Naturkatastrofer rammer de som har minst hardest

Man føler kanskje at man ikke rekker å sette seg inn i en naturkatastrofe før det blir meldt om en ny én. En flom her og et jordskjelv der, etterfulgt av ene orkanen etter den andre. Det kan virke som hvert nytt tilfelle av ekstremvær er kraftigere enn det forrige, og dette er jo på mange måter realiteten. For om vi ikke begrenser våre klimautslipp, fører dette til at vi i framtida kommer til å oppleve mer og mer ekstremvær. Og urettferdig nok, blir de som allerede har minst og som omtrent ikke slipper ut klimagasser, hardest rammet av i-landenes vanvittige klimagassutslipp.

Monsterorkanen Irma har de siste døgnene herjet over Karibia og har nå satt kursen mot Florida. Irma, som lenge var rangert til kategori 5, er den sterkeste orkanen som noensinne har blitt målt i Atlanterhavet. Den har så langt vært nådeløs på sin ferd gjennom Det karibiske hav. Ikke bare har ekstremværet jevnet flere øyer med jorden og dermed ruinert mange tusen hjem, men orkanen har også krevd uskyldige liv. Så langt er 14 mennesker bekreftet omkommet, og dødstallene er ventetå stige.

Irma er kun ett eksempel på ekstremvær som er verre enn noen gang, for i den siste tida har vi sett flere eksempler på slike fryktelige naturkatastrofer. I august ble USA, og særlig Texas, hardt rammet av orkanen Harvey. I følge lokale myndigheter i Texas tok orkanen livet av minst 60 mennesker, melder nyhetsbyrået AP. Og senest fredag morgen ble det meldt om et kraftig jordskjelv utenfor Mexico. Jordskjelvet hadde en styrke på 8,1 på Richterskalaen, og 50 millioner mennesker ble berørt av skjelvet.

Ved slike typer katastrofer blir som regel de mest fattige landene hardest rammet, ikke nødvendigvis fordi uværet herjet verst nettopp der, men fordi landet i utgangspunktet er dårlig rustet. I etterkant har de også minst ressurser til å bygge opp igjen samfunnet. Noen naturkatastrofer, spesielt ekstremvær, skyldes i dag blant annet klimaendringer. Det er jo utrolig urettferdig at land som egentlig ikke bidrar til økte klimaendringer, er de som blir mest utsatt for virkningen av dem. Et eksempel på dette er Filipinene som gjentatte ganger blir utsatt for tyfoner og ekstremvær, selv om de slipper ut svært få klimagasser. For om alle hadde levd som filippinerne hadde vi bare trengt 0,6 jordkloder, i kontrast til Norge som trenger 2,7 jordkloder.

Jeg mener det ikke er rett at de som allerede har minst, må bøte for konsekvensene av vårt forbruk og våre utslipp. Om vi ikke reagere nå, vil vi, ungdommer, og fremtidens generasjoner ende opp med å levei en hverdag preget av hyppigere og mye kraftigere naturkatastrofer. Vi må sammen stå opp for en rettferdig og klimavennlig politikk. Det er tross alt vår felles framtid som står på spill!key-west-81664_960_720

Lina Fonstad

Juniorrådgiver for konflikt og katastrofe, URO

Den fantastiske ungdommen

Verden over skjer det store ting vi knapt hører noe om. En kraft hos en helt spesiell gruppe mennesker som praktisk talt flytter fjell og gjør det umulige mulig. Jeg snakker ikke om store selskaper eller verdens mektigste kvinner og menn. Jeg snakker selvfølgelig om oss – ungdommen.

I dag er det den internasjonale ungdomsdagen. Det er en dag for å hylle ungdom og sette lys på ungdoms engasjement verden over. Du vet det kanskje ikke, men aldri i menneskehetens historie har det vært flere ungdommer i verden enn det det er i dag. Det har heller aldri har det vært så populært å engasjere seg som akkurat nå, tross i at ungdomsengasjement ikke er et nytt fenomen. I århundrer er det unge som har drevet verden framover, og ting som datidens rebelske ungdommer kjempet for, er ting vi i dag tar for gitt. Vi ser altså at selv om verdenen vi vokser opp i stort sett styres av voksne, så har vi mer makt og påvirkningskraft enn mange vet og tror. Det er jo tross alt vi som er klodens framtid!

Heldigvis er det både populært og mulig å engasjere seg som ungdom i dagens Norge. Overalt finner du ungdomsgrupper som engasjerer seg for ulike ting og på ulikt nivå. Du finner oss i kommunestyrene, i organisasjoner, i fotballag, på skolene – ja, til og med kanskje på Stortinget etter høstens valg!

URO, ungdommens rettighetsorgan, jobber for barn og unges rettigheter i utviklingsland og er Plan International Norges ungdomsgruppe. I URO kommuniserer og samarbeider vi stadig med andre engasjerte, svært dyktige og imponerende ungdommer fra hele verden. Rundt om i verden er ungdom i front for å sikre utdanning for alle, skape lover som forbyr barneekteskap og forske fram gode teknologiske løsninger på global oppvarming.

Nettopp på grunn av den enorme innsatsen, engasjementet og resultatene, krever vi tilbake å bli inkludert og at det tilrettelegges for at ungdom verden over får tilgang på makten og mulighetene vi trenger for å påvirke verden i riktig retning.

Men, har det egentlig noe å si om vi engasjerer oss som unge? Blir det ikke greit slik de voksne gjør det? Det kan sammenliknes med når du skal kle på deg om morgenen før du drar på skolen. Du vil ikke at foreldrene dine skal bestemme hva du skal ha på deg fordi det er du som skal ha på klærne og det er din «framtid» det gjelder. Tenk hvor slitsomt det hadde blitt hvis vi om 30 år må rette opp og endre alt, bare fordi vi lot dagens voksne som bestemte alt. Vi må fortsette å engasjere oss nå og forme framtiden slik vi vil ha den!

Derfor skal vi både i dag og i framtiden jobbe for at du og alle skal få kjenne på hvor viktige vi er. Det skal ikke skje i det skjulte. Vi skal rope høyt og gjøre det kjent at ungdoms deltakelse er nøkkelen for å nå både bærekraftsmålene og våre lokale interesser. Vi har gjort det før, og vi er langt ifra ferdige.

Gratulerer med ungdomsdagen!

-Lisa Marie Austad
image

Utdanning i krise

Har du hørt om Boko Haram? Siden 2009 har den ekstremistiske gruppa, hvis navn betyr «vestlig utdanning er forbudt», utført en rekke terrorhandlinger for å stoppe barn fra å gå på skolen. Hundrevis av skolejenter er bortført, 600 lærere og 300 barn er blitt drept, og 1200 skoler er blitt ruinert. De fleste barn som er bosatt i området rundt Tjadsjøen der gruppa herjer, har ikke tilgang på skole. De har blitt fratatt en av sine grunnleggende rettigheter.

I tillegg er området nå rammet av tørke. 17 millioner barn og voksne lever derfor i en uforutsigbar verden, uvitende om fremtiden deres. Norge har bidratt til økt politisk oppmerksomhet, og konkrete tiltak for utdanning i krise og konfliktområder. Nå vil vi i URO gi økt oppmerksomhet blant unge!

Barn i området rundt Tsjadsjøen er fratatt sin mulighet for utvikling. De har blitt fratatt sin mulighet til å utvikle seg selv, landet og familien sin. Utdanning er et av de viktigste verktøyene for å bekjempe fattigdom. Et barns utdanning kan åpne mange dører, som har en stor betydning for barnet og landet. Utdanning blir sett på som en fredsnøkkel, et håp. Barna i områdene rundt Tsjadsjøen blir definert som den tapte generasjonen. Om barna er den tapte generasjonen, hvordan vil det gå med landet deres i fremtiden da?

Heldigvis er ikke dette noe som blir oversett, og Norge er et av landene som har gjort en iherdig innsats for å gjøre situasjonen bedre. Mer enn 8 prosent av Norges humanitære bistand går til utdanning. Norge har i tillegg ledet arbeidet med en erklæring som skal sikre utdanning for barn i konfliktområder, sammen med en rekke andre land og sivilsamfunnsorganisasjoner. Plan International Norge ledet en debatt 26. april, der de diskuterte mulighetene de har for å hjelpe barn i kriser. Nå må unge engasjere seg.

En generasjon uten utdanning, gir ikke håp for utviklingen i et land. Barn i kriser har behov for utdanning, slik at de kan få kunnskapen foreldrene deres mistet. Kunnskapssvikten kan ikke fortsette i generasjoner, vi må sette en stopper for denne utdanningskrisen nå. Norge sin regjering samt sivilsamfunnsorganisasjoner gjør en iherdig innsats, det kan du og! Ta et titt på Plan og regjeringen sine nettsider om du ønsker mer informasjon. Vi i URO har et ønske om mer engasjement blant unge. Jo flere vi er som roper høyt om denne krisen, jo mer blir vi hørt. DU kan bidra! Send en snap til «plannorge», der du skriver hva du unner alle barn, med #SkoleForAlle «Jeg unner alle barn….. #SkoleForAlle». Vi samler alle snappene og overleverer dem til utenriksminister Børge Brende. Sammen legger vi press på norske myndigheter og krever MER, BEDRE og TRYGG skole for alle barn.

 

Vis ditt engasjement!

Mina Brennhovd,

Juniorrådgiver for utdanning i URO, Plan International Norges ungdomsgruppe

 

Bilderesultat for utdanning i kriser

Food in Mtendeli.

1 pic mtendeli

When God created man, he also provided food for him. This shows that without food, man will not survive and eventually die. We may say that food is life and the fuel of our human body.  Without food you can easily be attacked by various diseases, and in the end it will even effect your work and economic security.

Well how is the food situation in Mtendeli refugee camp?

Mtendeli is one of the Burundian refugee camps in Kigoma, Tanzania. There are more than 50,000 refugees living in the camp. Food distributed by the UNHCR for refugees, is only 1 kg of beans and 2,5 kg of maize flower every two weeks.

“We normally finish the 2 kg of maize flower within the first 3 days of the week, after that we suffer the whole week”, Alex (23).

woman in mtendeli

 

 

Within the camp there is no place for agricultural activities and the refugees are not allowed to go out ofthe camp to find food. This results in a hopeless life for refugees, because every day you keep thinking about what you will eat tomorrow.

“Our life is unstable like a flag. Some think it is better to die rather than seen children and old people complaining about hunger without any proper support”, Felix (22).

 

 

 

 

 

“Many children drop out of school because of food scarcity”, Eric (20).

We ask the government and other responsible entities to give us the chance to go outside the camp to nearby villages to find work or for agriculture activities. If not, we plea that the size of the camp should be increased in order to get more space for farming. We also need support in terms of agriculture equipment and skills from organisations and the government. The UNHCR need to increase food rations and ensure employment for youth.

“The Government and the different organizations should provide enough food for refugees in the camp”, Saleh (21).

It is better to die by a gunshot than hunger. We will be very thanks full for your support.

3 pic of mtendeli

By youth reporters in Mtendeli camp

Møt Raymond – reflektert realist med store drømmer.

Raymond er 25 år, og var nesten ferdig med videregående før han måtte dra fra Burundi. Han kom til leiren i 2015, og har etter det byttet leir en gang.

 

 

 

 

ray 1
Her demonstrerer Raymond hvor stolt han er over landet sitt med et ring av det burundiske flagget.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Raymond liker å bruke frititden sin på fotball, og favoritt laget hans er det lokale laget fra leiren, som har et spesielt heia rop.

 

 

 

 

 

Utdanning har vært viktig for Raymond, og har tatt han til dit han er idag, og er veldig takknemlig for å ha nesten fulført videregående, men selvsagt vil han gjøre seg unna med videregående. Raymond er vedlig glad i språk som Engelsk og mener uten det så kunne han ikke ha kommunisert med oss.

 

 

 

 

 

Utdanning er viktig, og har hjulpet meg å kommunisere med andre, i tillegg hjulpet meg kraftig.

ray2
Han sier at han er glad for å ha møtt likesinnede ungdommer.

 

 

 

 

 

 

Jeg ønsker å bli som Anna, en kamera mann/dame.

ray 3
Raymond ser fram til en verden med muligheter.

 

Før ville Raymond bli president, men realist som han er så tenker han på situasjonen han er i nå, men forsatt vil han være en viktig person som kan hjelpe familien hans, og sammfunnet og ikke minst verden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Møt Odreille – karrierebevisst, og glad i å synge.

Odreille er 20 år og har bestått videregående, men hun har aldri fått vitnemål på det. Hun kom til leiren i 2016, og første inntrykket hennes til leiren var at hun så muligheter ved ungdomsentret.

Odreille liker veldig godt  å synge, og hun har et talent!

 

 

 

odreille 1
Odreille ser udanning som en utvei.

 

Jeg synes utdanning er veldig viktig, og ønsker mer uniform klær på skolen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

odreille 4
Odreille ønsker å studere videre, men har ikke mulighet til det på grunn av mangel på diplom.

 

 

Utdanning er veldig viktig for henne, og fransk var favoritt faget når hun studerte. I fremtiden vil hun gjerne følge opp drømmen med å bli sykepleier

odreille 5
Odreille tenker om 10 år så er hun en vellyket forretningsdame.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Møt unge, dyktige og engasjerte Janvier!

Janvier er 18 år og går ikke på skolen, grunnen til dette er at pensum er på fransk, et språk som han ikke kan. Han har veldig lyst til å forsette på skolen, men med mindre han får muligheten til å lære seg fransk, eller at pensum blir tilpasset til en av de tre språkene han er dyktige på.

 

Education is the key to sucsess, and a better life.

Janvier har Malala som sitt forbilde.
Janvier har Malala som sitt forbilde.

han ble født  i leiren han bor i nå, men av ….. hendelser så måtte han og familien dra til malawi der han studerte helt til han måtte tilbake der han hadde startet, og har dermed aldri besøkt hjemmelandet hans burundi.

Janvier har et stort engasjement for menneskerettighetene.
Janvier har et stort engasjement for menneskerettighetene.

Til tross for mangel på utdanning, har Janvier et håp om å få gjort noe stort.

 

Et av forbildene mine er Malala, hun har kjempet for de riktige sakene, jentenes rett til å få utdanning, og selvom han ikke studerer selv så vil han gjøre det samme som idolen hans.

Janvier får ikke utdanning siden han ikke kan språket de underviser på.
Janvier får ikke utdanning siden han ikke kan språket de underviser på.

Møt Delaya – glad i språk og basket

Delaya er 22 år, og har bodd i en burundisk flyktningleir i ett år. Hun rakk å fullføre grunnskolen før hun forlot Burundi, men hun ønsker å ta høyere utdanning slik at hun kan bli sykepleier.

 

2017-04-19
Delaya tenker ofte på høyere utdanning.

 

 

 

 

Jeg ønsker å fullføre utdannelsen min, og å begynne på universitet i Tanzania.

 

 

 

 

 

 

 

Delaya kan snakke fire språk: engelsk, swahili, fransk og hennes morsmål fra burundi.

På fritiden liker hun å spille basket.

2017-04-19 (1)
Delaya driver med frivillig ungdomsarbeid i leiren. 

 

 

 

Min største drøm er å leve et lykkelig liv

 

 

 

 

 

Delaya ønsker ikke å reise tilbake til Burundi, men å fortsette livet sitt i Tanzania.

2017-04-19 (2)
Delaya synes utdanning er veldig viktig.

Vi er i Tanzania!

Denne våren handler kampanjen til URO om utdanning i kriser. Med så mange barn og unge på flukt i verden i dag blir utdanning som regel nedprioritert. Dette ønsker vi i URO å gjøre noe med! Utdanning er for mange veien til et bedre liv. Det blir lettere å få seg jobb, de blir opplært i hygiene og hvordan de bedre kan unngå sykdom, de har et fast sted å gå hver dag slik at dagene blir mer meningsfylte, og de får venner. De positive sidene ved utdanning er endeløse, og denne våren ønsker vi å rette fokus mot akkurat dette!

 

2017-04-18 (1)
Dar Es Salaam om natten.

 

tanzania tur
Utsikten fra flyvinduet.

I Tanzania skal vi (Jayjay og Anna) besøke to ulike flyktningleirer som Plan International jobber i, Nduta og Mtendeli. Flyktningene fra leirene kommer i fra Burundi, og flykter i fra politisk urolighet.

I løpet av uka skal vi besøke en ungdomsgruppe i Mtendeli som driver med politisk påvirkningsarbeid, og besøke noen skoler. I løpet av uka skal vi snakke med ulik ungdom om hvordan livet er i leiren, og om hvorfor de mener at utdanning er viktig.

2017-04-18 (2)
Vi kjørte 12 timer i buss for å komme frem til leiren.

Hver dag skal vi derfor legge ut et portrettintervju av en ungdom på bloggen. Følg med videre denne uken, og bli kjent med ungdommen i leirene.

Dette gjør H&M, Cubus, Princess, Eurosko og Ikea i India for å bedre tekstilindustrien

Vi har alle tenkt tanken; hvordan har egentlig tekstilarbeidere på fabrikker hvor H&M, Cubus, Ikea og Princess produserer klær det – eller hva med bomullsbøndene som dyrker bomull for klesproduksjon? Dette er noe av det jeg skal prøve å svare litt på i dette innlegget. Hva vi må være klar over er at jeg bare at fått sett noen av fabrikkene og leverandørene til kjedene, så jeg kan ikke tale for alle arbeidere i India, men jeg kan snakke ut i fra det jeg har sett gjøres av tiltak og løsninger for å skape en best mulig arbeidshverdag for arbeidere og bønder i det globale Sør.

Igjennom turen har vi besøkt ulike fabrikker og leverandører som produserer hjemmetekstil, klær og sko for bedrifter både internasjonalt, og norske bedrifter eller bedrifter som operer i Norge. Et interessant perspektiv å trekke inn er gjennomslagskraften og påvirkningsmakten som mange av de store bedriftene som Ikea og H&M har i det globale markedet og hos sine leverandører. På grunn av deres massive og gigantiske størrelse, så har de muligheter til å tre frem som foregangsbedrifter når det kommer til samfunnsansvar og bærekraft i tekstilbransjen. Dette er noe jeg mener de i stor grad gjør.

Dette er en film om hva etisk handel er, bærekraftsmålene til FN og litt om hvorfor det er viktig med etisk handel i bransjen:

Under studieturen til India har vi fått innsikt i noen av de tiltakene som det jobbes med og tiltak som fabrikker, leverandører og motehus har fokus på. I tusenårsmålene til FN var ikke arbeids- og næringslivet nevnt som et fokusområde. Dette er endret på i de nye bærekraftsmålene i Parisavtalen. Dette løfter også opp arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar enda høyere opp på den globale agenda for bedrifter og samfunnsliv verden over.

Reisen fra bomullsåker til butikkstativ

Når fabrikker i India lager klær, tekstiler og sko, så bruker de blant annet bomull. Bomull og bomullsbønder er ofte det første steget og de mest glemte aktørene som står bak den genseren, buksen eller skoene du bruker. Og kanskje også den puten eller teppet du sitter innrullet i akkurat nå. Vi besøkte noen bomullsprodusenter på landsbygda i India under studieturen vår, for å lære mer om hvordan Ikea og H&M, av mange aktører, jobber for å bedre forhold og produksjon igjennom initiativet Better Cotton Initiative.

16807129_425194094538891_1295672215310372192_n

Jeg prøver meg som innhøstningsbonde da vi besøkte en «Better Cotton Initiative» plantasje. Et hardt og tungt arbeid!

16807031_425194181205549_5472674367847476605_n

En av de store utfordringene i det indiske landbruket er de små «slemme» insektene. Disse kan ødelegge mye råvarer!

 

16807084_425194117872222_7242216056415738074_n

Studiegruppen i samtale med lokale bønder om vannmangel og viktigheten av å redusere bruken av vann i jordbruket. 16996023_425194204538880_1437486073166029754_n-2

Studiegruppen og lokale bønder i samtale om hvordan Better Cotton Initiative har hjulpet dem og endret landbruket.

 

16998236_425194214538879_411729245489919288_n

Veldig kult at kvinner også tar til ordet og forteller om sine erfaringer. Liten kvinnedeltakelse er en stor utfordring i India.

16996455_425194374538863_3468126222689688702_n

Et interessant og informativt møte om indisk agrikultur og landbruk. Mange lokale bønder viste interesse og deltok.

Better Cotton Initiative handler i korte trekk om at bomullsleverandører for fabrikker, og derav bedrifter som Ikea og H&M, skal redusere bruken av vann og giftstoffer (sprøytningsmidler) i agrikultur og jordbruk. India er et av flere land i Asia-regionen hvor det jobbes med, i samarbeid med lokale organisasjoner/ NGOs, for å spre ordet om initiativet. Det jobbes også med å skape fora og muligheter for bønder å komme å snakke sammen om fordeler og utfordringer de skulle ha i hverdagen med jordbruket. Flere av utfordringene de har er mangel på vann og teknologiske løsninger som bidrar til et mer effektivt landbruk. På spørsmål om hva de skulle ønske var annerledes var det ikke lønnen som ble brakt opp, men tilgang på vann og utdanning for barna. Dette er en vekker om at kapasitetsbygging/kompetanse og naturressurser kan også tre foran penger for mange. Tanken på sikt er at bedrifter som er involvert i Better Cotton, skal kun bruke produsenter av Better Cotton i produksjon av tekstiler, klær og sko. Better Cotton er et enda mer miljøvennlig alternativ til organisk bomull. Årsaken til at organisk bomullsproduksjon  ikke er fullt så bærekraftig, er på grunn av dets store behov for vann, samtidig som det er en ineffektiv måte å drive jordbruk på for mange som har agrikultur som deres eneste inntektskilde.

Fabrikken – den mange har så mange meninger om?

Vi skal nå se noen bilder som er tatt fra de 3 ulike fabrikkene vi besøkte rundt i India under vår studietur. Fabrikkene leverer ferdige produkter til flere norske og internasjonale bedrifter. Det vil si, det kan være her flere av dine klær, sko og håndkler er laget. Jeg vil først vise en del bilder og inntrykk fra turen inn bak fabrikkdørene, før jeg vil fortelle litt nærmere om noen tiltak og løsninger som gjøres i dag og noen utfordringer i årene som kommer.

16730223_424671547924479_139234229794914319_n

Første steget i fabrikken. Bomullen kommer inn som en kompakt masse som skal tvinnes til tråd.

17101476_10207390115425895_807669129_o

Mengder med bomull trengs for å lage klær, hjemmetekstil og sko for nordmenn og resten av verden.

17105866_10207390115305892_1404769378_o

Jeg tok et lite bilde av noen av initiativene som Welspun fabrikken gjør i lokalsamfunnet som en del av deres samfunnsansvar.

17106032_10207390115945908_816396349_o

Kompetanse er spesielt viktig i en tekstilbransje i utvikling. Derfor har fabrikken flere utdanningsrom på fabrikken.

17121590_10207390116345918_2109105674_o

På Welspun fabrikken tilbyr de hus og bosteder for flere av deres ansatte. De ansatte betaler en del av inntekten som leie.

17122013_10207390116265916_1134612448_o

Det er egne ansatte som er betalt for å brette og sortere tekstiler for at sluttresultatet skal bli så fint som mulig.

17142434_10207390116665926_1538405388_o

Vi fikk også stille eieren/ fabrikksjefen av en skofabrikk som blant annet Eurosko bruker spørsmål. Mer om initiativer i fabrikken nedenfor i innlegget.

17142507_10207390115665901_2043366121_o

Arbeidsbeskrivelser er hengt opp i alle rom i fabrikkene vi besøkte. Dette fra Welspun fabrikken.

17148811_10207390115745903_1627481169_o

Dette er bomullstråder som er tvinnet sammen. Disse skal igjennom enda flere prosesser for å få de så tynne som de skal være.

17149121_10207390116705927_698048993_o

Et HMS-tiltak (Helse, miljø og sikkerhet) ved brann. Sand stopper i flere tilfeller brann raskere på mekanisk utstyr. Et krav flere bedrifter har i deres strategier om bærekraft og anstendige arbeidsforhold i fabrikker.

16684096_424671824591118_3648907735115126049_n

Det finnes mange ulike type bomull. Det mest eksklusive bomullen er den egyptiske. Indisk bomull er her kalt «Supima Cotton».

16730407_10154235264531269_4652700920216126796_n

Dette er et bilde av husene/ leilighetene som Welspun fabrikken tilbyr sine kvinnelige ansatte. Mange av dem er single og kommer langveis fra.

16730459_10154235244051269_142173967893006258_n

Det er 3 arbeidsskift i timen. Alle fabrikkene vi besøkte under studieturen har 8-9 timers arbeidsdag og 30 min lunsjpause.

16864530_10154235264886269_6074862111794300060_n

Ferdig bomullstråd som er klar til å bli vevd eller sydd sammen til produkter du og jeg bruker hver dag.

16865081_10154235265271269_7672520252916447874_n

Ikea Norge var også med på turen. Tekstilen i bakgrunnen er gardiner som skal inn i høstkolleksjonen til Ikea.

 

16865182_424671784591122_3506438455834666537_n

Mer bomullstråd som tvinnes av maskiner. Effektivt og spennende!

16939004_428972634161037_2266878032780447311_n

Det jobber overraskende mange menn i tekstilindustrien også. Her et bilde av oppmåling av tekstiler.

16997955_428972644161036_2935203445901655484_n

Dette bildet er fra en leverandør H&M bruker. Tekstilen du ser han har på fanget skal bli en shorts i høstkolleksjonen. 

17021699_428972684161032_7276802416691594597_n

Mennene du ser på bildet syr på ermer på skjortene til en H&M kolleksjon. Alle har veldig konkrete oppgaver og sømmer å sy. 17103568_428972724161028_6628278993644786438_n

Mannen på bildet jobber med i H&M India. Har forteller om hvordan H&M jobber med levelønn «living wage».

17022164_426806547710979_3804870723286258205_n

Hinduismen er kjempeviktig for mange indere. Derfor er det naturlig med et rom for bønn og ettertanke i fabrikkene.

17098464_428972640827703_4883438572501255187_n

Mennene på bildet jobber videre med shortsene til H&M.

17021437_426806407710993_8870079383210097901_n

Her får du en smugtitt på sko som skal i butikk til Eurosko. Ponny er et av merkene som skofabrikken vi besøkte produserer.

17021645_426806377710996_2266698737614667646_n

Det å lage en sko krever enormt mye tid, perfeksjon og håndarbeid. Vi nordmenn burde bruke skoene vi kjøper mer større respekt og verdighet enn hva vi gjør i dag.

Tekstilbransjen er en stor og kompleks bransje, som har mange interesser og mål. Det viktigste for en bedrift er å sikre bedriftens eksistens – eller mer direkte formulert at de tjener penger. Bærekraft, samfunnsansvar og anstendighet er noe som flere bedrifter har vært opptatt av lenge, og som andre bedrifter satser mer tungt på det i disse dager. Ikea er en ledene aktør for bærekraft og samfunnsansvar.

Flere bedrifter jobber med dannelse av fagforeninger. Dette er et viktig arbeid med mål om å gi arbeidere en større stemme på arbeidsplassen og i det nasjonale rom. Men, det er et vanskelig arbeid. Dette fordi flere land i det globale Sør tillater ikke eller jobber litt i mot dannelsen av fagforeninger. Et eksempel på dette er Kina. Dette gjør at fagforeningsfokuset i Kina ofte ikke når opp og at diskusjonene på arbeidsplassene eller hos myndigheter ofte ikke handler om fagforeningsdannelser, men bekjempelse av dem. Flere bedrifter som operer i Norge jobber mye med å påvirke myndigheter og styresmakter til å snu og bidra til en større dannelse av fagforeninger. Med sin enorme ekspansjon og kapasitet, som H&M og Ikea har, er de viktige aktører til samarbeid og sosial dialog for å skape fagforeninger eller etablere grupper som jobber med rettigheter på arbeidsplassen. Dette er et spesielt viktig arbeid i årene som kommer.

Mange arbeidere har ikke helseforsikring eller annen forsikring som dekker skade dersom det skulle skje ulykke på arbeidsplassen. Med et helseforsikringprogram kalt ESI, kan flere indiske fabrikker betale en mindre sum til myndighetene i India per ansatt for at myndighetene i India skal bidra med ESI-helseforsinkring til arbeidere på fabrikken. Dette gjør at ansatte vil kunne ved ulykke eller skade dra til sykehus, legevakt eller doktor å bli behandlet for skade. Dette er et initiativ for å kunne få dyktige arbeidere, som har lang erfaring til fabrikkene for å skape en effektiv og smart produksjon. Jo sunnere og friskere arbeidere er – jo bedre resultat og penger tjent!

Levelønn og minstelønn er også et hett tema i den globale tekstilbransje. I India har hver region ulike definisjoner på hva som er minstelønn. Derfor er det ingen nasjonal minstelønn i landet. En av minstelønnene jeg ble kjent med var mye brukt er 8000-9000 rupies i måneden. Dette tilsvarer ca 1200 kroner i måneden. Sett i den norske konteksten er dette et lite beløp sammenliknet med våre inntektsnivåer, men for en inder, kanskje da spesielt på landsbygda, speiler lønningen også indiske utgifter og levekostnader. Dette betyr at du vil ikke kunne forstå tekstilbransjen og global handel om du tar utgangspunkt i norske vaner eller vestlige måter å gjøre ting på. Her er det viktig at man ser de ulike landene i sin egen kontekst og virkelighet, slik at det ikke danner rom for feiloppfatninger, misforståelser og fordommer. Mange bedrifter har interesse av å jobbe opp minstelønnen. Med den makten som mange store internasjonale konsern og bedrifter har, har  de muligheten til å kunne påvirke myndigheter til å jobbe for å øke minstelønningen. Dette er et komplekst spørsmål og er vanskelig å finne en løsning på. Hvilke utfall vil for eksempel en økt minstelønn føre for den økende arbeidsledigheten i India? Vil fabrikker måtte suspendere flere ansatte og dermed øke den nasjonale arbeidsledigheten landet sårt ikke trenger?

Kompetanse og kapasitetsbyggingsenter, slik som vist på bildet over, er viktige aktører for å bidra til utvikling på arbeidsplassen og fabrikken i det globale Sør. Personlig er jeg også veldig opptatt av utdanning. I tekstilbransjen snakker vi gjerne om videre- og etterutdanninger. På Welspun fabrikken så tilbyr de ansatte som de ser er dyktige og flinke på jobb muligheten til videreutdanning til å bli inspektører, maskinoperatører og assistenter. Dette betyr også økt lønninger og mer innflytelse på arbeidsplassen. Utdanningsmuligheter er noe som i mange av den litt eldre generasjons oppvekst vært en mangelvare. Med en satsning på utdanning og kursing av ansatte i fabrikk og leverandører fører det til mer dyktige og effektive arbeidere, som også bidrar til produkter av bedre kvalitet og mer penger!

I India er kvinneandelen som jobber satt til 30%. Det vil si at 70% av kvinnene ikke er sysselsatt. En sosial norm i India handler om at kvinner skal være hjemme og yte familien tjenester. Og hvis vi ser tilbake til Norge for ikke mer en 50 år siden, ser vi akkurat sammen situasjon. Flere store bedrifter og organisasjoner jobber i India i dag med å styrke kvinners stemme og rolle i det indiske samfunnet. Dette er et utfordrende arbeid, da selv mange av de velstående familier vil ha kvinner hjemme, i og med det blir sett på som et privilege å kunne la kvinnen slippe arbeidsmarkedet. Spesielt kan vi også så forskjeller ut i fra i hvilket region du bor i, da det er flere kvinner i arbeid i sør-India enn i nord-India. Dette henger tett sammen med de kulturelle og sosiale forskjellene mellom sør og nord, hvor kanskje både religion og tradisjon står sterke i det nordlige India. Da jeg kom til India ble jeg overrasket over hvor mange menn som jobber i tekstilindustrien, spesielt som syere og makkere. Likevel er tekstilindustrien for mange kvinner også deres første betalte arbeidsplass. Dette gjør også tekstilindustrien til en viktig aktør for likestillingsarbeidet i det globale Sør.

En utfordring for tekstilbransjen for framtida er den økende «jobless growth»-tanken. Dette handler om at maskiner og roboter kan overta menneskelig kraft og håndarbeid. Med tanke på den økende arbeidsledigheten og behov for jobbskapende tiltak i det globale Sør, så er dette dårlig nytt. Samtidig så jobber motehus og bedrifter for å skape arbeidsplasser for morgendagen. Hvordan kan vi bruke andre ressurser til å lage klær eller hvilke resirkuleringstiltak kan startes for å få til den sirkulære økonomien som bedrifter vil oppnå. Her ligger det utfordringer for framtidens grundere og tekstilansatte. Flere bedrifter har også økonomiske støtteprogram og priser for å hente kompetanse og ideer fra sivilsamfunnet. En ide som kom opp i fjor var at man kan smelte sammen appelsinskall å omdanne det til materiale for utvinning av tråder til bruk i tekstiler. Dette er et viktig arbeid som kan gjøre tekstilindustrien enda mer bærekraftig og samfunnsansvarlig.

 

Håvard N. Rensvold

Tidligere juniorrådgiver for kultur og kommunikasjon

SAMMEN FOR BARNS RETTIGHETER