Kategoriarkiv: Helse

Ikke glem verdens #ChildMothers

Å kontrollere jenters rett til å bestemme over eget liv og seksuell helse er et klart brudd på jenters rettigheter. Derfor er det absurd at barn som får barn ofte blir oversett i globale utviklingsprogrammer, statistikker og strategier. Hvert år føder omtrent to millioner jenter før de er fylt 15 år. Disse jentene blir frarøvet barndommen og plassert i morsrollen – ofte mot egen vilje og uten noe annet valg.

Det er begrensende å bli mor tidlig i livet, og man får ikke muligheten til å ta egne beslutninger. Jentene faller utenfor skolen, blir giftet bort og kan oppleve alvorlige komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel, noe som er en av de vanligste dødsårsakene hos jenter i lav- og mellominntekstsland. Mange regjeringer viser likevel motvilje til å ta opp spørsmål som omhandler denne problematikken. Det er uakseptabelt.

Organisasjoner som Plan International har konkrete tiltak for å beskytte jenters rettigheter og gi de en bedre fremtid; vi må stanse kjønnslemlestelse og barneekteskap, sikre alderstilpasset seksuell utdanning, rådgivning og prevensjon for unge, og jobbe mot seksuell vold mot jenter og skadelige kjønnsnormer. Fremtidsrettet tenkning og forebygging er viktig, dog må vi ikke glemme barnemødrene som allerede er i vanskelige situasjoner. De fortjener å bli myndiggjort og hørt, slik at de får mulighet til å ta egne livsvalg. Vi må støtte unge mødre nå, slik at de kan ta vare på sine barn og fullføre utdanningen sin.

22. mai i år vedtok Stortinget enstemmig et forbud mot barneekteskap i Norge. Det er et viktig tiltak, men kanskje viktigst av alt er det prinsipielle signalet som ble sendt. Vi er allerede et foregangsland for likestilling som andre nasjoner ser til. Derfor er det viktig at Norge bruker denne påvirkningskraften i internasjonale sammenhenger for å fremheve viktigheten av å prioritere jenters seksuelle og reproduktive rettigheter. #ChildMothers, en fotoutstilling som nå settes opp ved Aker Brygge, tar opp akkurat denne tematikken. Jeg anbefaler alle å sjekke den ut.

Disse jentene fortjener å bli sett – og hørt.

Når snakket du sist om HIV?

 

I går var det 1. desember. En dag mange barn og voksne har gledet seg lenge til: starten på en måned fylt med julestemning og feiringer, moro og samhold. Det mange ikke vet er at 1. desember også markerer noe annet: det er også verdens HIV-og AIDS-dag.

HIV (humant immunsviktvirus), er et virus som forårsaker blant annet AIDS. Viruset angriper immunsystemet slik at kroppen ikke har noe forsvar mot infeksjoner. De fleste som får HIV utvikler AIDS hvis de ikke får behandling.

Forskning og nye medisiner for HIV og AIDS har kommet en lang vei de siste tiårene. Antall personer som smittes med HIV og AIDS hvert år har minsket med 38 prosent fra 2001 til 2014. Likevel lever hele 36.7 millioner mennesker med HIV, og flesteparten av dem bor i Afrika, sør for Sahara. Tre fjerdedeler av alle som har dødd av HIV siden 1986 har vært afrikanere, grunnen er at færre har tilgang til medisiner der enn i andre deler av verden. HIV/AIDS-epidemien gjør at fattige land, særlig de i sørlige Afrika, blir hengende enda mer etter i den økonomiske utviklingen i forhold til rikere deler av verden. De siste årene har mange jobbet hardt for å skaffe medisiner til disse landene.

Mennesker som lever med HIV og AIDS møter mange utfordringer i hverdagen, noen eksempler er feber, muskel-og leddsmerter og utslett. HIV smitter vanligvis med seksuell kontakt, men kan også smitte gjennom blod og fra mor til barn. I 2015 levde 1.8 millioner barn med HIV.

Det finnes ingen medisin eller vaksine som kan kurere HIV, men flere HIV-positive lever lange liv med medisiner som styrker immunforsvaret. Å snakke om HIV og AIDS er ikke alltid lett for de smittet av det. Flere føler at det er et tabu-belagt tema, og er redde for reaksjonene de kan få fra folk hvis de er åpne om viruset og sykdommen. En myte flere tror på et at man kan bli smittet bare ved å å røre eller klemme en person med viruset. Det fins også flere som tror at nesten alle HIV-positive er homofile. Fordommer som disse gjør det vanskelig for mennesker som lever med HIV å være åpne om egen HIV-status. Jeg syns det er utrolig urettferdig at mennesker ser ned på andre og dømmer dem for noe de ikke kan gjøre noe med. 1. desember er en solidaritetsdag for alle berørt av HIV og AIDS i verden.

hiv2

Walter Heidkamph skriver at han ble nektet å delta på et kurs i personlig utvikling, KUN FORDI HAN HADDE HIV. Jeg tror det er dette mange HIV-positive frykter skal skje hvis de er åpne om sykdommen. De frykter å bli diskriminert, og de frykter at venner og naboer skal begynne å ta avstand fra dem.

Jeg mener ikke det å ha HIV skal være noe å skamme seg over, det kan jo tross alt skje med oss alle? Heldigvis for Walter var han modig nok til å kjempe for seg selv, og samtidig for alle andre med HIV som har opplevd å bli undertrykt; han anmeldte kursholderen for diskriminering. Konsekvensen ble en rettssak, og kursholderen ble dømt.

Motet og åpenheten han viser er noe jeg mener er viktig for å bryte tausheten rundt HIV og AIDS, og stoppe urettferdige holdninger. Ved å snakke om sykdommen, og legge vekt på den er vi ikke bare med på å anerkjenne at viruset finnes, vi hjelper også andre med å få medisin og med å leve lengre og bedre liv.

«Vi trenger Verdens AIDS-dag 1. desember slik at vi sammen, i solidaritet, kan fortsette arbeidet, ikke bare mot HIV, men også mot stigmatisering, diskriminering, dårlig politisk lederskap, sexisme, rasisme og homofobi.» –Walter Heidkamph.

Det er gjennom oss forandringen skjer. I det lille skjer det store.

Erle Harsvik (14),
Juniorrådgiver for vold mot barn


Kilder:

Fakta om hiv


https://helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer/hiv-og-aids/symptomer-og-forlop
http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-AIDS-dag
http://www.avert.org/global-hiv-and-aids-statistics
https://www.gaysir.no/artikkel.cshtml?CID=13313

Internasjonale malaria dagen!

 

Først og fremst, gratulerer med den internasjonale malaria dagen! Dager som dette er ekstremt viktig for å sette fokus på viktige temaer. Malaria er en sykdom som kan behandles, men som allikevel rammer så mange og som er et stort problem. Men hva er egentlig malaria?

Malaria skyldes en parasitt om overføres vi mygg. Det er en sykdom som både kan forebygges og behandles, likevel dør et barn under 5 år hvert minutt av Malaria.

I dag er mennesker på flukt et aktuelt og alvorlig tema, men det som ofte blir fokusert på i første omgang er så sikre flyktninger et sted og bo, klær og mat. Men så snart de har fått bosatt seg oppstår nye problemer, og bo i telt i flere uker eller måneder er ikke godt for helsa, og den er også ekstremt viktig å ta vare på.

Når disse menneskene måtte flykte, hadde de nok begrenset med tid. Hva hadde du tatt med deg hvis du måtte flykte? Første prioritet hadde nok vært personlige gjenstander som står deg nær, og det er lett og tenke hadde det vært meg så hadde jeg vært lur angående hva jeg tok med meg. Så står man plutselig i situasjonen og da er det nok lett å glemme myggnetting eller andre slike gjenstander.

Heldigvis er Malaria en sykdom som lett kan oppdages og behandles!

Hvordan kan vi forebygge Malaria?

Den mest effektive metoden for å forebygge malaria, er å sove under myggnetting. Det minsker sjansen betraktelig. Dessverre er ikke det å sove under myggnetting nok, og det er vel så viktig å drive informasjonsarbeid om symptomer man skal se etter for å være tidlig ute med behandling.

Plan deler derfor ut myggnetting i flyktningleirer, for å sikre at menneske har en ting mindre og bekymre seg for, og kan holde seg friske.

Foto: Plan Norge

201401-SSN-30

-Vilde Handeland

Sanitære viktigheter

Som nevnt i forrige innlegg ble jeg nå nylig valgt som den nye JR for vann og sanitær. Dette var delvis frivillig kan man si. På forhånd gjorde jeg meg noen tanker om Barns Sikkerhet-stillingen og om den kunne være noe for meg. «Det er sikkert bare jeg som interesserer meg for noe så omfattende» tenkte jeg. Der tok jeg grundig feil. Samtlige av de nye JR lå på lik linje og det var vel en av grunnene til at jeg valgte å trekke meg.

Det som vi skal prioritere først er barns, ungdommers og voksnes sikkerhet. For å sette det i perspektiv må du se for deg selv i et scenario.

Du er nå strandet på en øde øy. Med intet annet enn sansene og overlevelses-instinktene dine. Det første du tenker er vel noe sånt som ly, mat og vann. Det er det du trenger for øyeblikket. Stedet du søker ly må være trygt. Maten din er vel ikke så nøye tenker du kanskje. Så lenge det er spiselig går det ned. Vannet drikker du muligens hvis det ikke er saltvann. Vannet du trenger må du sannsynligvis hente fra en eller annen bekk.

Nå sammenligner vi med flyktning situasjonen. Millioner strømmer til leirer som er spontant satt opp for å huse flest mulig. Mange kommer alene og føler visstnok en slags usikkerhet ovenfor personen som bor i samme telt. En komplett ukjent person. Dette går fullstendig ut på den ene personens sikkerhet. Det var dette jeg tenkte at jeg kunne fordype meg på hvis jeg fikk JR stillingen for barns sikkerhet. I all ettertid er jeg glad for muligheten jeg fikk som JR for vann og sanitær. 

Det gjenstår to punkter. Mat og vann. Ja, maten holder nok hvis den går ned. Ja, vannet holder nok det også dersom det ikke er saltvann. Hva skjer litt senere? Hva hvis maten kom fra et dyr som var full av bakterier? Hva hvis vannet du drakk tilfeldigvis var plassen hvor et dyr bestemte seg for å dumpe avføringen sin? (Beklager det ekle eksempelet). Spiller ingen rolle hvor lenge siden dette dyret var der, for bakterier holder ut lenge nok til at du får dem i deg. Vann og matmangel i flyktningeleirer skylder ikke alltid at det er for lite forsyninger i området, men at forsyningene til en viss grad er forgiftet av naturen. Klarer du å se sammenhengen her? Hygienen en slags sikkerhet for folk i slike situasjoner.

Kanskje det var derfor den stillingen virket så interessant?

Petter Hov Jacobsen, JR vann og sanitær

 

Ungdommen om ebola

Hei!

Ungdommer fra Sierra Leone og Liberia forteller konsekvene av Ebol, blant annet har flere barn mistet sine foreldre. Disse ungdommene jobber for å spre kunnskap om Ebola og oppfordrer verden til å handle nå og hjelpe unge som har mistet sine aller nærmeste.

Se den sterke videoen under:

– Maria Qureshi

Juniorrådgiver for vann og sanitær