Dear St. Valentine

Valentines day, ingen dag er bedre enn denne dagen!

Alle husker Theas bryllup fra året 2014. Barnebruden Thea på 12 år skulle bli tvangsgiftet med Geir på 37år. Bryllupsdatoen var 11.oktober. Theas bryllup skulle bli Norges første barnebryllup. Heldigvis ble barnebryllupet stoppet i siste øyeblikk av Shorna fra Pakistan, som gikk frem og ba Thea si nei. Fortsett å lese Dear St. Valentine

Nyttårforsetter for 2016

Til tross for at vi går mot slutten av januar vil jeg gjerne dele mine nyttårsforsetter med dere. Bedre sent enn aldri.

Det er lett å bli påvirket av alt stresset og kaoset vi omgir oss med i hverdagen. Nordmenn har en tendens til å fokusere veldig mye på jobb, trening og kosthold. Jeg kan selv kjenne meg igjen i nyttårsforsettet om å spise sunnere og trene mer, men i år tenkte jeg å fokusere på noe annet.

Verden koker. Ikke bare på grunn av klimaendringene, men også på grunn av de sosiale forholdene i verden i dag. Flyktningkrisen har utviklet seg til å bli en av de største humanitære krisene verden noensinne har sett. Mennesker flykter fra hjemmene sine fordi landsbyene deres er ofre for ekstreme naturkatastrofer. Havet stiger og mange frykter for hjemmene sine i fremtiden. 836 millioner mennesker lever i dag i ekstrem fattigdom (FN.no, desember 2015).

Problemene er mange og kan virke veldig overveldende. Det betyr likevel ikke at vi har noen rett til å ignorer dem. De eksisterer enten vi ønsker det eller ikke, og før eller siden blir vi nødt til å innse det og begynne å handle. La 2016 bli det året hvor vi gjør nettopp det.

Det er lett å tenke at JEG som et enkelt individ ikke kan gjøre noe for å stoppe verden problemer. JEG som et individ har verken makt eller påvirkningskraft sterk nok til å kunne endre en hel verden i krise. Det er nettopp denne tanken som gjør at vi ikke har sett større forbedringer i verden så langt. Hvis alle tenker at man er maktesløse i mot en hel stor verden vil det resultere i at hele verdens befolkning blir maktesløse. Vi som en befolkning må ha tro på oss selv og ha tro på at vi kan utrette mirakler hvis vi bare står på og kjemper for det vi mener er riktig og viktig i samfunnet i dag. For nettopp DU som individ kan utrette mirakler om du bare klarer å tro på deg selv og stole på at det du ønsker å kommunisere er viktig nok.

I Norge har vi unike muligheter til å engasjere oss. Vi har ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og en fri presse som man kan kontakte om det er noe man har på hjertet og ønsker å formidle. Dette må vi utnytte. Vi er utrolig heldige som har lover og regler som gir oss disse rettighetene. Det er derfor meningsløst å ikke bruke dem på noe positivt som kan hjelpe de som ikke har det.
Mahatma Gandhi sa en gang «Be the change you want to see in the world». Det ønsker jeg å være.

 

La 2016 bli det året hvor du engasjerer deg for å gjøre verden til et bedre sted for alle.

La 2016 bli det året hvor du tror på deg selv og tror på at dine meninger er viktige.

La 2016 bli det året hvor problemene i verden reduseres og samholdet på tvers av kulturer forsterkes.

 

DU kan utrette mirakler. DU er viktig. Verden venter.

Demonstasjon utenfor Stortinget 04.11.2015. FOTO: GRØTT, VEGARD WIVESTAD / NTB SCANPIX
Demonstasjon utenfor Stortinget 04.11.2015.
FOTO: GRØTT, VEGARD WIVESTAD / NTB SCANPIX

Jeg kommer fra URO, Plan International Norge

God kveld alle sammen! Forrige fredag så hadde Amanda, ei i klassen, og meg et arrangement på skolen. For på skolen så har vi noe som heter Service and Action, hvor elevene må gjøre noe frivillig for samfunnet. Det er mange elever som sliter med å finne noe å gjøre, derfor inviterte vi forskjellige organisasjoner til å informere om hva elevene kan gjøre for den organisasjonen. Jeg representerte derfor Plan International Norge og URO. 

Jeg fortalte da om hva Plan er og gjør som organisasjon. Verdiene til Plan og barnsrettigheter var også en stor del av presentasjonen. Det som er sikkert og vist det er at jeg er 100% mer komfortabel med å snakke om URO på engelsk enn Plan. 🙂

Det var kjempe interessant å høre på andre organisasjoner prate også og hvis du lurer på hvordan du kan hjelpe Plan, enten bli fadder, innsamlingsaksjon eller fadderaksjon så kan du sende oss en melding på Facebook eller sende oss en mail. 🙂

 Plan_Logo_480x292

Eline Heidisdatter Lorentzen

Juniorrådgiver for Helse

The Convention on the Rights of the Child

«Because EVERY CHILD in the world has one thing in common. THEIR RIGHTS.»

Godt nyttår! Bedre seint enn aldri 🙂

Jeg går på den Internasjonale skolen i Kristiansand og idag så har jeg vært i 2. klassen og pratet litt om Menneskerettigheter og Barnekonvensjonen. Det gikk på engelsk og det var en setning som de syntes var vanskelig, og det var: The Convention on the Rights of the Child. For vanligvis så sier vi bare Child Rights og når jeg fortalte det ordentlige ordet så ble det plutselig så mye prat. De skjønte ikke hvorfor noe så enkelt og simpelt måtte ha et så langt og vanskelig ord.

Det fikk meg til å tenke. Ja, barnsrettigheter er egentlig veldig enkle. Hadde vært land klart å følge de så hadde alle barn gått på skole, både gutter og jenter. Vi hadde heller ikke hatt barneekteskap eller barn i fattigdom.

Jeg fortalte dem om Klagemekanismen. Vi brukte lang tid til å faktisk skjønne hva er egentlig Klagemekanismen? Når de skjønte det, så fikk jeg mange hender i været. «Har Norge ratifisert Klagemekanismen?» Nei, svarer jeg og før jeg får forklart hvorfor så kommer det flere hender opp. «Hvorfor har ikke Norge skrevet under??» «Har noen andre land skrevet under?» «Hvor mange land har signert og hvilke?» Det var mange spørsmål jeg ikke kunne svaret på. Hvorfor Norge ikke har ratifisert Klagemekanismen kan egentlig bare politikerne svare på, men jeg prøvde. Hvem som har signert, det husket jeg ikke og i hvert fall ikke hvilke land.

Kilde: http://www.childrightsconnect.org/about-us/

Jeg fikk testet mine grenser idag. Jeg brukte all min kunnskap om Menneskerettigheter og Barnekonvensjonen og er veldig imponert over disse andre klassingene som klarte å følge med. De var aktive under hele timen og stilte kjempemange kloke spørsmål. Håper jeg får komme igjen!

 

Eline Heidisdatter Lorentzen

Juniorrådgiver for Helse

BECAUSE I AM A GIRL

For noen år siden var Tysklands generalsekretær i Plan International i Afrika. Der så hun en jente som jobbet i åkeren. Jenta var i 10 års alderen og generalsekretæren spurte jenta hvorfor hun ikke var på skolen. Jenta svarte generalsekretæren dette «because I am a girl». Etter dette ble prosjektet (kampanjen) hetende «Because I am a girl».

Jeg også bare en jente som vil at alle jenter skal ha rett på utdanning. Jeg heter Selma Reinhart og kommer fra Oslo. Jeg er en jente på 15 år som har muligheter mange jenter ellers i verden bare kan drømme om å få. Jeg går på skolen, jeg får utdanning, jeg spiller teater, jeg spiller fotball, jeg får lov til å si, mene og tro det jeg vil, jeg får lov til å gå ut uten å måtte skjule ansiktet mitt, jeg får lov til å bli kjæreste og senere gifte meg med den jeg vil uansett kjønn og seksuell legning.

Mange mennesker i verden tar det for gitt å ha ytringsfrihet, mens mange mennesker knapt kan drømme om å få det. Jeg er privilegert som bor i Norge. Jeg har mulighet til å sette fokus på de som ikke har det like bra som meg, og det var akkurat derfor valgte jeg å melde meg inn i URO. FORDI jeg er en jente! FORDI jeg ønsker å gjøre en forskjell. Jeg synes det er viktig at alle mennesker vet at man kan gjøre en forskjell, uansett hvor stor eller liten den er. Jeg vil engasjere og påvirke andre mennesker.

«Vær tro mot de små tingene. Det er i dem styrken ligger» (Mor Teresa) Vis at du bryr deg!

Mine forventninger til URO er å få mer kunnskap, nye utfordringer, og sist men ikke minst ser jeg frem til å bli kjent med de andre juniorrådgiverne som både kjemper  for det samme som engasjerer meg og andre ting. Det som er viktig er at vi har et felles mål: å gjøre en forskjell sammen!

Litt om meg, Aisha

Hei!

Jeg er en av de heldige som har fått muligheten til å bli med i URO. Jeg heter Aisha Aziz, er 17 år gammel og kommer fra Oslo. Jeg studerer realfag ved Bjørnholt videregående skole. På fritiden deltar jeg i et program kalt Selma aspirantkurs. I tillegg er jeg ambassadør for skolen min, hvor vi har jobbet tett med Amnesty. Jeg liker også å lese, spille basket og være med venner.

Jeg har fra en tidlig alder vært engasjert i menneskerettigheter, og andre temaer som opptar meg i hverdagen. Jeg søkte URO fordi jeg vil bidra med det jeg kan, få mer kunnskap og delta mer aktivt i samfunnet. Jeg interesserer meg spesielt i jenters rett til utdanning og selvbestemmelse over eget liv. I tillegg er jeg opptatt av at alle skal ha det bra, og ha like mange muligheter uavhengig av kjønn eller hvor i verden man befinner seg.

Jeg brenner også for saker om klima, bistand og fattigdom. Det er viktig å tenke på vår fremtidige generasjon, og ikke la egoismen ta overhånd. Jeg hater alt av urettferdighet, og synes at alle burde bli behandlet bra.

Jeg ser frem til et lærerikt, morsomt og spennende år i URO. Jeg gleder meg også til å bli kjent med resten av gjengen. Dette blir spennende!

 

Litt om meg, Erle

Jeg heter Erle Harsvik og er en av de nye juniorrådgiverne i URO. Jeg er 13 år gammel og bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min Leah. Byen vi bor i heter Kristiansund og er en liten kystby i Møre og Romsdal. Jeg går i 8.klasse på Atlanten ungdomsskole.

På fritiden min danser jeg, står på slalom og jobber med skolearbeidet. Jeg liker også å være med venner og familien min.

Jeg engasjerer meg for at alle skal ha de grunnleggende rettighetene som skal til for å overleve og lykkes i livet: gode vann og sanitærforhold, mat, skolegang og beskyttelse. Jeg syns det er trist at så mange dør rundt i verden, i hvert fall når de dør av ting som lett kunne ha blitt unngått med den rette hjelpen og midler. En annen ting jeg syns er veldig viktig er at jenter skal ha de samme rettighetene som gutter, uansett hva det gjelder. Jeg håper jeg kan være med å hjelpe både URO og Plan med å gi disse rettighetene til alle, spesielt barn.

Med denne viktige jobben skal jeg prøve å bidra til at folk i andre land, som ikke har det så bra, får et bedre liv og en tryggere hverdag. Noe annet jeg syns vi bør ta mer hensyn til er å ta vare på naturen, og ikke forurense så mye. Det er tross alt denne jorden etterkommerne våre skal leve på, og hvis vi alle står på litt, eller mye, vet jeg at vi kan gjøre den til et bedre sted!

Forhåpningene mine for dette året er å lære nye, viktige ting og oppleve mye spennende!
Jeg gleder meg til å bli kjent med alle i URO, og bidra i alt det viktige arbeidet de gjør.

 

 

 

 

 

 

 

 

– Erle

Hei!!

Hei kjære leser!

La meg få presentere meg selv. Jeg heter Petter Hov Jacobsen og er fra en liten kommune i Nordland kalt Sortland.
Med interesse for politikk, utdanning og barns rettigheter følte jeg, da jeg mottok jobbannonsen, at jeg passet ganske bra til denne jobben.

Jeg spiller fotball på fritiden. Jeg er leder for det kommunale ungdomsrådet her på Sortland og jeg er nylig blitt utnevnt til nestleder i Ungdommens fylkesråd (UFR om du vil).
Med disse aktivitetene på fritida konkluderer jeg oftest med at det for få timer i døgnet. Misforstå meg rett, jeg er god til å disponere tiden min. Derfor skal ikke noe av dette komme i veien for URO.

Jeg nevnte at jeg interesserer meg i barns rettigheter. Det innebærer at jeg ønsker at alle skal føle seg trygg. Utdanning er en veldig viktig rettighet, men jeg mener at ingen kunne benyttet seg av den hvis de ikke føler seg trygg. Både mentalt og fysisk. Jeg mener; Hvem kunne lært noe på skolen hvis de ikke føler seg trygg der de vokser opp? Dette opptar meg enormt.

Håper du likte denne lille presentasjonen!
Petter

 

_HEG0423-Edit

Litt om meg, Julie.

Hei, mitt navn er Julie Staff-Iversen Eikeland. Jeg er 15 år gammel og går i 10. Klasse på Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg. Jeg er en person som bryr meg veldig, og det verste jeg vet er urettferdighet og diskriminering. På fritiden trener jeg, er med venner, gjør lekser, og ja, litt forskjellig egentlig. Jeg er veldig engasjert og er bla. med i Tønsberg Ungdomsråd og sitter i fylkesstyret i elevorganisasjonen i Vestfold.

Jeg interesserer meg spesielt i jenter og kvinners rettigheter, der mennesker har det dårlig har nemlig kvinner det verst, og dette til tross for at vi lever i 2016. Det synes jeg at er for dårlig. Det og at alle skal ha muligheten til utdanning er mine hjertesaker. Utdanning er jo utrolig viktig. Og veldig mange i Norge tar det for gitt. Men slik er det ikke for mange. Det antas at 59 millioner(!) barn i barneskolealder i verden i dag som ikke får skolegang. Og et flertall av disse er jenter.

Mine forventninger til å bli med i URO er et spennende, morsomt og lærerikt år hvor jeg vil lære mer om internasjonale kriser og om barns rettigheter og forhold i andre land. Forhåpentlig vis vil jeg også få brukt kunnskapen og erfaringene jeg får fra URO til å gjøre verden til et liiitt bedre sted.

Klem Julie

Leon heter jeg

Hei, mitt navn er Leon Bafondoko. Jeg er 17 år og bor i Trondheim. Jeg interesserer meg for historie, trives best på ski og spiller badminton når det er varmt og grønt ute. Da jeg var 13 år begynte jeg for fult å engasjere meg i dagens, og fortidens og andres samfunn. Mitt engasjement er for at flere mennesker skal få muligheten til å bli den de ønsker å være og få et trygt og verdig liv.

Jeg er en av de nye juniorrådgiverne i URO, og min hjertesak er de aller svakeste og sårbare barna skal bli hørt. Jeg ønsker å tale deres talerør og stemme. Mitt ønske er at ingen barn skal oppleve å være barnearbeider, barnesoldat eller gatebarn. Jeg brenner for at barn skal få være barn, ingen barn skal oppleve å miste sin barndom fordi samfunnet ikke griper inn og tar ansvar.

Om ikke jeg klarer å gi flere mennesker et trygt og verdig liv, vet jeg at jeg klarer å gi mennesker en bedre hverdag. Alle har mulighet til å gi mennesker rundt seg en bedre hverdag. Det gjør jeg hver dag. Det er ikke så mye som skal til for å glede noen. Min oppskrift er langt ifra avansert. Jeg sprer glede igjennom å være hyggelig, en dose humor og masse smil.

Vi har startet i ett nytt år 2016. Mitt år i URO ønsker jeg skal være et år der jeg lærer mye om barns rettigheter, samfunnet og internasjonale konflikter.
Neste år når vi går inn i 2017 og ser tilbake på året 2016 i URO, har jeg et ønske og et håp om å se på dette året som et år der vi har lært, påvirket samfunnet og har utfordret og stilt utfordrende spørsmål til samfunnet. For det er dette som er viktig for meg, å lære, påvirke og utfordre.
Jeg har valgt å engasjere meg, fordi jeg mener verden er et urettferdig sted. Vår verden blir ikke rettferdig med mindre noen av oss velger å engasjere oss. Jeg ønsker å være den forandringen som jeg ønsker å se i samfunnet.