Helsinki

Nå er det to uker siden jeg og Mathilde var i Finland. Vi hadde tre innholdsrike dager i Helsinki hvor vi lærte mye, og planla enda mer!

innlegg5

Poenget med turen var å møte URO Finland og Sverige, utveksle erfaringer og ideer og lage en felles nordisk kampanje.

Vi har lært mye av hverandre og er nå godt i gang med planleggingen av kampanjen vår. Dessverre kan vi ikke si stort mer enda enn følg med, dette blir sykt nice!!

innlegg4

 

Sunniva, JR innen barnearbeid

Happy bursdag til jul

 

 

 

 

 

 

 

 

 Da broren min var liten, trodde han at bursdagssangen på engelsk var: ”Happy bursdag til jul”. Og det er kanskje nettopp den, jula, de fleste av oss forbinder med barnekonvensjonen. Jon Blund har i tiår reist rundt og fortalt oss om hvordan barn skal ha det. ”Alle barn har rett til å gå på skole” ”Alle barn har rett til beskyttelse” ”Alle barn har de samme rettighetene” Selv om mange ser på barnekonvensjonen som en ”julegreie”, er det faktisk i morgen barnekonvensjonen har bursdag. For 27 år siden, 20. November 1989, ble FNs barnekonvensjon vedtatt.

uro

Morgendagen er derfor bursdagen flest barn har, men færrest feirer. 20. November har lillesøsteren min, dattera di og nevøen til kjæresten bursdag. Alle barn har bursdag! Og til alle foreldre som hardnakket har stått fast på at man kun har én bursdag i året: Dere tar feil. Vi har to!

Barnekonvensjonen ble lagd for å sikre alle barn grunnleggende universelle rettigheter. Alle stater i verden, med unntak av USA, har nå undertegnet denne forpliktelsen. En bindene avtale om å behandle barn med verdighet og respekt.

Men hvorfor er barnekonvensjonen så viktig? For det første setter den barnet og dets rettigheter i fokus. Selv om vi har menneskerettighetene, som også gjelder barn, er det viktig med rettigheter som verner spesifikt om barnet. Barn er mer sårbare og trenger derfor ekstra omsorg og beskyttelse. Dette får de gjennom barnekonvensjonen. Den forplikter landene som undertegner til å følge opp avtalen de har gjort, å verne barn. Det er ekstremt viktig, for ikke å si sykt kult, at så å si hele verden er med på å jobbe for dette. Som generalsekretær i Unicef, Bernt Apeland uttalte, ble barnekonvensjonen vedtatt i 1989, samme år som Berlinermurens fall. Allikevel omtaler han barnekonvensjonen som det viktigste som hendte dette året. Det sier alt.

Happy bursdag til jul folkens! Dette må feires fram til jul, og siden julen varer helt til påske må vi feire enda lengere. Og når vi først er så godt i gang, jo da kan vi like gjerne feire barnekonvensjonen året rundt. Det er den verdt!

 

Sunniva, jr innen barnearbeid

Vil du ha verdens beste jobb?

Er du opptatt av rettferdighet? Synes du det er interessant å reise og samarbeide med ungdom fra hele verden? Vil du være med å påvirke det globale samfunnet?
Da er kanskje DU vår nye juniorrådgiver!

IMG_1600

URO, Ungdommens Rettighetsorgan i Plan International Norge, er en aktiv ungdomsgruppe bestående av 10-20 juniorrådgivere mellom 13 og 19 år fra hele landet. Vi har som formål å engasjere unge i barns levekår i utviklingsland, og i tillegg fremme barnekonvensjonen. For å spre vårt budskap holder vi foredrag på skoler, arrangerer konferranser, skriver til aviser, jobber med media og har aksjoner. Vi har vært på feltturer i India, Zambia, Ghana, Liberia, Etiopia, Rwanda og Senegal. I tillegg har vi deltatt på mange konferanser rundt omkring i verden. URO har to representanter i Plan International Norges styret, en observatør og et fullverdig styremedlem.

Som juniorrådgiver skal du opparbeide deg kompetanse på et bestemt fagfelt som du er spesielt interessert i. Du skal også engasjere andre barn og unge i barns rettigheter. Kanskje du får muligheten til å representere oss i utlandet.

 

Hva trenger jeg for å bli UROs nye juniorrådgiver?

– Du må være mellom 13 og 17 år
– Du må ha et brennende engasjement for barns rettigheter
– Du må være ansvarsfull og motivert for jobben som juniorrådgiver

Hva forventer URO av meg som juniorrådgiver?

– Du vil du få mange spennende og lærerike opplevelser, men også viktige ansvarsoppgaver
– Det forventes at du deltar på fullfinansierte møter i Oslo fire til fem ganger i året
– Typiske oppgaver mellom møtene kan være at du må skrive leserinnlegg, holde foredrag på skoler, og delta i UROs aktiviteter og aksjoner.

Hvordan søke?

Send en søknad på ca. én side hvor du skriver om deg selv, hva du gjør på fritiden, dine interesser og hvorfor akkurat DU vil være en god juniorrådgiver. Sett gjerne av litt plass i søknaden til å skrive om hva som opptar deg mest i verden og hvorfor.

Send søknaden til: linn.dagfinrud@plan-norge.no eller til Plan International Norge v/ URO, Postboks 1 St. Olavs Plass, 0130 Oslo.

SØKNADSFRIST: søndag, 23. oktober

Dersom du har spørsmål kan du kontakte URO-koordinator Linn Dagfinrud på linn.dagfinrud@plan-norge.no eller på telefon 416 19 297

Vi håper å høre fra deg!

Verdens dag mot barnearbeid

  1. Juni er verdens dag mot barnearbeid. Dette er en internasjonal dag ment for å sette fokus på barnearbeid. Dette er en fantastisk idé og vil forhåpentligvis på en eller annen måte være med på å frigjøre barna fra barnearbeidet. Problemet er at for øyeblikket er jeg, for å være helt ærlig, ikke sikker på hva vi kan gjøre med problemet. 168 millioner av verdens barn er barnearbeidere. Dette vil si at 168 millioner barn lever et liv hvor de må arbeide. Det hindrer dem fra å gå på skole og leke. Med andre ord, 168 millioner barn i verden, får ikke være barn.

 

Jeg vil skrive et innlegg som vil gjøre folk bevisste og minne dem om det store problemet vi står ovenfor. Minne dem om alle barna. Men, som sagt er dette vanskelig fordi jeg ikke har en løsning. Jeg vet ikke hva vi skal eller kan gjøre med dette ufattelige problemet. Men, plutselig slo det meg. Hva gjør vi når vi ikke har svaret på noe? Vi googler!

 

Bilde fra FN

 

Jeg skrev derfor inn i søkefeltet: ”hvordan stanse barnearbeid”. Over 4000 resultater kom opp og jeg tenkte at her et sted løsningen ligge. Og tror du ikke jeg fikk et svar? Det første som kom opp var regjeringens hjemmeside hvor Hilde Frafjord Johnsons tale fra 1998 sier at vi må bidra ”som myndigheter og organisasjoner til et samlet internasjonalt press og konkrete tiltak for å oppnå nettopp dette: Barn som setter seg på skolebenken fremfor å tvinges til ødeleggende arbeid.”

 

Det er dette som er løsningen, barn må på skolen. Eneste måten å få barna ut av den onde sirkelen ved at de må jobbe for å forsørge seg selv og familie, er å gi dem skolegang. Bare slik kan de komme seg ut av elendigheten og videre unngå at deres barn noensinne havner i den. Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort. Selv om Google kan gi oss svaret på det meste, kan den ikke hjelpe oss med å løse problemer, i alle fall ikke slike, for øyeblikket.

 

Det Hilde Johnson sa i 1998, er like sant nå som da. Løsningen på problemet er et samlet internasjonalt press fra myndigheter og organisasjoner for å få barn på skolebenken. Dette kan vi oppnå ved at vi, mannen/kvinnen i gata igjen legger press på organisasjonene og myndighetene.

 

Løsningen er altså ifølge Google, Johnsen og meg selv press. Legg press, fra alle kanter, på de som godtar barnearbeid, på de som godtar at barna ikke får gå på skole. Legg press på de som frastjeler barna deres rett til å være barn.

 

 

Sunniva Nerbøberg, Junior rådgiver innen barnearbeid, URO-Plan Norge

 

 

 

Klagens outfit

Det er tydelig at å vise fram antrekkene sine på blogger og sosiale medier med tittelen dagens outfit er populært for tiden. Derfor vil jeg gjerne prøve meg på det samme, slik som bloggerne gjør det, nesten. Dette er mitt klagens outfit.

 

Bukse, Vero Moda:

(Produsert i Bangladesh i 2DSC_5791014. Umulig å vite hvilken fabrikk som har produsert plagget fordi Vero Moda nekter å gi ut listene over fabrikkene de bruker. De begrunner hemmeligholdet med at det ikke vil gjøre noen forskjell for arbeiderene deres… Bestseller, klesselskapet som eier Vero Moda, har derfor blitt kåret av Fremtiden i Våre Hender til ”2015s Etikkversting”.) Kjøpes her

 Sko, Michael Kors:

(Høyhelte produsert i Kina. Organisasjonen Rank A Brand har gitt merket scoren E, (verste du kan få) fordi de ikke vil si noe konkret om verken miljø eller arbeidsforhold for deres fabrikkarbeidere.) Kjøpes her

 Genser, H&M:

(Produsert i Bangladesh, ikke sikkert når, men mulig før 2013. Med andre ord, du skal ikke se bort ifra at personen som sydde denne genseren døde senere når fabrikken kollapset over henne.) Kjøpes her

Jeg er oppgitt

Dette er ikke ment som en uthenging av bloggere og enda mindre som et belærende innlegg med pekefingeren høyt hevet. Jeg skriver dette for å få oppmerksomheten din, få deg til å tenke over situasjonen vi er i én gang til. Jeg har nå, som veldig mange andre, sett sesong 2 av serien Sweatshop. Det jeg så sjokkerte meg. Men merkelig nok var det ikke arbeidernes grusomme skjebner som påvirket meg mest. Det var de på toppen, sjefenes forsøk på å dekke over, skjule og ikke minst deres patetiske unnskyldninger. Å se hvor lite villig de er til å gjøre en bitteliten innsats for at millioner av mennesker skal kunne leve et verdig liv, var grusomt.

Se på mitt klagens outfit. Hvordan kan et antrekk være så feil, så inhumant at det gir oss frysninger nedover ryggen når vi hører om det? Allikevel velger de fleste av oss å fortrenge, og problemet er ute av vår verden. Det vi glemmer er at det sitter noen på ”den andre siden” som lever i situasjonen og ikke bare kan fortrenge og la problemet forsvinne.

Jeg skriver ikke for å gi deg dårlig samvittighet, ved å si at du er et dårlig menneske fordi du kjøper klær på Hennes. Jeg gjør det jo selv! Greia er at vi som forbrukere nå sitter i en kinkig situasjon. Ved å boikotte butikkene vi vet bruker sweatshops, vil det eneste vi oppnår være å få arbeidere sparket. Som en av deltakerne i Sweatshop sa: det blir for arbeiderne enten å tjene for lite eller å ikke tjene noe i det hele tatt. Vi kan altså ikke boikotte, så hva gjør vi da?

Hva kan gjøres?

Vi må alle tørre å spørre. Jeg tror det er der nøkkelen ligger. Hvor er denne genseren fra? Hvordan er arbeidsforholdene til arbeiderne? Hvorfor får de ikke $177 i måneden, som er lønnen de trenger for å leve et verdig liv? Ble perlene laget av små barnehender? Eller mennesker som frykter for sin egen sikkerhet på jobb? Hvorfor er profitt viktigere enn menneskelivet?

Om vi legger press på butikkene ved å bombardere dem med slike spørsmål, må de til slutt gjøre noe. Jeg kan ikke garantere at dette vil føre til drastiske endringer, men for øyeblikket tror jeg det er det beste vi som forbrukere kan gjøre. For å starte revolusjonen i tekstilindustrien, som skal skje, tror jeg å stille spørsmål er det første skrittet.

Hvis vi gjør dette kan jeg kanskje en gang i framtiden lage et glansdagens outfit:

Bukse, Vero Moda:

Produsert i Bangladesh av en rettferdig betalt arbeider på langtidskontrakt, i en fabrikk med gode arbeidsforhold og rettigheter for arbeiderne. Kjøpes med god samvittighet her

Sko, Michael Kors:

Produsert i Kina av en rettferdig betalt arbeider på langtidskontrakt, i en fabrikk med gode arbeidsforhold og rettigheter for arbeiderne. Kjøpes med god samvittighet her

Genser, H&M:

Produsert i Bangladesh av en rettferdig betalt arbeider på langtidskontrakt, i en fabrikk med gode arbeidsforhold og rettigheter for arbeiderne. Kjøpes med god samvittighet her

 

For at dette skal skje må vi alle huske på å tørre og spørre, mye, hele tiden, alltid.

 

Sunniva Nerbøberg, JR innen barnearbeid

 

FNs nye bærekraftsmål!

Fredag 25. september vedtok FN 17 nye globale bærekraftsmål. Disse målene skal hjelpe oss til å utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse farlige klimaendringer! Målet er å nå disse innen 15 år. Alle land i verden har vært involvert og 7 millioner (!!!) mennesker har bidratt med forslag til mål. Målene som er bestemt gjelder fra 1. januar 2016.

Her kan du lese hva alle målene er og hvordan vi kan oppnå dem!:

About the Sustainable Development Goals

 

 

Sunniva Nerbøberg, juniorrådgiver innen barnearbeid

 

Unyttig fredsdag

hippie-protest uro

I dag feires den internasjonale fredsdagen. Ironisk nok har vi som unge kanskje aldri opplevd så mye uro i verden som nå.

Flyktninger blir kastet hit og dit på en så umenneskelig måte at det gir meg frysninger. Tilbyr én å hjelpe, spenner de rundt beina på stakkaren. Hva skal vi gjøre på denne fredsdagen? Sette oss ned i en park med hippie-briller og røyke hasj?

Jeg må ærlig innrømme at jeg føler meg nytteløs i situasjonen. Voksne tenker at vi ikke trenger å bekymre oss over alt dette. Vi er jo ungdommer. Vi skal nyte livet vårt mens vi kan, mens vi er unge og spreke. Det er nå vi kan leve livet, uten forpliktelser. Men vet dere hva? Jeg vil ikke det. Jeg vil ikke springe fra fest til fest fordi jeg er ungdom og ikke har noen forpliktelser. Jeg har forpliktelser. Jeg har en forpliktelse til alle mennesker slik som alle andre. Det er nå, nå som jeg er ”ung og sprek”, jeg har muligheten til å gjøre noe.

Hva skal jeg gjøre? Fortsette å lese på Aftenposten om det grusomme som skjer lenger sør i Europa? Jeg føler meg nytteløs fordi jeg ikke kan hjelpe. Jeg sitter her og leser og leser, men skjønner ikke hva jeg skal gjøre? Jeg skjønner faktisk ikke hva jeg leser heller. Jeg skjønner ikke at dette er noens liv, virkelighet, hverdag.

Verdens fredsdag virker teit. Hva kan jeg gjøre for å sette fokus på dagen? Jeg vil tro en Facebook oppdatering om det, er bedre enn ingenting. Eller en liten diskusjon med vennene mine. Kanskje bare nevne det for noen? Kunne vel alltids prøve å få noe på trykk i en eller annen avis også…

Poenget er at jeg vil engasjere meg. Jeg vil bidra til at hver dag blir en fredsdag. Jeg vil bidra til at å feire en fredsdag blir teit fordi det er det som er hverdagen. Jeg vet det er naivt å tenke at det noen gang vil bli sånn. Allikevel er det den slags naivitet vi trenger for å holde håpet oppe.

 

Sunniva Nerbøberg, Juniorrådgiver innen barnearbeid

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barnearbeid = barn som arbeider?

Fredag 12. juni. Sier det deg noe? Det burde det. I dag slåss vi nemlig for barna.

barnearbeid

  1. juni er den internasjonale dagen mot barnearbeid. Vi hører mye om barnearbeid for tiden. Spesielt innen klesindustrien. Men bryr vi oss lengere? Har vi kommet til det punktet hvor vi ikke gidder bry oss fordi det vi gjør virker som en dråpe i havet? Vi vet jo ikke en gang hva vi kan gjøre for å hjelpe denne ene dråpen.

 

Det vi må huske på er at hver dråpe er et barn. Greit, så er det 200 millioner minus én som fortsatt må arbeide under grusomme forhold, men det er ett barn mindre. Si at hele Norge gjorde noe for å hjelpe ett eneste barn ut av misbruket. 5 millioner færre får vi da. Med den innstillingen blir det mye enklere å hjelpe. Flere vil også gidde å hjelpe. Vi må se på gleden ved å hjelpe én, heller enn sorgen ved alle som er igjen.

 

Vil vi egentlig at ingen barn skal arbeide? Dette vil kanskje sjokkere deg, men nei, vi vil ikke det. Barnearbeid blir alltid snakket negativt om og ofte er det også det. Det er forskjell på barnearbeid og barn som arbeider. Barn som arbeider blir ikke barnearbeidere før det går utover deres utdanning og fritid. At et barn arbeider for å hjelpe til med å forsørge familien er i seg selv ikke galt. Det er når barn blir utnyttet at vi trenger en dag som setter fokus på det som da har blitt et problem.

 

Hvordan kan vi forhindre barnearbeid uten å hindre barn i å arbeide? Det er vanskelig. Selv om bananene du kjøper i butikken er plukket av barn, betyr det ikke at du må slutte å kjøpe dem. Det kan være at det ikke er barnearbeid i det hele tatt, men barn som arbeider.

 

Jeg vil oppfordre folk til å spørre mer og være mer kritisk til det dere blir fortalt. Ta avstand fra barnearbeid, men klar å skille de to. Undersøk, finn og kjøp varer som er fri. Ikke fri for barn som arbeider, men fri for barnearbeid.

Sunniva, juniorrådgiver innen barnearbeid

 

Foredrag om utdanning!

I dag var jeg på Bekkevoll Ungdomsskole i Molde og holdt foredrag om utdanning.

URO har en fast presentasjon som vi bruker. Jeg prøvde den i dag for første gang og den funket som ei kule! Elevene virket interesserte og positive til hele opplegget. Jeg er veldig fornøyd med mottakelsen min der og ser fram til mange flere foredrag fremover.

Har noen lyst til å få besøk av noen i URO på skolen sin, er det bare å si ifra. Vi kommer mer enn gjerne.

Vil minne om at det er den internasjonale dagen mot barnearbeid på fredag, noe jeg oppfordrer alle til å markere. 

 

8. klasse, Bekkevoll
8. klasse, Bekkevoll

 

 

Fra power-pointen
Fra power-pointen

 

Sunniva, JR innen barnearbeid

Kvinnedagen

Da nærmer nok en kvinnedag seg slutten for i år. Om et par timer vil det bli mandag og det store fokuset på kvinner og deres rettigheter, vil igjen pakkes opp på loftet. Der vil det ligge til vi tørker støv av det om et års tid. Igjen retter vi fokuset mot kvinners rettigheter, men kun for én dag. 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg føler meg forskjellsbehandlet i samfunnet i dag, eller fordi jeg synes at menn får for mye oppmerksomhet. Dette skriver jeg rett og slett for å sette det litt på spissen. Vi har én internasjonal dag i året som dreier seg rundt kvinner og deres rettigheter. Men dette betyr ikke at vi skal glemme viktigheten ved å ha like rettigheter mellom begge kjønn.

Kvinnedagen skal minne oss om at vi må huske dette hele året. Det at vi markerer kvinnedagen gjør ikke at det plutselig ikke giftes bort 39 000 jenter hver dag, eller at jenter ikke lenger nektes å gå på skole bare fordi de er jenter. Kvinnedagen er ikke en magisk dag som tryller alt det vonde og urettferdige som skjer med kvinner i dag bort.

MEN det kan, hvis vi vil, ha en magisk effekt på oss allikevel. Den kan minne oss om hva som er viktig. Den kan minne oss på hvor viktikg det er å slåss mot urettferdigheten. At vi ikke kan finne oss i at 39 000 jenter giftes bort hver dag, eller at jenter nektes skolegang. Den minner oss om at vi kan hjelpe til og gjøre en forskjell. Om det er å bli jentefadder eller hashtagge bildet på instagram med KrevUtdanning, både for gutter og jenter. Bare det å diskutere med vennene dine, gjør at fokuset rettes mot de kvinnene i verden som fratas sine rettigheter. Og det er dette kvinnedagen handler om.

Til slutt vil jeg avslutte med en quote fra vår generalsekretær Kjell Erik Øie: «Små jenter og unge kvinner som fratas sine rettigheter, trenger vår solidaritet. For meg handler 8. mars om akkurat det.»

10911497_10152632123276752_5843447661482340273_o

Sunniva Nerbøberg, Juniorrådgiver på barnearbeidsområde