God helse for alle!

I dag, 7. april, er det verdensdag for helse. Helse er en utrolig viktig faktor i livet vårt, både psykisk og fysisk helse er avgjørende for at vi skal ha det bra. I Norge har vi flere helsetilbud og muligheter til å få hjelp, det kan derfor noen ganger være lett å ta helse for gitt, men nå er det ikke slik at alle land er like heldige.

Tema for helsedagen 2018 er “Universal health coverage: everyone, everywhere”. I år er det 70 år siden WHO (verdens helseorganisasjon) ble stiftet. For å markere dagen handler det om universell helsedekning. WHO jobber for å passe på slik at verdenslederne holder løftene de gav da de i 2015 ble enige om FN´s bærekraftsmål. Det de ble enige om var at alle mennesker, uansett hvor, har rett til viktige helsetjenester.

Visste du at minst halvparten av verdens befolkning mangler full dekning av viktige helsetjenester? Ikke nok med det så er minst 100 millioner mennesker presset inn i ekstrem fattigdom fordi de må betale for disse helsetjenestene. Det kan ikke fortsette slik. Derfor må vi jobbe for at alle skal få tilgang til de helsetjenestene de trenger, uten å møte på økonomiske vanskeligheter.

Helsetjenester for alle er utrolig viktig, alle skal ha mulighet til å få de vaksinene de trenger, lokal hjelp i nærheten uavhengig av hvor de bor og flere ressurssterke sykehus. Med nok hjelp og økonomisk støtte fra andre land er dette oppnåelig. Jeg unner ALLE god helse, så la oss gjøre det vi kan for å få det til!

Vann skal være tilgjengelig for alle

Har du noen gang kommet hjem etter en varm dag du er sliten og tørst, for så oppdager du at det ikke er noe vann hjemme?  NEPPE!

Jeg har tatt vann som en selvfølge hele livet. Samtidig mangler 2,1 milliarder mennesker tilgang på rent drikkevann, ifølge tall fra FN i 2018. Det er de svakeste i samfunnet det går mest utover.

Vann er det mest grunnleggende for utvikling

Utvikling krever vann. Vann er forutsetningen for alt liv. Tilgang på rent vann har store ringvirkninger på utviklingen i et samfunn. Rent vann hever helse og utdanning, dermed økes livskvaliteten for barn som er syke og mister skoletilgangen. Mangel på vann gjør slik at mange barn må bruke flere timer på å hente vann til familien. Dette gjør naturligvis at muligheten for utdanning forsvinner. FNs mål er at innen 2030 skal alle mennesker ha tilgang på rent vann, skal vi greie det må vi ta «action»!  Rent vann er også essensielt for å nå de andre bærekraftsmålene. Uten, er det både fare for konflikter, hungersnød og økt ulikhet.

To tredjedeler av alt våtlandskap har forsvunnet siden 1900 og dermed har vi ødelagt mange økosystemer. Det er bare å rette blikket mot millionbyen Cape Town i Sør-Afrika for å se hvilke resultater vannmangel kan få. Byen er nesten tom for vann, fordi vannkildene tørker ut etter mange år med lite regn og rask befolkningsvekst. Vi vet hva konsekvensene er, nå må det skje forbedringer.

Verdens vanndag 

I dag, den 22. mars, er det verdens vanndag. Denne dagen er en viktig markering for et stort problem i verdenssamfunnet som det må settes søkelys mot. Verdens vanndag ble vedtatt etter FNs klima og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992. Årets tema for verdens vanndag er «the answer is in the nature». Vi kan øke tilgangen på rent vann, ved å redde naturen. Tiltak som må gjennomføres er planting av skoger og restaurering av våtlandskap. Dette vil være med på å skape balanse i naturens syklus.

Dessverre skjer ikke dette bare av seg selv. Vi kan ikke bare sitte stille og håpe på det beste. For at vi skal kunne nå bærekraftsmålene, må vi handle nå! Heldigvis er målene innenfor en realistisk rekkevidde. Vi kan klare det. Vi må klare det. Milliarder av mennesker er avhengig av det.

Vær med å støtt 

Vi i URO ønsker å spre informasjon og sikre barns rettigheter. Vi ønsker en sikker verden og en bærekraftig utvikling for de kommende generasjoner. Men uten tilgang på rent vann hemmer vi utviklingen. Mange organisasjoner gjør en iherdig innsats, deriblant Plan, for å sikre gode levevilkår. Vi har alle et globalt ansvar. Vi må ikke være likegyldige til dette problemet, selv om vi selv har tilgang på rent vann.

 

Alle tall er hentet fra FN: https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Verdens-vanndag

3 millioner jenter risikerer å bli utsatt for torturinngrep

”Jeg hadde ingen anelse om hva som skulle skje. Bare å se stedet gjør at jeg føler frykten jeg opplevde på nytt. Jeg har aldri snakket om det med vennene mine, ikke engang moren min”. Dette er ikke mine ord, men Bintou fra Mali sine. Hennes historie er ikke helt som historiene til andre fjortenåringer jeg kjenner; da hun var åtte år gammel, ble hun utsatt for kvinnelig kjønnslemlestelse.

Ifølge verdens helseorganisasjon har minst 200 millioner jenter og     kvinner blitt utsatt for kjønnslemlestelse. 1. mars er FNs internasjonale dag mot all diskriminering. Dagen har blant annet som mål å belyse de omfattende og alvorlige problemene omskjæring av jenter skaper. Ved omskjæring fjernes og skades deler av det kvinnelige underlivet med kniver eller barberblader, uten noen medisinsk grunn. Det finnes ingen helsefordeler ved kjønnslemlestelse, kun store smerter og fare for komplikasjoner og alvorlige helseproblemer i fremtiden; i verste fall kan det føre til død.

Jenter over hele verden rammes, som oftest helt fra spedbarnsalderen til 15 års-alderen. Mange som blir utsatt for overgrepet sitter ikke bare igjen med helseproblemer, men med psykologiske problemer og vonde minner. Bintou er blant disse jentene: ”Jeg ble fortalt at omskjæring ville gjøre meg klok og fruktbar, men det var så smertefullt at jeg har aldri lyst til å tenke på det igjen”.

Kvinnelig kjønnslemlestelse er et eksempel på ekstrem kjønnsdiskriminering, og et klart brudd på jenters rettigheter. Ifølge FN bryter det jenters rett til sikkerhet, helse og fysisk integritet, i tillegg til deres rett til frihet fra tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Ikke minst fratar det jenter retten til å bestemme over egen kropp og ta egne avgjørelser om sin seksuelle helse.

Omskjæring av jenter er en tradisjon med dype røtter i kultur og religion som mange nå prøver å bryte med. Plan International jobber med lokalsamfunn, foreldre og lokale myndigheter for å spre informasjon og endre holdninger og atferd. Dette arbeidet handler også om å gjøre jenter bevisste på sine rettigheter og gi dem makt, slik de kan ta egne valg. Et slikt fokus har også som mål å forhindre at kvinnelig omskjæring fortsetter å ramme fremtidige generasjoner. Her er Bintou bestemt: ”Dette er ikke noe jeg ønsker for min egen datter”.

Årlig risikerer tre millioner jenter å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Norge har også et ansvar; vi må vise nulltoleranse og øke bevissthet om konsekvensene av kjønnslemlestelse, for å forhindre at flere jenter blir rammet. I følge bærekraftsmål 5.3 skal verden avskaffe all skadelig praksis, inkludert kvinnelig omskjæring, innen 2030. Det er derfor så utrolig viktig at vi markerer denne dagen, viser solidaritet med jenter som Bintou og sier at nok er nok.

 

Kamilla Engebretsen (15 år), Juniorrådgiver for seksuelle og reproduktive rettigheter (SRHR)

Verdens radiodag

I dag, den 13. februar, er det verdens radiodag. Radioen er et av de viktigste mediene for å nå ut til flest mulig personer på kortest mulig tid, ifølge Rune Arcander, som er assisterende generalsekretær i FN. Det sies også at rundt 75 prosent av husholdninger i utviklingsland har tilgang til radio, og at radioen dermed når ut til ekstremt mange mennesker.

Radioen kan gi informasjon om hva som skjer i et land og rundt om i verden. Dersom det oppstår ekstremvær eller konflikter, kan man bli rask informert gjennom radioen og være forberedt. Radioen kan dermed redde mange liv.

Radioen er også et viktig verktøy for ytringsfriheten. Alle mennesker må få lov til å utrykke seg og si sine egne meninger. Spesielt viktig er unges stemmer. Vi har kanskje ikke levd like lenge som de voksne og har kanskje ikke like mange erfaringer, men det betyr ikke at vi ikke kan ha bra ideer og meninger. Vi må få lov til å bidra i samfunnet – det skal jo tross alt bli vårt til slutt.

Et eksempel på ungdommer som bruker radio og musikk til å nå ut er ungdommene i Studio Timbuktu. Studio Timbuktu er et musikkstudio i slummen i Dakar, Senegal. Bak studioet står Plan og rapperen Timbuktu fra Sverige. Han har lenge vært engasjert i barns rettigheter, og opprettet i 2012 dette Studio Timbuktu.
I Senegal er over halvparten av innbyggerne under 18 år, og det vanskelig å bidra i samfunnet som ungdom.

På Studio Timbuktu lærer barna å skrive egne raplåter og lage musikk. Gjennom musikken får de mulighet til å lære om egne rettigheter, utrykke egne meninger, og  nå ut med sine budskap. Og det er veldig viktig.

Derfor har ungdommer fra ulike land nå gått sammen og lagd en skrivekonkurranse. Den heter #passthemic og arrangeres av Studio Timbuktu i Senegal og Plans ungdomsgrupper i Norge, Sverige og Finland. Målet er at ungdom i alle disse landene skal bidra med egne raptekster om unges rettigheter og hva dette betyr for dem.

Én vinnerlåt fra hvert land spilles inn av Studio Timbuktu og mikses sammen til en låt som viser hvor sterkt unges deltakelse og ytringsfrihet knytter ungdom på tvers av landegrenser.

Vil du kanskje bli med i konkurransen? Send ditt bidrag til ungdom@plan-norge.no! Hvis den er veldig bra, kan det være at du vinner konkurransen!

Så jeg utfordrer alle som leser denne bloggen på verdens radiodag til å delta på #passthemic konkurransen. Sammen, beat for beat og låt for låt, vil vi bidra til å øke oppmerksomheten om barn og unges rettigheter og muligheter til å uttrykke egne meninger.

Les mer om konkurransen her: https://www.facebook.com/events/1967911959891204/

Lykke til!


Malin Knutsen Hundsnes, 13 år – juniorrådgiver for unges deltakelse og ytringsfrihet

Den fantastiske ungdommen

Verden over skjer det store ting vi knapt hører noe om. En kraft hos en helt spesiell gruppe mennesker som praktisk talt flytter fjell og gjør det umulige mulig. Jeg snakker ikke om store selskaper eller verdens mektigste kvinner og menn. Jeg snakker selvfølgelig om oss – ungdommen.

I dag er det den internasjonale ungdomsdagen. Det er en dag for å hylle ungdom og sette lys på ungdoms engasjement verden over. Du vet det kanskje ikke, men aldri i menneskehetens historie har det vært flere ungdommer i verden enn det det er i dag. Det har heller aldri har det vært så populært å engasjere seg som akkurat nå, tross i at ungdomsengasjement ikke er et nytt fenomen. I århundrer er det unge som har drevet verden framover, og ting som datidens rebelske ungdommer kjempet for, er ting vi i dag tar for gitt. Vi ser altså at selv om verdenen vi vokser opp i stort sett styres av voksne, så har vi mer makt og påvirkningskraft enn mange vet og tror. Det er jo tross alt vi som er klodens framtid!

Heldigvis er det både populært og mulig å engasjere seg som ungdom i dagens Norge. Overalt finner du ungdomsgrupper som engasjerer seg for ulike ting og på ulikt nivå. Du finner oss i kommunestyrene, i organisasjoner, i fotballag, på skolene – ja, til og med kanskje på Stortinget etter høstens valg!

URO, ungdommens rettighetsorgan, jobber for barn og unges rettigheter i utviklingsland og er Plan International Norges ungdomsgruppe. I URO kommuniserer og samarbeider vi stadig med andre engasjerte, svært dyktige og imponerende ungdommer fra hele verden. Rundt om i verden er ungdom i front for å sikre utdanning for alle, skape lover som forbyr barneekteskap og forske fram gode teknologiske løsninger på global oppvarming.

Nettopp på grunn av den enorme innsatsen, engasjementet og resultatene, krever vi tilbake å bli inkludert og at det tilrettelegges for at ungdom verden over får tilgang på makten og mulighetene vi trenger for å påvirke verden i riktig retning.

Men, har det egentlig noe å si om vi engasjerer oss som unge? Blir det ikke greit slik de voksne gjør det? Det kan sammenliknes med når du skal kle på deg om morgenen før du drar på skolen. Du vil ikke at foreldrene dine skal bestemme hva du skal ha på deg fordi det er du som skal ha på klærne og det er din «framtid» det gjelder. Tenk hvor slitsomt det hadde blitt hvis vi om 30 år må rette opp og endre alt, bare fordi vi lot dagens voksne som bestemte alt. Vi må fortsette å engasjere oss nå og forme framtiden slik vi vil ha den!

Derfor skal vi både i dag og i framtiden jobbe for at du og alle skal få kjenne på hvor viktige vi er. Det skal ikke skje i det skjulte. Vi skal rope høyt og gjøre det kjent at ungdoms deltakelse er nøkkelen for å nå både bærekraftsmålene og våre lokale interesser. Vi har gjort det før, og vi er langt ifra ferdige.

Gratulerer med ungdomsdagen!

-Lisa Marie Austad
image

Når snakket du sist om HIV?

 

I går var det 1. desember. En dag mange barn og voksne har gledet seg lenge til: starten på en måned fylt med julestemning og feiringer, moro og samhold. Det mange ikke vet er at 1. desember også markerer noe annet: det er også verdens HIV-og AIDS-dag.

HIV (humant immunsviktvirus), er et virus som forårsaker blant annet AIDS. Viruset angriper immunsystemet slik at kroppen ikke har noe forsvar mot infeksjoner. De fleste som får HIV utvikler AIDS hvis de ikke får behandling.

Forskning og nye medisiner for HIV og AIDS har kommet en lang vei de siste tiårene. Antall personer som smittes med HIV og AIDS hvert år har minsket med 38 prosent fra 2001 til 2014. Likevel lever hele 36.7 millioner mennesker med HIV, og flesteparten av dem bor i Afrika, sør for Sahara. Tre fjerdedeler av alle som har dødd av HIV siden 1986 har vært afrikanere, grunnen er at færre har tilgang til medisiner der enn i andre deler av verden. HIV/AIDS-epidemien gjør at fattige land, særlig de i sørlige Afrika, blir hengende enda mer etter i den økonomiske utviklingen i forhold til rikere deler av verden. De siste årene har mange jobbet hardt for å skaffe medisiner til disse landene.

Mennesker som lever med HIV og AIDS møter mange utfordringer i hverdagen, noen eksempler er feber, muskel-og leddsmerter og utslett. HIV smitter vanligvis med seksuell kontakt, men kan også smitte gjennom blod og fra mor til barn. I 2015 levde 1.8 millioner barn med HIV.

Det finnes ingen medisin eller vaksine som kan kurere HIV, men flere HIV-positive lever lange liv med medisiner som styrker immunforsvaret. Å snakke om HIV og AIDS er ikke alltid lett for de smittet av det. Flere føler at det er et tabu-belagt tema, og er redde for reaksjonene de kan få fra folk hvis de er åpne om viruset og sykdommen. En myte flere tror på et at man kan bli smittet bare ved å å røre eller klemme en person med viruset. Det fins også flere som tror at nesten alle HIV-positive er homofile. Fordommer som disse gjør det vanskelig for mennesker som lever med HIV å være åpne om egen HIV-status. Jeg syns det er utrolig urettferdig at mennesker ser ned på andre og dømmer dem for noe de ikke kan gjøre noe med. 1. desember er en solidaritetsdag for alle berørt av HIV og AIDS i verden.

hiv2

Walter Heidkamph skriver at han ble nektet å delta på et kurs i personlig utvikling, KUN FORDI HAN HADDE HIV. Jeg tror det er dette mange HIV-positive frykter skal skje hvis de er åpne om sykdommen. De frykter å bli diskriminert, og de frykter at venner og naboer skal begynne å ta avstand fra dem.

Jeg mener ikke det å ha HIV skal være noe å skamme seg over, det kan jo tross alt skje med oss alle? Heldigvis for Walter var han modig nok til å kjempe for seg selv, og samtidig for alle andre med HIV som har opplevd å bli undertrykt; han anmeldte kursholderen for diskriminering. Konsekvensen ble en rettssak, og kursholderen ble dømt.

Motet og åpenheten han viser er noe jeg mener er viktig for å bryte tausheten rundt HIV og AIDS, og stoppe urettferdige holdninger. Ved å snakke om sykdommen, og legge vekt på den er vi ikke bare med på å anerkjenne at viruset finnes, vi hjelper også andre med å få medisin og med å leve lengre og bedre liv.

«Vi trenger Verdens AIDS-dag 1. desember slik at vi sammen, i solidaritet, kan fortsette arbeidet, ikke bare mot HIV, men også mot stigmatisering, diskriminering, dårlig politisk lederskap, sexisme, rasisme og homofobi.» –Walter Heidkamph.

Det er gjennom oss forandringen skjer. I det lille skjer det store.

Erle Harsvik (14),
Juniorrådgiver for vold mot barn


Kilder:

Fakta om hiv


https://helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer/hiv-og-aids/symptomer-og-forlop
http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-AIDS-dag
http://www.avert.org/global-hiv-and-aids-statistics
https://www.gaysir.no/artikkel.cshtml?CID=13313

Verdens dag mot barnearbeid

  1. Juni er verdens dag mot barnearbeid. Dette er en internasjonal dag ment for å sette fokus på barnearbeid. Dette er en fantastisk idé og vil forhåpentligvis på en eller annen måte være med på å frigjøre barna fra barnearbeidet. Problemet er at for øyeblikket er jeg, for å være helt ærlig, ikke sikker på hva vi kan gjøre med problemet. 168 millioner av verdens barn er barnearbeidere. Dette vil si at 168 millioner barn lever et liv hvor de må arbeide. Det hindrer dem fra å gå på skole og leke. Med andre ord, 168 millioner barn i verden, får ikke være barn.

 

Jeg vil skrive et innlegg som vil gjøre folk bevisste og minne dem om det store problemet vi står ovenfor. Minne dem om alle barna. Men, som sagt er dette vanskelig fordi jeg ikke har en løsning. Jeg vet ikke hva vi skal eller kan gjøre med dette ufattelige problemet. Men, plutselig slo det meg. Hva gjør vi når vi ikke har svaret på noe? Vi googler!

 

Bilde fra FN

 

Jeg skrev derfor inn i søkefeltet: ”hvordan stanse barnearbeid”. Over 4000 resultater kom opp og jeg tenkte at her et sted løsningen ligge. Og tror du ikke jeg fikk et svar? Det første som kom opp var regjeringens hjemmeside hvor Hilde Frafjord Johnsons tale fra 1998 sier at vi må bidra ”som myndigheter og organisasjoner til et samlet internasjonalt press og konkrete tiltak for å oppnå nettopp dette: Barn som setter seg på skolebenken fremfor å tvinges til ødeleggende arbeid.”

 

Det er dette som er løsningen, barn må på skolen. Eneste måten å få barna ut av den onde sirkelen ved at de må jobbe for å forsørge seg selv og familie, er å gi dem skolegang. Bare slik kan de komme seg ut av elendigheten og videre unngå at deres barn noensinne havner i den. Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort. Selv om Google kan gi oss svaret på det meste, kan den ikke hjelpe oss med å løse problemer, i alle fall ikke slike, for øyeblikket.

 

Det Hilde Johnson sa i 1998, er like sant nå som da. Løsningen på problemet er et samlet internasjonalt press fra myndigheter og organisasjoner for å få barn på skolebenken. Dette kan vi oppnå ved at vi, mannen/kvinnen i gata igjen legger press på organisasjonene og myndighetene.

 

Løsningen er altså ifølge Google, Johnsen og meg selv press. Legg press, fra alle kanter, på de som godtar barnearbeid, på de som godtar at barna ikke får gå på skole. Legg press på de som frastjeler barna deres rett til å være barn.

 

 

Sunniva Nerbøberg, Junior rådgiver innen barnearbeid, URO-Plan Norge

 

 

 

Nasjonaldagen

Is, sang, russekort, brus. Små gleder på en ellers stor dag. Barn som drar nytte av foreldrenes løse lommebok. Akkurat denne dagen er det greit.

I dag er det fire dager siden den 202. nasjonaldagen ble feiret i Norge. Nordmenn mest ikledd skjerf, kombinert med bunader og dress, sang, hold taler og spredde generell glede. Kulden og et tynt lag med snø la seg over deler av landet og innbyggerne klagde. Enormt. Nyhets-kanaler og andre plattformer ble oversvømt av klagende nordmenn. «Kaldeste nasjonaldagen på lenge.» «Kom Mai du skjønne milde. Jaja…» Nordmenn idag er forvent. Vi legger bare ikke merke til det fordi alle er helt lik. Vi reagerer på samme måte alle sammen. Mange vil kanskje nekte for det, men alle klager uansett.

Jeg var på byen og feiret 17. Mai med en vennegjeng denne dagen. Vi var naturligvis oppgitt over snølaget som lå som et pledd over den asfalterte veien, men jeg bor i Nord-Norge så mange av dere vil sikkert påstå at vi bare måtte leve med det. Jeg sier at jeg klaget. Ganske mye. Gang på gang. I det jeg plutselig hørte en liten jentestemme si; Åhh jeg vil så veldig gjerne ha en sandwich (Sandwich-isen altså). Moren ristet på hodet og sa det var for kaldt for en is. Hun hadde naturligvis rett, men det tok ikke jenta lett på. Hun begynte å gråte. På en eller annen måte mente hun at moren hadde ødelagt dagen hennes uten å si noe fornærmende. Det var bare rett og slett for kaldt for en is. Det var da jeg skjønte det. Vi er forvent. I det jeg fikk denne lille åpenbaringen, som sikkert mange av dere har tenkt på en eller annen gang, tenkte jeg at det kunne ikke være noen bedre plass å skrive om dette enn her.

Nå begynner nemlig leksjonen.
Vi i Norge er oppvokst i et slikt miljø. Alt blir servert på et sølvfat. Vi blir oppfostret i et miljø som sier at det ikke er noe galt i å grine etter en is. Jeg har forståelse for at en 8-åring så veldig gjerne ville ha denne sandwichen, men alt jeg ber om er at dere tenker på at det er noen barn der ute som vil ha den mer. Mye mer. Spesielt de som er på flukt.

Petter H. Jacobsen, JR Vann og sanitær

Internasjonale malaria dagen!

 

Først og fremst, gratulerer med den internasjonale malaria dagen! Dager som dette er ekstremt viktig for å sette fokus på viktige temaer. Malaria er en sykdom som kan behandles, men som allikevel rammer så mange og som er et stort problem. Men hva er egentlig malaria?

Malaria skyldes en parasitt om overføres vi mygg. Det er en sykdom som både kan forebygges og behandles, likevel dør et barn under 5 år hvert minutt av Malaria.

I dag er mennesker på flukt et aktuelt og alvorlig tema, men det som ofte blir fokusert på i første omgang er så sikre flyktninger et sted og bo, klær og mat. Men så snart de har fått bosatt seg oppstår nye problemer, og bo i telt i flere uker eller måneder er ikke godt for helsa, og den er også ekstremt viktig å ta vare på.

Når disse menneskene måtte flykte, hadde de nok begrenset med tid. Hva hadde du tatt med deg hvis du måtte flykte? Første prioritet hadde nok vært personlige gjenstander som står deg nær, og det er lett og tenke hadde det vært meg så hadde jeg vært lur angående hva jeg tok med meg. Så står man plutselig i situasjonen og da er det nok lett å glemme myggnetting eller andre slike gjenstander.

Heldigvis er Malaria en sykdom som lett kan oppdages og behandles!

Hvordan kan vi forebygge Malaria?

Den mest effektive metoden for å forebygge malaria, er å sove under myggnetting. Det minsker sjansen betraktelig. Dessverre er ikke det å sove under myggnetting nok, og det er vel så viktig å drive informasjonsarbeid om symptomer man skal se etter for å være tidlig ute med behandling.

Plan deler derfor ut myggnetting i flyktningleirer, for å sikre at menneske har en ting mindre og bekymre seg for, og kan holde seg friske.

Foto: Plan Norge

201401-SSN-30

-Vilde Handeland

Verdens vanndag

Du står opp tidlig på morgen og går inn på kjøkkenet, tar deg et glass fra skapet og åpner springen og venter til at vannet skal renne. Men i dag kommer ikke vannet. Du henter skittentøyet og legger det i vaskemaskinen, men hvordan kan den vaske klær når den ikke har vann. Du bestemmer deg for å lage te før skolen, men nei det går jo heller ikke fordi du har ikke vann. Og slik kommer flere og flere begrensninger.

Men heldigvis er det ikke slik for oss. De fleste av oss har ubegrenset tilgang til vann i Norge, men slik er det ikke for nesten en millard mennesker i verden i dag.

Tilgang til rent vann er en stor utfordring i mange områder. Mennesker i fattige områder har spesielt dårlig med tilgang til rent vann og dette har mange konsekvenser, både for et enkelt mennske, men også for et større samfunn. Et av hoveskonsekvense er at flere sykdommer smittes gjennom skittent vann. I følge verdens helseorganisasjon fører det til at to millioner mennesker mister livet på grunn av diaré hvert eneste år.

Enda en konsekvens er at barn, spesielt jenter må reise veldig langt for å hente vann ,i følge FN er den gjennomsnittlige avstanden for å hente vann 6 kilometer. Dette kan ta store deler av dagen deres. Disse barna for da selvfølgelig ikke gått på skole. Tilgang til rent vann går da direkte ut over deres utdanning som igjen går ut over familien og hele samfunnet rundt dem

Det er vikitg å rette oppmerksomheten mot de 780 millioner av mennsker som ikke har tilgang til rent vann hver eneste dag, ikke kun på verdens vanndag. Vi er nødt til å ha dette høyt på dagsorden, helt til alle har tilgang til rent drikkevann, et grunnleggende menneskerett.

Maria Qureshi
Juniorrådgiver for vann og sanitær