Blogg

Kampen for likeverd må angå oss alle

I verden i dag blir en jente under 18-år gift omlag annen hvert sekund. For millioner av jenter forsvinner deres frihet, utdanning og jobbmuligheter. Et av bærekraftsmålene er å oppnå likestilling og få slutt på barneekteskap innen 2030. Dersom vi skal få til det må vi alle stå solidarisk med i kampen. Det er ikke bare jenter som skal stå i denne kampen alene, gutter må også engasjere seg.

Nei til barneekteskap
Likestilling og barneekteskap er i verden i dag en jentesak. Skal vi endre det må vi se på det som en menneskerettighetssak.
Barneekteskap er et grovt brudd på menneskerettighetene og barnekonvensjonen. Barneekteskap stopper ikke bare muligheten til utdanning og et selvstendig liv for millioner av jenter, for mange jenter betyr det også et liv med overgrep, vold og sosial isolering. Barneekteskap ødelegger ikke bare jentenes liv, men samfunnet taper på dette. Det stanser store deler av befolkingen til få jobb, noe som hemmer utviklingen både lokalt og nasjonalt.

Kamp for likeverd
Kampen mot barneekteskap handler om likeverd. At jenter og gutter er like mye verdt, at man ikke skal sette det ene kjønnet over de andre. For eksempel at en jente på 12 år ikke må stå som barnebrud for å finansiere brorens skolegang. Mange jenter som blir giftet bort får ikke utdanning fordi de ikke blir ansett som like viktige som guttene. Dette er helt uholdbart i 2018! Vi vet at dette ikke bare ødelegger livene til jentene, men samfunnet taper også på dette. Det er en stor andel som ikke får tilgang på utdanning og dermed ikke jobb. Utviklingen lokalt og nasjonalt skjer best ved likeverd mellom kjønnene.
En ny undersøkelse fra Norstat viser at flere kvinner enn menn engasjerer seg i likestillingsspørsmål her i Norge. 32 prosent av norske kvinner og 20 prosent av norske menn er svært opptatt av likestilling. Tar man med de som er ganske opptatt av det er bildet litt mer positivt. Men skal vi få til endring, må enda flere på banen. Vi må ha en holdningsendring, likestilling og kampen mot barneekteskap må bli like viktig for alle. Dersom vi skal nå bærekraftsmålene om å oppnå likestilling og få slutt på barneekteskap er man nødt til å bevisstgjøre alle, både gutter og jenter. Og vi er alle nødt til å engasjere oss.

Bli med i kampen
Alle stemmer betyr noe, og vi trenger mange i denne kampen. Nå er det på tide at guttene gir sin støtte og stemme i denne viktige kampen. Engasjementet for likeverd og kampen for likestilling må være en viktig sak for begge kjønn, det tjener vi alle på.
Uansett om du er gutt eller jente, barneekteskap er like feil, bli med å vis det!

Ikke glem verdens #ChildMothers

Å kontrollere jenters rett til å bestemme over eget liv og seksuell helse er et klart brudd på jenters rettigheter. Derfor er det absurd at barn som får barn ofte blir oversett i globale utviklingsprogrammer, statistikker og strategier. Hvert år føder omtrent to millioner jenter før de er fylt 15 år. Disse jentene blir frarøvet barndommen og plassert i morsrollen – ofte mot egen vilje og uten noe annet valg.

Det er begrensende å bli mor tidlig i livet, og man får ikke muligheten til å ta egne beslutninger. Jentene faller utenfor skolen, blir giftet bort og kan oppleve alvorlige komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel, noe som er en av de vanligste dødsårsakene hos jenter i lav- og mellominntekstsland. Mange regjeringer viser likevel motvilje til å ta opp spørsmål som omhandler denne problematikken. Det er uakseptabelt.

Organisasjoner som Plan International har konkrete tiltak for å beskytte jenters rettigheter og gi de en bedre fremtid; vi må stanse kjønnslemlestelse og barneekteskap, sikre alderstilpasset seksuell utdanning, rådgivning og prevensjon for unge, og jobbe mot seksuell vold mot jenter og skadelige kjønnsnormer. Fremtidsrettet tenkning og forebygging er viktig, dog må vi ikke glemme barnemødrene som allerede er i vanskelige situasjoner. De fortjener å bli myndiggjort og hørt, slik at de får mulighet til å ta egne livsvalg. Vi må støtte unge mødre nå, slik at de kan ta vare på sine barn og fullføre utdanningen sin.

22. mai i år vedtok Stortinget enstemmig et forbud mot barneekteskap i Norge. Det er et viktig tiltak, men kanskje viktigst av alt er det prinsipielle signalet som ble sendt. Vi er allerede et foregangsland for likestilling som andre nasjoner ser til. Derfor er det viktig at Norge bruker denne påvirkningskraften i internasjonale sammenhenger for å fremheve viktigheten av å prioritere jenters seksuelle og reproduktive rettigheter. #ChildMothers, en fotoutstilling som nå settes opp ved Aker Brygge, tar opp akkurat denne tematikken. Jeg anbefaler alle å sjekke den ut.

Disse jentene fortjener å bli sett – og hørt.

Tanzania-tur – viktig samarbeid og gode vennskap

Forrige uke var juniorrådgiverne Selma og Ferdinand på tur til Dar Es Salaam i Tanzania. Her deltok vi på Youth Advocacy Workshop sammen med andre ungdommer fra Tanzania, Malawi og Zambia. Dette var noen intensive, men veldig lærerike, engasjerende og inspirerende dager! På workshop fikk vi vite mer om ungdomsgruppene i de andre landene og hvordan de arbeidet med blant annet Wedding Busters-bevegelsen og påvirkningsarbeid.

På turen lærte vi blant annet om hvordan det er å være ungdom i de ulike andre landene og hvilken innflytelse de har i lokalsamfunnet, blant andre ungdommer og hos myndighetene. I Tanzania holder de på med en underskriftskampanje, på lik linje som den vi har hatt i Norge, hvor de ønsker en absolutt 18-års aldersgrense for å gifte seg. Malawi sin ungdomsgruppe har også klart å få gjennom en lovendring i sitt land i fjor. Dette ble dermed et sentralt tema under workshopen, hvor vi utvekslet erfaringer og tanker rundt Wedding Busters-bevegelsen. Selv om målet var det samme i alle landene, nemlig en absolutt 18 års aldersgrense for å gifte seg, så var det ulike måter å gjennomføre kampanjene på. I for eksempel Tanzania og Malawi er radio en viktig kanal for å nå ut til ungdommen, i motsetning til i Norge hvor vi brukte andre medier. I de andre landene hadde de to forskjellige måter å ha kampanjen på, en online og en offline, for å nå ut til en større del av befolkningen.

Særlig spennende var det å se hvordan vi bruker sosiale medier i de forskjellige landene! I både Zambia, Malawi og Tanzania bruker ungdommene Whatsapp for å nå ut til ungdommen, mens i Norge er det Instagram og Facebook som gjelder. Det er også gøy å se hvordan vi ble inspirert av hverandre og brukte hverandres ideer. Nå skal for eksempel skal Zambia lage en Facebook-gruppe som er lik som vår Wedding Busters-gruppe, og vi har lasta ned Whatsapp!

Den siste dagen besøkte vi en ungdomsskole litt utenfor Dar es Salaam, noe som ga et helt spesielt inntrykk på oss begge. Der holdt vi foredrag sammen med resten av ungdommene hvor vi snakket om barneekteskap og dets negative påvirkning, samt viktigheten av utdanning.

Dagene har bestått av samarbeid, diskusjoner, mye læring og mange nye vennskap. Nå er dagene i Tanzania over og vi sitter igjen en haug med planer og strategier for de fire landene om veien videre. Disse strategiene skal hjelpe oss å nå hvert land sine individuelle mål og å sammen få en slutt på barneekteskap innen 2030. Vi gleder oss til veien videre!

God helse for alle!

I dag, 7. april, er det verdensdag for helse. Helse er en utrolig viktig faktor i livet vårt, både psykisk og fysisk helse er avgjørende for at vi skal ha det bra. I Norge har vi flere helsetilbud og muligheter til å få hjelp, det kan derfor noen ganger være lett å ta helse for gitt, men nå er det ikke slik at alle land er like heldige.

Tema for helsedagen 2018 er “Universal health coverage: everyone, everywhere”. I år er det 70 år siden WHO (verdens helseorganisasjon) ble stiftet. For å markere dagen handler det om universell helsedekning. WHO jobber for å passe på slik at verdenslederne holder løftene de gav da de i 2015 ble enige om FN´s bærekraftsmål. Det de ble enige om var at alle mennesker, uansett hvor, har rett til viktige helsetjenester.

Visste du at minst halvparten av verdens befolkning mangler full dekning av viktige helsetjenester? Ikke nok med det så er minst 100 millioner mennesker presset inn i ekstrem fattigdom fordi de må betale for disse helsetjenestene. Det kan ikke fortsette slik. Derfor må vi jobbe for at alle skal få tilgang til de helsetjenestene de trenger, uten å møte på økonomiske vanskeligheter.

Helsetjenester for alle er utrolig viktig, alle skal ha mulighet til å få de vaksinene de trenger, lokal hjelp i nærheten uavhengig av hvor de bor og flere ressurssterke sykehus. Med nok hjelp og økonomisk støtte fra andre land er dette oppnåelig. Jeg unner ALLE god helse, så la oss gjøre det vi kan for å få det til!

Vann skal være tilgjengelig for alle

Har du noen gang kommet hjem etter en varm dag du er sliten og tørst, for så oppdager du at det ikke er noe vann hjemme?  NEPPE!

Jeg har tatt vann som en selvfølge hele livet. Samtidig mangler 2,1 milliarder mennesker tilgang på rent drikkevann, ifølge tall fra FN i 2018. Det er de svakeste i samfunnet det går mest utover.

Vann er det mest grunnleggende for utvikling

Utvikling krever vann. Vann er forutsetningen for alt liv. Tilgang på rent vann har store ringvirkninger på utviklingen i et samfunn. Rent vann hever helse og utdanning, dermed økes livskvaliteten for barn som er syke og mister skoletilgangen. Mangel på vann gjør slik at mange barn må bruke flere timer på å hente vann til familien. Dette gjør naturligvis at muligheten for utdanning forsvinner. FNs mål er at innen 2030 skal alle mennesker ha tilgang på rent vann, skal vi greie det må vi ta «action»!  Rent vann er også essensielt for å nå de andre bærekraftsmålene. Uten, er det både fare for konflikter, hungersnød og økt ulikhet.

To tredjedeler av alt våtlandskap har forsvunnet siden 1900 og dermed har vi ødelagt mange økosystemer. Det er bare å rette blikket mot millionbyen Cape Town i Sør-Afrika for å se hvilke resultater vannmangel kan få. Byen er nesten tom for vann, fordi vannkildene tørker ut etter mange år med lite regn og rask befolkningsvekst. Vi vet hva konsekvensene er, nå må det skje forbedringer.

Verdens vanndag 

I dag, den 22. mars, er det verdens vanndag. Denne dagen er en viktig markering for et stort problem i verdenssamfunnet som det må settes søkelys mot. Verdens vanndag ble vedtatt etter FNs klima og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992. Årets tema for verdens vanndag er «the answer is in the nature». Vi kan øke tilgangen på rent vann, ved å redde naturen. Tiltak som må gjennomføres er planting av skoger og restaurering av våtlandskap. Dette vil være med på å skape balanse i naturens syklus.

Dessverre skjer ikke dette bare av seg selv. Vi kan ikke bare sitte stille og håpe på det beste. For at vi skal kunne nå bærekraftsmålene, må vi handle nå! Heldigvis er målene innenfor en realistisk rekkevidde. Vi kan klare det. Vi må klare det. Milliarder av mennesker er avhengig av det.

Vær med å støtt 

Vi i URO ønsker å spre informasjon og sikre barns rettigheter. Vi ønsker en sikker verden og en bærekraftig utvikling for de kommende generasjoner. Men uten tilgang på rent vann hemmer vi utviklingen. Mange organisasjoner gjør en iherdig innsats, deriblant Plan, for å sikre gode levevilkår. Vi har alle et globalt ansvar. Vi må ikke være likegyldige til dette problemet, selv om vi selv har tilgang på rent vann.

 

Alle tall er hentet fra FN: https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Verdens-vanndag

3 millioner jenter risikerer å bli utsatt for torturinngrep

”Jeg hadde ingen anelse om hva som skulle skje. Bare å se stedet gjør at jeg føler frykten jeg opplevde på nytt. Jeg har aldri snakket om det med vennene mine, ikke engang moren min”. Dette er ikke mine ord, men Bintou fra Mali sine. Hennes historie er ikke helt som historiene til andre fjortenåringer jeg kjenner; da hun var åtte år gammel, ble hun utsatt for kvinnelig kjønnslemlestelse.

Ifølge verdens helseorganisasjon har minst 200 millioner jenter og     kvinner blitt utsatt for kjønnslemlestelse. 1. mars er FNs internasjonale dag mot all diskriminering. Dagen har blant annet som mål å belyse de omfattende og alvorlige problemene omskjæring av jenter skaper. Ved omskjæring fjernes og skades deler av det kvinnelige underlivet med kniver eller barberblader, uten noen medisinsk grunn. Det finnes ingen helsefordeler ved kjønnslemlestelse, kun store smerter og fare for komplikasjoner og alvorlige helseproblemer i fremtiden; i verste fall kan det føre til død.

Jenter over hele verden rammes, som oftest helt fra spedbarnsalderen til 15 års-alderen. Mange som blir utsatt for overgrepet sitter ikke bare igjen med helseproblemer, men med psykologiske problemer og vonde minner. Bintou er blant disse jentene: ”Jeg ble fortalt at omskjæring ville gjøre meg klok og fruktbar, men det var så smertefullt at jeg har aldri lyst til å tenke på det igjen”.

Kvinnelig kjønnslemlestelse er et eksempel på ekstrem kjønnsdiskriminering, og et klart brudd på jenters rettigheter. Ifølge FN bryter det jenters rett til sikkerhet, helse og fysisk integritet, i tillegg til deres rett til frihet fra tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Ikke minst fratar det jenter retten til å bestemme over egen kropp og ta egne avgjørelser om sin seksuelle helse.

Omskjæring av jenter er en tradisjon med dype røtter i kultur og religion som mange nå prøver å bryte med. Plan International jobber med lokalsamfunn, foreldre og lokale myndigheter for å spre informasjon og endre holdninger og atferd. Dette arbeidet handler også om å gjøre jenter bevisste på sine rettigheter og gi dem makt, slik de kan ta egne valg. Et slikt fokus har også som mål å forhindre at kvinnelig omskjæring fortsetter å ramme fremtidige generasjoner. Her er Bintou bestemt: ”Dette er ikke noe jeg ønsker for min egen datter”.

Årlig risikerer tre millioner jenter å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Norge har også et ansvar; vi må vise nulltoleranse og øke bevissthet om konsekvensene av kjønnslemlestelse, for å forhindre at flere jenter blir rammet. I følge bærekraftsmål 5.3 skal verden avskaffe all skadelig praksis, inkludert kvinnelig omskjæring, innen 2030. Det er derfor så utrolig viktig at vi markerer denne dagen, viser solidaritet med jenter som Bintou og sier at nok er nok.

 

Kamilla Engebretsen (15 år), Juniorrådgiver for seksuelle og reproduktive rettigheter (SRHR)

Verdens radiodag

I dag, den 13. februar, er det verdens radiodag. Radioen er et av de viktigste mediene for å nå ut til flest mulig personer på kortest mulig tid, ifølge Rune Arcander, som er assisterende generalsekretær i FN. Det sies også at rundt 75 prosent av husholdninger i utviklingsland har tilgang til radio, og at radioen dermed når ut til ekstremt mange mennesker.

Radioen kan gi informasjon om hva som skjer i et land og rundt om i verden. Dersom det oppstår ekstremvær eller konflikter, kan man bli rask informert gjennom radioen og være forberedt. Radioen kan dermed redde mange liv.

Radioen er også et viktig verktøy for ytringsfriheten. Alle mennesker må få lov til å utrykke seg og si sine egne meninger. Spesielt viktig er unges stemmer. Vi har kanskje ikke levd like lenge som de voksne og har kanskje ikke like mange erfaringer, men det betyr ikke at vi ikke kan ha bra ideer og meninger. Vi må få lov til å bidra i samfunnet – det skal jo tross alt bli vårt til slutt.

Et eksempel på ungdommer som bruker radio og musikk til å nå ut er ungdommene i Studio Timbuktu. Studio Timbuktu er et musikkstudio i slummen i Dakar, Senegal. Bak studioet står Plan og rapperen Timbuktu fra Sverige. Han har lenge vært engasjert i barns rettigheter, og opprettet i 2012 dette Studio Timbuktu.
I Senegal er over halvparten av innbyggerne under 18 år, og det vanskelig å bidra i samfunnet som ungdom.

På Studio Timbuktu lærer barna å skrive egne raplåter og lage musikk. Gjennom musikken får de mulighet til å lære om egne rettigheter, utrykke egne meninger, og  nå ut med sine budskap. Og det er veldig viktig.

Derfor har ungdommer fra ulike land nå gått sammen og lagd en skrivekonkurranse. Den heter #passthemic og arrangeres av Studio Timbuktu i Senegal og Plans ungdomsgrupper i Norge, Sverige og Finland. Målet er at ungdom i alle disse landene skal bidra med egne raptekster om unges rettigheter og hva dette betyr for dem.

Én vinnerlåt fra hvert land spilles inn av Studio Timbuktu og mikses sammen til en låt som viser hvor sterkt unges deltakelse og ytringsfrihet knytter ungdom på tvers av landegrenser.

Vil du kanskje bli med i konkurransen? Send ditt bidrag til ungdom@plan-norge.no! Hvis den er veldig bra, kan det være at du vinner konkurransen!

Så jeg utfordrer alle som leser denne bloggen på verdens radiodag til å delta på #passthemic konkurransen. Sammen, beat for beat og låt for låt, vil vi bidra til å øke oppmerksomheten om barn og unges rettigheter og muligheter til å uttrykke egne meninger.

Les mer om konkurransen her: https://www.facebook.com/events/1967911959891204/

Lykke til!


Malin Knutsen Hundsnes, 13 år – juniorrådgiver for unges deltakelse og ytringsfrihet

Barneekteskap i Norge

Det står i norsk lov at 16- og 17-åringer kan gifte seg med samtykke fra foreldre og tillatelse fra fylkesmannen. Hvorfor er det lov?

Hvert andre sekund blir en jente giftet bort mens hun ennå er barn. Barneekteskap er et stort globalt problem som fører til overgrep, helseproblemer, fattigdom og tap av skolegang for millioner av jenter. Dette skjer med 40 000 jenter hver eneste dag. Det er det samme som 15 millioner jenter. Hvert. Eneste. År!

Barneekteskap finnes over hele verden og er et grovt brudd på FNs barnekonvensjon.

Gjennom FNs bærekraftsmål har verden forpliktet seg til å få slutt på barneekteskap innen 2030. Så langt har Norge vært bremsekloss i denne prosessen. Er det ikke på tide at vi heller blir en forkjemper?

Hvis vi skal endre verden, må vi starte med oss selv! Unntaket som vi har i vår lov, er det samme smutthullet som i andre land bidrar til at millioner av jenter blir frarøvet barndommen, drømmene og fremtiden sin. Det er observert barnebruder helt ned i åtte- og niårsalderen som har blitt giftet bort til menn langt over 40. Barneekteskap er ikke bare en konsekvens av fattigdom, men også en praksis som opprettholder fattigdom.

Hvordan kan vi i Norge fordømme land som tillater barneekteskap, når vi tillater det selv?

De siste ukene har ungdom over hele Norge arbeidet for å opplyse barn og ungdom om lovverket. Vi kaller oss selv Wedding Busters, og vi har nå omtrent 9.000 ungdom bak oss når vi sier at norsk lov må endres.

Juniorrådgiver Erle har samlet inn brev fra 300 ungdommer bare på sin skole, Atlanten Ungdomsskole, som alle stiller det samme spørsmålet: Hvorfor kan barn under 18 år bli gift i Norge? Til sammen 553 brev fra ungdom i hele Møre og Romsdal er nå på vei til deres fylkesmann.

Det skal ikke være opp til foreldre, lokale eller religiøse ledere eller myndigheter å vurdere om barn er modne nok til å gifte seg.

Alle land må innføre en absolutt 18-årsgrense for ekteskap. Også Norge.

Har du meldt deg på URO sin konferanse ?

Det viktigste her i verden handler ikke om hva som er rett eller galt. Det handler ikke om hvem som har makt eller ikke. Det handler ikke om tapte generasjoner. Det viktigste her i verden handler om solidaritet, støtte og forståelse fra den viktigste gruppen i verden. Nemlig ungdommer.

Ungdommer har en helt unik oppgave her i verden. Vi skal styre landet videre, forhåpentligvis i rett direksjon. Vi skal ta fornuftige og kloke valg, som skal sørge for at ulikhetene mellom land på samme jordklode blir mindre. Vi skal sørge for at alle ungdommer vil ha de samme forutsetningene. Dette kan vi ikke gjøre alene. Vi må stå sammen, og kjempe for en rettferdig verden. Vi må stå sammen, og gi styrke til de rundt oss. Men dette kan vi ikke gjøre alene. Vi trenger mer engasjement, vi trenger mer håp og vi trenger mer kraft.

Kjære med-ungdommer, er vi klare for å stå sammen? Er vi klare for å stenge ned all form for urettferdighet? Se på alle forbedringene i verden, se på alle ungdommer som har viet livet sitt for å oppnå mer rettferdighet. Vi kan ikke stoppe nå, vi må fullføre det vi har startet. Og det mine kjære med-ungdommer, det skal vi klare!

Hva kan akkurat du gjøre? Jo mine kjære venner, akkurat du kan komme på URO sin konferanse angående bærekraftsmålene 20. november på Saga kino. Her vil du få en gylden mulighet til å få opplyst fakta du ikke viste om, du vil få mulighet til å stille spørsmål det er vanskelig å få svar på og ikke minst få inspirasjon til å starte et engasjement!

Kjære ungdommer, gjør dere selv en tjeneste og kom på UROs konferanse! Garanterer en uforglemmelig ettermiddag! Og det beste av alt, det er helt gratis! Meld deg på her 👉🏽http://bit.ly/2jox0Fv

Vi søker nye juniorrådgivere!

URO

Er du opptatt av rettferdighet? Synes du det er interessant å reise og samarbeide med ungdom fra hele verden? Vil du være med å påvirke det globale samfunnet?

Da er kanskje DU vår nye juniorrådgiver!

URO, Ungdommens Rettighetsorgan i Plan International Norge, er en aktiv ungdomsgruppe bestående av 10-20 juniorrådgivere mellom 13 og 19 år fra hele landet. Vi har som formål å engasjere unge i barns levekår i utviklingsland, og i tillegg fremme barnekonvensjonen. For å spre vårt budskap holder vi foredrag på skoler, arrangerer konferanser, snakker med politikere, skriver til aviser, jobber med media og har aksjoner. Vi har vært på feltturer i Tanzania, India, Zambia, Ghana, Liberia, Etiopia, Rwanda og Senegal. I tillegg har vi deltatt på mange konferanser rundt omkring i verden. URO har to representanter i Plan International Norges styre, en observatør og et fullverdig styremedlem.

Som juniorrådgiver skal du opparbeide deg kompetanse på et bestemt fagfelt som du er spesielt interessert i. Du skal også engasjere andre barn og unge i barns rettigheter. Kanskje du får muligheten til å representere oss i utlandet.

Hva trenger jeg for å bli UROs nye juniorrådgiver?

– Du må være mellom 13 og 17 år

– Du må ha et brennende engasjement for barns rettigheter

– Du må være ansvarsfull og motivert for jobben som juniorrådgiver

+ Vi søker spesifikt blant annet etter én juniorrådgiver som vil få ansvaret for foto/video og UROs nettside. Hvis du har kompetanse innenfor dette område vil du ha en større sjanse for å komme med hvis du søker, ha gjerne med et vedlegg av ditt arbeid!

Hva forventer URO av meg som juniorrådgiver?

Du vil du få mange spennende og lærerike opplevelser, men også viktige ansvarsoppgaver

– Det forventes at du deltar på fullfinansierte møter i Oslo fem ganger i året

– Typiske oppgaver mellom møtene kan være at du må skrive leserinnlegg, holde foredrag på skoler, og delta i UROs aktiviteter og aksjoner

Hvordan søker jeg?

Send en søknad på ca. én side hvor du skriver om deg selv, hva du gjør på fritiden, dine interesser og hvorfor akkurat DU vil være en god juniorrådgiver. Sett gjerne av litt plass i søknaden til å skrive om hva som opptar deg mest i verden og hvorfor. Alternativt kan du også lage en videosøknad om du ønsker!

Send søknaden til: linn.dagfinrud@plan-norge.no eller til Plan International Norge v/ URO, Postboks 1 St. Olavs Plass, 0130 Oslo.

SØKNADSFRIST: 1.november.

Dersom du har spørsmål kan du kontakte URO-koordinator Linn Dagfinrud på linn.dagfinrud@plan-norge.no eller på telefon 416 19 297