Kategoriarkiv: Klima

Naturkatastrofer rammer de som har minst hardest

Man føler kanskje at man ikke rekker å sette seg inn i en naturkatastrofe før det blir meldt om en ny én. En flom her og et jordskjelv der, etterfulgt av ene orkanen etter den andre. Det kan virke som hvert nytt tilfelle av ekstremvær er kraftigere enn det forrige, og dette er jo på mange måter realiteten. For om vi ikke begrenser våre klimautslipp, fører dette til at vi i framtida kommer til å oppleve mer og mer ekstremvær. Og urettferdig nok, blir de som allerede har minst og som omtrent ikke slipper ut klimagasser, hardest rammet av i-landenes vanvittige klimagassutslipp.

Monsterorkanen Irma har de siste døgnene herjet over Karibia og har nå satt kursen mot Florida. Irma, som lenge var rangert til kategori 5, er den sterkeste orkanen som noensinne har blitt målt i Atlanterhavet. Den har så langt vært nådeløs på sin ferd gjennom Det karibiske hav. Ikke bare har ekstremværet jevnet flere øyer med jorden og dermed ruinert mange tusen hjem, men orkanen har også krevd uskyldige liv. Så langt er 14 mennesker bekreftet omkommet, og dødstallene er ventetå stige.

Irma er kun ett eksempel på ekstremvær som er verre enn noen gang, for i den siste tida har vi sett flere eksempler på slike fryktelige naturkatastrofer. I august ble USA, og særlig Texas, hardt rammet av orkanen Harvey. I følge lokale myndigheter i Texas tok orkanen livet av minst 60 mennesker, melder nyhetsbyrået AP. Og senest fredag morgen ble det meldt om et kraftig jordskjelv utenfor Mexico. Jordskjelvet hadde en styrke på 8,1 på Richterskalaen, og 50 millioner mennesker ble berørt av skjelvet.

Ved slike typer katastrofer blir som regel de mest fattige landene hardest rammet, ikke nødvendigvis fordi uværet herjet verst nettopp der, men fordi landet i utgangspunktet er dårlig rustet. I etterkant har de også minst ressurser til å bygge opp igjen samfunnet. Noen naturkatastrofer, spesielt ekstremvær, skyldes i dag blant annet klimaendringer. Det er jo utrolig urettferdig at land som egentlig ikke bidrar til økte klimaendringer, er de som blir mest utsatt for virkningen av dem. Et eksempel på dette er Filipinene som gjentatte ganger blir utsatt for tyfoner og ekstremvær, selv om de slipper ut svært få klimagasser. For om alle hadde levd som filippinerne hadde vi bare trengt 0,6 jordkloder, i kontrast til Norge som trenger 2,7 jordkloder.

Jeg mener det ikke er rett at de som allerede har minst, må bøte for konsekvensene av vårt forbruk og våre utslipp. Om vi ikke reagere nå, vil vi, ungdommer, og fremtidens generasjoner ende opp med å levei en hverdag preget av hyppigere og mye kraftigere naturkatastrofer. Vi må sammen stå opp for en rettferdig og klimavennlig politikk. Det er tross alt vår felles framtid som står på spill!key-west-81664_960_720

Lina Fonstad

Juniorrådgiver for konflikt og katastrofe, URO

«To do nothing, you have to do something» – Paris, dag 2

Heisann!

Etter en hektisk reisedag igår, har vi endelig kommet litt i rutinene. Gårsdagen brukte vi på reising og å bli såvidt kjent med de andre ungdomsdeltagerene. I dag startet dagen tidlig med avreise til COY11, ungdommens klimatoppmøte. Der har vi vært til nå og vi har møtt flere engasjerte mennesker, vært på workshops, planlagt vår egen workshop og blitt inspirert til det videre arbeidet vårt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På bildet ser du meg og Karoline, og Björn og Carolin fra PlanAction i Tyskland!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi skrev på hvert vår silkebånd hva vi aldri ville la klimaendringene ta fra oss. Da skrev vi familie, hjem og håp.

Blant annet hørte vi på grunnleggeren av organisasjonen «Seasheppards». Han fortalte oss blant annet at for å lage én hamburger, trenger man 600 liter vann. Det satt ting i perspektiv og åpnet øynene til meg og Karoline.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På konferansen hang det veldig mye kunst rundt i hele bygget. Begge ble veldig satt ut av dette sitatet, for det er jo helt sant.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er Marinel, fra Filippinene, Karoline og Carolin.

Nå sitter vi på en kafé i Belleville og planlegger morgendagen. Da skal vi fortelle om kampanjen vår og arbeidet rundt den.

Håper alle får en flott dag videre!

Anna Tangen Eide

Juniorrådgiver for utdanning

Norge i 2100

I medier i dag er det mye snakk om klima. Og det er bra, for det er et viktig tema som er veldig relevant for oss nå. Dette er noe som påvirker oss alle, og som mest sannsynlig vil påvirke vår fremtid. Det som kanskje ikke er like mye i fokus, er hvordan det vil påvirke oss her oppe i nord, så jeg tenkte å dele en artikkel som tar for seg klima i Norge 2100.

I artikkelen står det blant annet:

«En av de viktigste konsekvensene for Norge av de globale klimaendringene vil være høyere temperaturer med mer ekstremnedbør – og det vil ramme hele landet, er konklusjonen»

Du kan lese mer om det HER

-Vilde

TA VARE PÅ DET BIOLOGISKE MANGFOLDET

Mangfoldet i naturen er nesten grenseløst. I dag vet vi om over 1,75 millioner arter, verden over. Det er mer arter enn mennesker i Estland. Selv om vi allerede vet om så mange arter, kan det endelige tallet være mer enn ti ganger så høyt. Det biologiske mangfoldet gir oss alt fra mat og vann til medisiner og er også med på å bryte ned avfallsstoffer.  Vi må sette pris på naturen, verne om den og gavene vi får fra den. For mangfoldet av arter er helt essensielt for alle som bor på jorda.

729x

I 1993 trådde det i kraft en konvensjon for å bevare det biologiske mangfoldet på jorda. Konvensjonen tar for seg både enkeltarter og naturtyper, og den fokuserer på at vi må bruke jorda og dens ressurser på en bærekraftig måte. For dessverre er det slik at over 100 av jordas arter forsvinner hver eneste dag. Det kan være fordi arten mister levestedet sitt, at den ikke har tilgang på de ressursene den trenger for å overleve eller forandringer i klimaet der arten lever.

Clearing forest on a drained peat swap near Sembuluh for a palm oil plantation. Central Kalimantan, Indonesia.

Livsviktige medisiner, løsningen på kreftgåten og mye annet ligger mest sannsynlig gjemt en eller annen plass på jorda. Dessverre risikerer vi å miste disse. Flere av ressursene vi har fått, fant vi ved en tilfeldighet og det kan skje igjen. Dette må og kan vi gjøre noe med!

Anna Tangen Eide

Juniorrådgiver for Utdanning

 

Ønsker du videre lesning? Besøk disse sidene!

http://www.miljostatus.no/Konvensjonen-om-biologisk-mangfold/

http://www.miljolare.no/tema/planterogdyr/artikler/jordas-rikdom.php

Get to know us!

Hi! My name is Anna Tangen Eide and I am 17 years old. I live in Sandnes, a city that is placed in the western part of Norway. I am taking my second year in general studies at Sandnes Videregående Skole. I am not sure what I want to study later, but I would like to take a year in the Norwegian Armed Forces after finishing school. In my free time, I am engaged in the Norwegian Labour Party, Arbeiderpartiet, and their youth party, AUF. I am also in PLAN International Norway’s youth group, URO, and am representing URO in PLAN International Norway’s board. In URO, I am a youth advisor for education.

I got really passionate about the climate changes this summer, after getting the climate responsible post in AUF in Rogaland. Climate change is one of our greatest challenges, and also shows how unfair the world can be. I think that it is important that we work across national borders and reach an ambitious outcome during and after COY11 and COP21 .

To help to tackle the climate changes, I use the public transport. I also try to inform and engage others to become more environmentally friendly. At COP21 and COY11 I hope to learn a lot, meet encouraging and other engaged people and be a part of the change.

My hope for the future is that we take an international responsibility for the world and treat it in a more sustainable way. I hope we can be less dependent of the petroleum, gas and coal industry and invest in renewable industry.

03

My name is Karoline Petronella Ulfsdatter Schau, I am 16 years old and I come from Norway.
 I go in first grade at  a high school in Oslo, and I am currently working as an actor in a Norwegian TV-series.
 In my free time I am reading, playing guitar, singing, working with acting, hanging out with friends, being active in different organizations and engaging myself in the world.
When I am older I would like to work as an actor in Scandinavia, acting is a real passion of mine and I would be truly happy if I would be allowed to work with drama every day.
I am passionate about the issue of climate change because I mean it is one of the most problematic issues in our time, and it is something that need attention and immidiate actions. I also engage in this issue because I come from a country that has been contributing with pollution, and I mean my people should be more concious of their lifestyle and consequences of their actions. We are the people that are suffering the least from what we have been the most responsible for.
In Plan Norway I have the position as Youth advisor for Climate, environment and sustaineble development, I have been active in Plan for about a year and I have been working with the climate change and its importance through that position. I am also a part of a organization that engages youth in nature, and we are working with local issues around environment that we would want to change to the better, like in some places we would not like people to drive cars etc, and we are trying to have an impact on the norwegian gouvernment through different actions.
During my time in Paris and my participation at COY11 and COP21 I expect to meet engaged and active people who are interested in global issues. I hope to learn a lot of new things that I can bring into my work in Plan and achieve a better understanding around different topics.

My hope for the future is that we learn to live in a way that protect the world we live in, I hope that people have learned how to communicate with each other without making war and that we are more protective of each other and our globe.

IMG_5187

Have a nice week-end!

Hva i all verden er egentlig klimakvoter?

Klimakvoter er kanskje noe du har hørt om, men aldri helt forstått?

Fortvil ikke, redningen er her. Klimakvoter er delt ut av FN for å begrense mengden CO2 vi slipper ut på denne kloden, men på en mest kostnadseffektiv måte. Bedre enn at jeg skriver et langt innlegg om det kan vel denne videoen forklare hva klimakvoter er og hvordan de fungerer.

Du spør kanskje deg selv hva dette har med deg og gjøre? Vel det flotte med klimakvoter er at det er ikke kun bedrifter eller stater som kan kjøpe disse. Kvotene er tilgjengelig for alle. Det vil si at hvis du kjøper en kvote vil prisen på de resterende kvotene øke. Slik vil det bli dyrere for de mest forurensende bedriftene å kjøpe klimakvoter. Til slutt vil det være så dyrt og lite lønnsomt for bedriftene å kjøpe kvoter og de vil heller satse på ny og grønnere teknologi.

Om du har sittet på ræva frem til nå og klaget over at det er så vanskelig å gjøre noe KONKRET for klimaet vårt er din gyldne sjanse kommet. Skriv opp klimakvoter på ønskelista til jul!

Denne siden kan du bruke for å kjøpe klimakvoter:

http://www.tu.no/klima/2007/06/15/her-kan-du-kjope-klimakvoter

Jordas alkoholiserte pappa

Hva assosierer du med ordene miljø og klimaendringer? Tenker du på fossilt brensel, olje, kull, biler, fly, korte dusjer og sparepærer? Da blir jeg nødt til å fortelle deg at det du tenker er feil.

«Hva i all verden er det hun snakker om?» tenker du, og jeg blir nødt til å omformulere meg. For det er på ingen måte feil å tenke at klimaendringene skyldes fossilt brensel og CO2-utslipp, det er bare ikke dekkende nok. Den største årsaken til de menneskeskapte klimautslippene og den store miljøkrisen vi står ovenfor handler ikke om hvorvidt vi sykler til jobb. Den handler ikke om hvor lenge vi dusjer eller om vi bruker sparepære. Det den handler om, står kanskje allerede i ovnen eller ligger i steikepanna på ditt eget kjøkken. Den største årsaken til klimaendringene i dag er nemlig menneskers høye kjøttforbruk.

Hvorfor er husdyrhold og kjøttproduksjon skadelig for miljøet? For å fremstille et kilo oksekjøtt kreves rundt ti kilo dyrefor. Dette inkluderer gjerne mais, soya og planteolje importert fra utviklingsland og regnskogen. I tillegg er alle ledd i kjøttproduksjonen miljøbelastende, og hvert ledd krever mange ressurser. Disse leddene kan være bruk av sprøytemidler, nedhugging av regnskog og annet land til bruk av beitemarker og for å produsere dyrefôr, arealbruk og transport av fôret og det ferdige produktet.

Cowspiracy
http://eternalabundance.ca/events/film-nights/

FN har rapportert at husdyrhold er hovedårsaken til ressursforbruket og ødeleggelsene av miljøet på planeten vår. Ifølge to miljøvernspesialister hos World Bank Group brukte man globale standarder for å måle drivhusgasser, og konkluderte at husdyrshold var ansvarlig for 51% av menneskeskapt klimaforandring. Å avle dyr for matproduksjon utgjør 30% av verdens vanninntak, opptar 45% av landområdene våre, er ansvarlig for opptil 91% av ødeleggelsen av Amazonas, er den ledende årsaken til døde havområder, ødelagte habitat, og utdødde dyrearter.

Hvorfor blir ikke dette informert om? Jeg antar det er det samme som i en familie hvor faren er alkoholiker. Ingen snakker om det, alle unngår det og vender oppmerksomheten en annen vei. Likevel er det dette som ødelegger familien, nettopp fordi ingen vil snakke om det.

Dina Nybø Olavsen

Juniorrådgiver for diskriminering av jenter

Øko-taxi i Krakow!

«Jeg ønsker å bruke starten av dette innlegget til å sende mine tanker til Libanon og Paris. Det er i disse tider at vi skal stå sammen og vise at terror ikke er greit.»

I august var jeg i Krakow på klassetur og må bare få sagt at det var kjempegøy! Vi bodde mitt i gamlebyen med 5 minutters gåavstand fra sentrum og 5 minutters gåavstand fra et stort kjøpesenter som heter Galeria. Utenfor dette kjøpesenteret så stod det noe som tok min oppmerksomhet, Øko-taxier på rekke og rad. Dette er altså noen ungdommer som hadde en tanke om å endre verden og de mente at dette var måten å gjøre det på.

Utenfor Galeria
Utenfor Galeria

Vi var da tre jenter med en hel haug av poser som da bestemte oss for å ta en sånn ned til sentrum av gamlebyen for å så ta den videre opp til hotellet. Dette betalte vi altså 250 zloty for, tilsvarer 49 norske kroner. Det var jo absolutt vært det! Dette var økovennlig og de var billig! Jeg vil derfor komme med en oppfordring, kjør øko-sykkel-taxi eller velg en el-taxi for dette er siste mulighet til å endre på verden. Jeg vil gjerne at generasjonene etter oss skal få oppleve trær, frisk luft og fire forskjellige årstider.

Bli med og hjelp de neste generasjonene med å ta vare på vår klode ved å si din mening og plant et symbolsk tre.

Slik gjør du:

  1. Vær kreativ! Lag, tegn eller finn et tre
  2. Ta bilde av treet
  3. Legg ut bildet på Instagram, PlanUngdom FB-gruppe eller send det til ungdom@plan-norge.no.

Husk å bruke hashtag #plantatree og #PlanChallenge

Hvorfor teller treet ditt?

Trærne skal overleveres til norske politikere før de reiser til klimatoppmøtet, og vil styrke budskapet om at Norge må være modige og ambisiøse i forhandlingene.

Kampanjen er et samarbeid med ungdom i flere land, og alle de innsamlede trærne vil også settes sammen til en utstilling laget av ungdom på selve klimatoppmøtet i Paris.

Tut og kjør!
Tut og kjør!

Eline Heidisdatter Lorentzen

Juniorrådgiver for Helse

Sammen er vi store

På lørdag hadde vi stunt på Egertorget. Vi hadde tatt med to papp trær som de forbipasserende kunne ta bilde med, og et tegnebord hvor både små og store tegnet masse trær. Det var utrolig morsomt og ikke minst motiverende at så mange engasjerte seg. Hvert enkelt bidrag teller, og sammen kan vi oppnå store endringer og kanskje til og med gjøre verden til et bedre sted å leve. Både nå og i fremtiden.

Jeg håper at alle dere som kom fortsetter å bruke hashtaggen, og at dere som desverre gikk glipp av stuntet vårt også bruker hashtaggen.

For dere som ikke har fått med dere hva kampanjen går ut på får dere en liten beskrivelse her:

 

Plant et symbolsk tre

Politikerne må ta ungdom på alvor.

Det er barn og unge som må leve med konsekvensene av beslutningene som tas i dag.

Bli med og beskytt kloden ved å si din mening og plant et symbolsk tre.

Slik gjør du:

  1. Vær kreativ! Lag, tegn eller finn et tre
  2. Ta bilde av treet
  3. Legg ut bildet på Instagram, PlanUngdom FB-gruppe eller send det til ungdom@plan-norge.no.

Husk å bruke hashtag #plantatree og #PlanChallenge

Hvorfor teller treet ditt?

Trærne skal overleveres til norske politikere før de reiser til klimatoppmøtet, og vil styrke budskapet om at Norge må være modige og ambisiøse i forhandlingene.

Kampanjen er et samarbeid med ungdom i flere land, og alle de innsamlede trærne vil også settes sammen til en utstilling laget av ungdom på selve klimatoppmøtet i Paris.

 

Her kan dere se litt bilder fra stuntet:

IMG_4600-2

IMG_4632-2

IMG_4604-2

IMG_4623-2

IMG_4621-3

IMG_4610-2