
Her demonstrerer Raymond hvor stolt han er over landet sitt med et ring av det burundiske flagget.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Raymond liker å bruke frititden sin på fotball, og favoritt laget hans er det lokale laget fra leiren, som har et spesielt heia rop.

 

 

 

 

 

Utdanning har vært viktig for Raymond, og har tatt han til dit han er idag, og er veldig takknemlig for å ha nesten fulført videregående, men selvsagt vil han gjøre seg unna med videregående. Raymond er vedlig glad i språk som Engelsk og mener uten det så kunne han ikke ha kommunisert med oss.

 

 

 

 

 

Utdanning er viktig, og har hjulpet meg å kommunisere med andre, i tillegg hjulpet meg kraftig.

ray2
Han sier at han er glad for å ha møtt likesinnede ungdommer.

 

 

 

 

 

 

Jeg ønsker å bli som Anna, en kamera mann/dame.

ray 3
Raymond ser fram til en verden med muligheter.

 

Før ville Raymond bli president, men realist som han er så tenker han på situasjonen han er i nå, men forsatt vil han være en viktig person som kan hjelpe familien hans, og sammfunnet og ikke minst verden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Møt Odreille – karrierebevisst, og glad i å synge.

Odreille er 20 år og har bestått videregående, men hun har aldri fått vitnemål på det. Hun kom til leiren i 2016, og første inntrykket hennes til leiren var at hun så muligheter ved ungdomsentret.

Odreille liker veldig godt  å synge, og hun har et talent!

 

 

 

odreille 1
Odreille ser udanning som en utvei.

 

Jeg synes utdanning er veldig viktig, og ønsker mer uniform klær på skolen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

odreille 4
Odreille ønsker å studere videre, men har ikke mulighet til det på grunn av mangel på diplom.

 

 

Utdanning er veldig viktig for henne, og fransk var favoritt faget når hun studerte. I fremtiden vil hun gjerne følge opp drømmen med å bli sykepleier

odreille 5
Odreille tenker om 10 år så er hun en vellyket forretningsdame.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Møt unge, dyktige og engasjerte Janvier!

Janvier er 18 år og går ikke på skolen, grunnen til dette er at pensum er på fransk, et språk som han ikke kan. Han har veldig lyst til å forsette på skolen, men med mindre han får muligheten til å lære seg fransk, eller at pensum blir tilpasset til en av de tre språkene han er dyktige på.

 

Education is the key to sucsess, and a better life.

Janvier har Malala som sitt forbilde.
Janvier har Malala som sitt forbilde.

han ble født  i leiren han bor i nå, men av ….. hendelser så måtte han og familien dra til malawi der han studerte helt til han måtte tilbake der han hadde startet, og har dermed aldri besøkt hjemmelandet hans burundi.

Janvier har et stort engasjement for menneskerettighetene.
Janvier har et stort engasjement for menneskerettighetene.

Til tross for mangel på utdanning, har Janvier et håp om å få gjort noe stort.

 

Et av forbildene mine er Malala, hun har kjempet for de riktige sakene, jentenes rett til å få utdanning, og selvom han ikke studerer selv så vil han gjøre det samme som idolen hans.

Janvier får ikke utdanning siden han ikke kan språket de underviser på.
Janvier får ikke utdanning siden han ikke kan språket de underviser på.

Møt Delaya – glad i språk og basket

Delaya er 22 år, og har bodd i en burundisk flyktningleir i ett år. Hun rakk å fullføre grunnskolen før hun forlot Burundi, men hun ønsker å ta høyere utdanning slik at hun kan bli sykepleier.

 

2017-04-19
Delaya tenker ofte på høyere utdanning.

 

 

 

 

Jeg ønsker å fullføre utdannelsen min, og å begynne på universitet i Tanzania.

 

 

 

 

 

 

 

Delaya kan snakke fire språk: engelsk, swahili, fransk og hennes morsmål fra burundi.

På fritiden liker hun å spille basket.

2017-04-19 (1)
Delaya driver med frivillig ungdomsarbeid i leiren. 

 

 

 

Min største drøm er å leve et lykkelig liv

 

 

 

 

 

Delaya ønsker ikke å reise tilbake til Burundi, men å fortsette livet sitt i Tanzania.

2017-04-19 (2)
Delaya synes utdanning er veldig viktig.

Vi er i Tanzania!

Denne våren handler kampanjen til URO om utdanning i kriser. Med så mange barn og unge på flukt i verden i dag blir utdanning som regel nedprioritert. Dette ønsker vi i URO å gjøre noe med! Utdanning er for mange veien til et bedre liv. Det blir lettere å få seg jobb, de blir opplært i hygiene og hvordan de bedre kan unngå sykdom, de har et fast sted å gå hver dag slik at dagene blir mer meningsfylte, og de får venner. De positive sidene ved utdanning er endeløse, og denne våren ønsker vi å rette fokus mot akkurat dette!

 

2017-04-18 (1)
Dar Es Salaam om natten.

 

tanzania tur
Utsikten fra flyvinduet.

I Tanzania skal vi (Jayjay og Anna) besøke to ulike flyktningleirer som Plan International jobber i, Nduta og Mtendeli. Flyktningene fra leirene kommer i fra Burundi, og flykter i fra politisk urolighet.

I løpet av uka skal vi besøke en ungdomsgruppe i Mtendeli som driver med politisk påvirkningsarbeid, og besøke noen skoler. I løpet av uka skal vi snakke med ulik ungdom om hvordan livet er i leiren, og om hvorfor de mener at utdanning er viktig.

2017-04-18 (2)
Vi kjørte 12 timer i buss for å komme frem til leiren.

Hver dag skal vi derfor legge ut et portrettintervju av en ungdom på bloggen. Følg med videre denne uken, og bli kjent med ungdommen i leirene.

Skolering av barn på flukt

Du har sikkert tenkt på hvordan man skal utdanne barn som er utsatt for katastrofer som sender dem på flukt. Hvordan skal de holde seg oppegående på klassiske skolefag? Matematikk f.eks, krever repetisjon. Pugging. Men hva er det å pugge hvis du ikke har noe å lære hos noen?

Tiltak, som å grunnlegge en midlertidig skole i flyktningeleirer, krever tid, penger og arbeid. Noe organisasjoner som bistår med frivillighetsarbeid må begrense. Organisasjonene må prioritere ettersom hvem som trenger utdanningen mest. Da bruker de som regel elle-melle eller hvilken av leirene som har flest bosatte. Flere barn, større oppslutning for dem. Vinn-vinn. Men ikke for alle.

Det er jo flere barn der ute. Flere barn som trenger hjelp med skolering, utdanning og «generell kompetanse» som kommer til å egne dem i livene deres fremover. Disse er enten i mindre organiserte flyktningeleirer eller så lever de som nomader i deres eget hjemland på jakt etter en plass der de er trygg, men også, naturligvis, en plass der de kan sove med tak over hodet.

Ikke ta velferden i Norge for gitt. Den kom ikke gratis. Vi har nå klart å grunnlegge en stabil, velfungerende stat med mange goder å godte på, hvor blant annet gratis skole er inkludert. Hvis noen skal hjelpe, hvorfor ikke vi?

Petter Hov Jacobsen, URO

INTERVJU MED GEMTILLE

Gemtille er atten år gammel. Hun har bodd i Kiziba flyktningleir så lenge hun kan huske. En leir med kongolesiske flyktninger plassert høyt oppe i fjellene, langt unna annen sivilisasjon. Hun forteller om livet i leiren, både på godt og vondt. – Livet i leiren er ikke lett. Ofte er det som alt går på «repeat». Dagene føles veldig like, forteller hun.

Dagene til Gemtille består stort sett av å stå opp tidlig hver morgen for å gå på skolen. Der får hun vært litt sammen med vennene sine, men hun velger heller å vende fokuset mot studiene i skoletiden. Når skolen er ferdig drar hun hjem og begynner på husarbeidet. Rydde, vaske, passe småsøsken og lage mat. Noen dager i uka må hun ta turen ut av leiren for å finne ved. Da går hun langt og bærer tungt. Ofte er hun ikke hjemme før sent på kvelden. – Når jeg skal utenfor leiren for å finne ved føler jeg meg ofte veldig utrygg. Det blir mørkt før vi kommer tilbake, derfor prøver jeg alltid finne noen å gå sammen med, forteller Gemtille. Slik er stort sett dagene hennes. Selv om det kan virke meningsløst til tider, føler hun at skolen hjelper henne langt på vei. – Jeg liker å gå på skolen. Der føler jeg at lærerne tar oss på alvor og virkelig ønsker at vi skal lære noe. Kvaliteten på undervisningen er også veldig bra, selv om vi mangler en del utstyr som bøker, skrivebøker og kart.

Det er ikke bare på skolen at ting mangler. I leiren generelt er det flere ting som ikke er på plass, noe som gjør hverdagen svært utfordrende for ungdommen. I en periode var det nesten umulig å få tak i sanitetsprodukter for jenter. Gemtille selv gikk i tre måneder uten tilgang til slike produkter, noe som gikk ut over hverdagen hennes. – Jeg unngikk å dra på skolen i de aktuelle ukene. Det var rett og slett umulig. Mensen er et stort problem for jenter i leiren, meddeler hun. Hverdagen hennes preges ofte av at behovene hennes ikke blir møtt slik de burde. Hun forteller om jevnaldrende jenter som må gå så langt som å prostituere seg for å få tak i ting som mangler i leiren. – Det er vondt å se de jentene på skolen, jeg skulle virkelig ønske forholdene ikke var slik.

Gemtille har et stort engasjement for unge i leiren. Med både skole og husarbeid er det ikke mye tid til fritid, men om hun skulle finne et ledig øyeblikk bruker hun det på å delta i de organiserte ungdomsaktivitetene leiren tilbyr. Tidligere spilte hun basket på et lag med både gutter og jenter, men for kort tid siden brakk hun armen på banen. Etter dette har hun tatt det litt rolig, og holder seg nå til en klubb hvor hun lærer tradisjonell dans. – Jeg elsker å danse, så jeg trives veldig godt i denne klubben. Ikke bare fordi vi lærer dans, men fordi det er en fin sosial aktivitet også, smiler hun. Igjen må hun meddele at det også til aktivitetene mangler en del utstyr. De mangler ordentlige sko, spilleskjorter og baller. –Det er veldig dumt, for det begrenser hvor mange som får benytte seg av aktivitetene.

Det Gemtille liker best med aktivitetene er at de i tillegg til å være både morsomme og sosiale, er det også der ungdom få være med på å utgjøre en forskjell i leiren. Gjennom de forskjellige klubbene lærer ungdommer om rettighetene sine. –I danseklubben lærer vi om seksuelt- og kjønnsbasert vold. Vi lærer hvordan vi skal unngå overgrep og beskytte oss selv. Vi lærer også hvordan vi skal håndtere en situasjon hvor andre har blitt utsatt for overgrep. Klubben hjelper oss til å stå opp for oss selv, og å bygge opp selvtillit.

-Min drøm er å hjelpe ungdommer i leiren. Jeg vil fungere som en mentor for andre, en man kan komme til om man trenger hjelp eller har problemer. Ingen skal falle utenfor på min vakt, sier hun og ler.

Vedta Min lov!

planminlov

Ved å vedta Min lov sier du nei til vold mot jenter i skolen og forplikter deg til å forsvare jenters rettighter. Samtidig støtter du et krav om at alle land må håndheve lovene som forbyr vold i skolen!

 

62 millioner jenter går ikke på skolen. Vold mot jenter er en viktig årsak til at de faktisk ikke fullfører utdanningen. Ofte velger foreldrene å ta dem ut av skolen, enten for å beskytte mot nye overgrep eller fordi det krenker familiens ære. Ved å bekjempe vold mot jenter sikrer vi jenters skolegang her i verden.

Ofte er det medelever, lærere og voksne i nærmiljøet som utfører overgrepet, og volden skjer både på skolen og på vei til og fra skolen. I mange samfunn blir jenter sett på som mindre verdt enn gutter, derfor er det flere jenter enn gutter som opplever overgrep. Fattigdom og mangel på straffereaksjoner er også andre viktige årsaker til de høye tallene.

Med årets jenteaksjon vil vi i Plan og URO vise frem omfanget av vold mot jenter i skolen. For å vise at vi er flere som forsvarer jentene enn de som utsetter dem for vold, ønsker vi å mobilisere minst 337 000 mennesker til å vedta Min lov hver eneste dag frem til FNs jentedag 11. oktober. Det blir et sterkt signal til politikerne verden over om behovet for handling.

Plan har derfor laget en konkurranse for å få flere til å vedta Min lov. Slik deltar du i konkurransen:

1. Vedta MIN LOVwww.minlov.no (ikke før 20. september)
2. Last opp en kort film på Instagram (maks 15 sekunder) der du:
• Introduserer deg selv (eks: ”Jeg heter Kim”)
• Forteller at du har vedtatt MIN LOV
• Utfordrer tre andre til å gjøre det samme (eks: ”Jeg utfordrer X, Y, Z til å vedta MIN LOV og bli med på #PlanChallenge”)
3. Gi utfordringen til tre venner ved å tagge dem. HUSK å bruke hashtag‪ #‎mylawshoutout‬ og #PlanChallenge
4. Følg med på Facebook-gruppen PlanUngdom. Der annonserer vi vinnere hver dag.

Konkurranseregler:
• Hver dag trekkes fire deltagere ut som får et PlanUngdom Jenteaksjonsnett
• Konkurransen varer fra 21. september -11. oktober 2015
• Konkurransen er for alle mellom 13-19 år

Vedta Min lov her : http://minlov.no/ 

 

Eline Heidisdatter Lorentzen

Juniorrådgiver for Helse

Skolestart

Nå i disse dager er det mange som har fått vite hvilken skole de skal gå på til høsten. Enten om du starter på videregående for første gang, eller du endelig kom inn på biologi studiene du har drømt så lenge. Spennende er det uansett.

Men bare tenk over det, i Norge har vi faktisk rett til videregående skole. Uansett så vil du komme inn på et av dine tre valg når du starer på vgs, alt er virkelig lagt til rette for deg. Men det er ikke jo ikke slik at vi i Norge er alene om retten til utdanning, det er faktisk en menneskerett.Retten til utdanning er anerkjent og gjort tydelig for hele verden gjennom både konvensjoner og erklæringer. Skulle man ikke da tro det var enkelt for alle å gå på skole? Svaret er dessverre nei.

Visste du at i Kampala, Uganda, så har du rett på utdanning og er skolepliktige. Den eneste haken; de må betale skolepenger. Samtidig i resten av verden er det 121 millioner barn som vokser opp uten mulighet for å gå på skole.

Heldigvis er det på bedringens vei, og bare i 2013 utdannet plan 55000 lærere. Jeg håper og tror at en dag vil vi skaffe utdanning til alle verdens barn!