Ikke glem funksjonshemmede barn på flukt!

Hvert år, den 3.desember, markeres FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Det var på slutten av FNs tiår for funksjonshemmede i 1992 at generalforsamlingen i FN besluttet at denne dagen skulle markeres.

Denne dagen er viktig. I dag settes all fokus på dem som blir nedprioritert og dem som blir glemt. Funksjonshemmede blir dessverre ofte glemt.

Millioner av mennesker er på flukt. Altfor mange av dem er barn. Altfor mange funksjonshemmede barn er på flukt. Men dette får lite oppmerksomhet. Barn har det vanskelig på flukt, blant annet fordi mange mister det som betyr mest for dem. Det kan være en drøm, en kosebamse, et hus eller en mamma. I tillegg til dette drar de på en utrolig risikofylt reise fylt med redsel.

Alt dette opplever også funksjonshemmede barn, men de opplever også en tilleggsbelastning som andre flyktninger ikke har. De kan være døve eller stumme, mangle et ben eller ha problemer med å gå. Under lange og krevende båt- og bussturer er dette en ekstra påkjenning. De opplever det å være avhengig av noen. Noen som kjenner dem og deres behov godt, og som vet hva som må gjøres om en nødsituasjon oppstår. Problemet er at i store folkemengder er det så utrolig lett å komme bort fra sine nære, og da blir man mye lettere utsatt for vold og overgrep.

Om man er så heldig å nå frem til en flyktningleir havner ofte funksjonshemmede (barn) bakerst i køen. Det er ikke fordi organisasjoner bevisst forskjellsbehandler. Det er fordi de blir glemt, bl.a. fordi det er så mye kaos og uorden. På papiret har funksjonshemmede like mye rett på skolegang, mat og klær i flyktningleirer, men dette blir sjeldent oppfylt.

I morgen er det 4.desember. Da håper jeg alle tar funksjonshemmede barns rettigheter like mye på alvor som det forhåpentligvis blir gjort i dag. For selvom denne dagen er viktig, er alle andre dager like viktige. Jeg vil at Norge gir en tydelig beskjed internasjonalt om at funksjonshemmede barn skal bli tatt godt hånd om på flukt og i flyktningleirer!

Mathilde Gjerde Førland
Juniorrådgiver for funksjonshemming

UROs aller første høringsbrev!

I dag har URO sendt inn et høringsbrev til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av individklageordning til FNs konvensjon om barnets rettigheter.

Klagemekanismen er en tilleggsprotokoll i barnekonvensjonen og gir barn rett til å klage om deres rettigheter blir brutt. Regjeringen i Norge valgte nylig å ikke skrive under på denne avtalen, noe vi i URO er skikkelig skuffet over. Under her kan du lese høringsbrevet.
uro

Oslo, 10.11.2016

 Høringsbrev til Meld. St 36 Individklageordningen til FNs konvensjon om barnets rettigheter

URO takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Individklageordningen til FNs konvensjon om barnets rettigheter.

Ungdommens rettighetsorgan (URO) er Plan International Norges ungdomsgruppe. URO har som formål å engasjere barn og unge i Norge i levekårene til barn i utviklingsland og å fremme barnekonvensjonen. Totalt er vi seksten ungdommer – alle i alderen 13-19 år – med i URO

Vi i URO er utrolig opptatt av at barns rettigheter skal bli tatt på alvor. Vi er verdens fremtidige ledere og vi trenger at våre behov blir verdsatt. Vi synes derfor det er utrolig rart at et land som Norge ikke klarer å se det. Ja, landet vårt er fantastisk å leve i; vi har ytringsfrihet og demokrati. Vi er sykt heldige. Men det URO ikke klarer å forstå er hvorfor barns rettigheter ikke er like selvfølgelige som demokratiet vårt.

Overvekten av de som vil benytte seg av klagemekanismen blir mest sannsynlig ikke norske barn. Derfor bør et land, så fantastisk som Norge, gå foran som et prakteksempel. Vi i URO får vondt av å tenke på alle enkelttilfellene over hele verden. Barn som blir slått, voldtatt eller mobbet, som ikke får sagt ordentlig i fra, som drømmer om å bli tatt på alvor. Det er for disse barna vi trenger å skrive under på denne protokollen. Ved å ratifisere avtalen kan Norge fungere som drahjelp for andre land og vise at dette er en viktig sak, da millioner av barn i andre land opplever brudd på sine rettigheter. Regjeringen har sagt at de er redd for at klageordningen vil begrense Norges nasjonale handlingsrom. Men skal handlingsrommet bryte barns rettigheter? Barnekonvensjonen er jo der nettopp for å begrense statens muligheter til å bryte menneskerettighetene, og det blir derfor for dumt å hindre barn i å utnytte barnekonvensjonens fulle potensial.

Når andre land ser at Norge, verdens beste land å bo i, tar barns rettigheter skikkelig på alvor, vil det helt sikkert ringe noen bjeller i veldig mange land. Vi ber derfor den norske regjering om å gå foran som et godt eksempel. Både til barna her hjemme, men ikke minst til de i resten av verden. Norge bør ikke være et land som ikke bryr seg om hva som skjer utenfor dets landegrenser, og må derfor ta tak i denne saken og sikre barn de rettighetene de fortjener!

URO har kjempet for dette i veldig mange år, og det er ikke uten grunn. Vi krever at regjeringen i Norge viser resten av verden hvor viktig det er at barn blir hørt, og det fort. Klokka tikker.

Med vennlig hilsen,

Mathilde Gjerde Førland,

På vegne av URO

Hvordan er det for funksjonshemmede barn på flukt?

I dag står Norge og verden ovenfor den største flyktningskrisen innen moderne tid. Vi hører stadig på nyhetene om flyktninger med håp om et bedre liv, som dessverre ikke lykkes. Deres situasjon er veldig vanskelig. Og aller vanskeligst er det for de barna med funksjonshemminger, men de hører vi sjelden om.

Da jeg så bildet nederst i teksten, stoppet jeg opp og tenkte: hvordan er det å være denne gutten, ikke kunne gå – og samtidig være på flukt? Hva tenker han, der på stranden, om framtiden? Hva tenker han om den farefulle ferden? Om han kan risikere å miste rullestolen underveis? Og hva vet han om de han er så avhengig av, kan klare å hjelpe?

De barna som når fram til en flyktningleire har egne rettigheter som skal sikre dem. De har blant annet rett på skolegang og mat og drikke. Ikke alle barn får disse rettighetene oppfylt under kaotiske forhold, selv om de har rett på det, på papiret. Noe av grunnen til at mange funksjonshemmede barn ikke får tilgang til utdanning under oppholdet deres, er mangel på blant annet lærere med nok kompetanse til å ivareta deres individuelle behov, men også fordi det eksisterer for lite kunnskap om hvilke ressurser som må til og hvordan de skal ta vares på. Når ulike gjenstander, som mat, drikke og klær skal deles ut havner ofte de funksjonshemmede bakerst i køen, som fører til at de blir glemt bort, også av hjelpeorganisasjonene. Noen får seg kanskje ikke til køen en gang. De som trenger det aller mest får som oftest minst hjelp.

Tenk deg at du er en blind jente  som har mistet både mor og far i krigen du flyktet fra . Tanten din som var den eneste du hadde, kom du bort fra i kaoset da flere hundre desperate flyktninger skulle inn på en buss. Du ender opp alene på en flukt blant mange tusen fremmede. Er du funksjonshemmet og flyktning og ikke har noen som passer på deg, kan det bli vanskelig å beskytte seg mot farer underveis. De funksjonshemmede barna er større utsatt for overgrep og misbruk. Funksjonshemmede blir usynlige og de blir glemt i denne kaotiske krisen.

Vi i Norge må se dette og gjøre det vi kan. Derfor er det viktig at Norge setter krav ovenfor organisasjonene som jobber i kriseområdene. Generalsekretær i Plan International Norge, Kjell Erik Øie,  mener også at Norge må inkludere de funksjonshemmede blant kvoteflyktningene, slik at de kan få komme til et trygt land hvor rettighetene deres skal bli tatt på alvor. Sammen med styreleder i Atlas-Alliansen, Arnt Holte, mener Øie at de funksjonshemmede flyktningene må bli systematisk registrert, slik at det blir lettere å hjelpe funksjonshemmede på flukt.

funksjonshemmet
Forestill deg at du er lam og avhengig av rullestol. Hvis du har liten eller ingen hjelp, hvordan er det da mulig å komme seg trygt videre i flukten til et bedre liv?

Alle som har klart å flykte, har en drøm og et håp om å finne fred og et verdig liv. De som trenger litt ekstra hjelp, har også det. Kanskje enda mer.

Mathilde Gjerde Førland
Juniorrådgiver for funksjonshemming

Hva handler julen egentlig om?

Julen er en tid vi alle har sterke assosiasjoner til, men også forskjellige assosiasjoner. For noen er det kanskje et stress uten like, andre er det en tid der man får se familien eller spise sin favorittmat. Men for så mange dreier ikke denne tiden seg om det.

kort_rent vann_770x430

Desember måned er den måneden der forbruket til nordmenn øker aller mest. Verdien av julehandelen i Norge ligger på rundt 40 milliarder kroner. En undersøkelse viser at en av fem julegaver har liten eller ingen nytteverdi for den som mottar gaven. Du kan vel selv tenke deg hvor mange av de sokkene du fikk av tanten din i fjor som du faktisk brukte, eller den boken som handler om symptomer på sykdommer hos barn som kan være «kjekk å ha når du blir eldre». I stedet for å ende opp med noe tilfeldig til jul kan du heller være vokal om at det du ønsker deg er noe virkelig meningsfult.

Det høres kanskje ut som en evig klisje men det er fordi klisjeer ofte er godt sementert i sannheten. Julen er en tid som for mange handler om gleden av å gi. Der ute er et krise etter krise og det kan være vanskelig å forestille seg hvordan det er for dem som er rammet av disse. Alikevel kan dine tanker og handlinger være med på å endre liv. Og det krever ikke mye. Vær med å snu julen om fra en fråtsefest i overkonsum til en høytid som egentlig symboliserer takknemlighet, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Bli med å ta tilbake det julen egentlig betyr!

Nå som vi har tatt for oss hva vi egentlig bør fokusere på under juletida, har vi noen konkrete eksempler på ting akkurat du kan gjøre i hverdagen, for å gjøre julen til noen andre bedre.

Plan International Norge selger hvert år alternative julegaver, slik at alle som vil kan utgjøre en forskjell. Det er blant annet mulig å betale 100kr og gi barn i nød tilgang på vaksiner. For en litt dyrere penge er det også mulig å gi bort rent vann, slik at færre mennesker dør i utviklingsland av livsfarlige epidemier. Det går også an å betale for at et barn skal få fødselsbevis, altså et bevis på sin personalia med navn, fødselsdato – som gir barn rett til skolegang og eventuelt rett til å bli innlagt på sykehus. URO hadde fødselsregistering som tema i 2014, og lagde en film om hvor viktig det er å ha bevis på at man er «et menneske». Uansett hvor urimelig dette høres ut, er man avhengig av å ha et slikt bevis for å lykkes i livet.

Plan har enda flere alternative gaver tilgjengelig, blant annet smykker og fargeleggingsbøker. Sjekk ut utvalget vårt her!

I fjor valgte 4.klassingen, Sigurd Vie, og hans mor og ha en litt annerledes julekalender. Hver eneste dag fram til jul fikk han tildelt forskjellige oppgaver han måtte utføre, før han fikk penger som han senere sendte inn til Plan International Norge sitt prosjekt, angående utdanning i Liberia. Han og mange andre hjelpere klarte å samle inn til sammen 33 800kr! Synes du dette høres interessant ut? Her kan du lese mer om Sigurd Vies julekalender.

Men det finnes uendelig mange andre muligheter for deg som vil hjelpe, uten å bruke altfor mye penger. Det å sende ned brukte og varme klær til barn i Syria kan utgjøre en forskjell i høytiden de egentlig ønsket å feire med god mat og nære og kjære rundt seg. Røde Kors har nå en kampanje hvor man kan betale 120kr for mat til to personer. Dette kan gjøres ved å sende SMS MAT til 2272.

Vi håper at luke nummer 2 i UROs julekalender var en liten tankevekker for deg. Julen er en gledens tid og derfor vil vi at du skal glede deg selv med å glede noen andre! God jul og husk at det ikke er så vanskelig å hjelpe som du kanskje tror.

Fredrik Berteus Kroken og Mathilde Gjerde Førland

Juniorrådgiver for økonomisk sikkerhet og juniorrådgiver for funksjonshemming

 

Krev en frisk jordklode

global oppvarmingJorda vår er syk. Skikkelig syk. Og det er på grunn av oss.

Den globale oppvarmingen går utover den delen av verden som er fattigst og som ikke har utført noen handlinger, tilknyttet oppvarmingen. Det er oss, «rikingene» fra Norge, som lever på ressursene, som er så forferdelig urettferdig fordelt og som må ta ansvar.

3 770 000 000 kubikkmeter olje er hittil pumpet opp fra norsk sokkel. I stedet for å utnytte naturressursene vi har, har vi heller valgt å leve på det sorte gullet vårt, noe som dessverre går utover menneskene på andre siden av jorda. I tillegg er vi en versting på utslipp av klimagasser.Økningen i konsentrasjonen av klimagasser, som karbondioksid, metan og lystgass, i atmosfæren øker gjennomsnittstemperaturen på jorda og går hardt utover menneskene som lever der.

Når gjennomsnittstemperaturen øker vil isen smelte, dermed vil havnivået stige. I tillegg vil nedbøret øke og andre steder vil det minske, som vil si at steder kan bli oversvømmet eller bli rammet av ekstrem tørke. Enda flere land vil bli rammet av naturkatastrofer som flom, jordskjelv og tsunamier i framtiden om vi ikke gjør noe med problemene vi står ovenfor nå.

Vi har alle hørt om de forferdelige katastrofene landene i sør stadig blir rammet av, og vi har alle følt på den takknemlige følelsen for at vi bor i Norge og at vi vil bli ivaretatt uansett hva som skjer. Denne forsikringen har ikke barn og unge i Asia og Afrika, og derfor er det ekstra urettferdig at de uten forsikringer skal bli rammet hardest.

På klimatoppmøte i Paris, COP21, fra 30. november til 11. desember skal alle verdens ledere møtes for å bli enige om en bindene avtale, som skal forsikre de neste generasjonene en trygg og frisk jordklode. Vi må derfor kreve at forhandlingene i Frankrike vil sikre oss en framtid hvor vi skal slippe å gå ute med gassmaske og hvor man ikke trenger å bekymre seg hver eneste dag om at du skal miste alle du er glad i, i frykt av enny naturkatastrofe.

Framtiden til jorda vår avhenger av beslutningene som skal tas om 22 dager. Krev en frisk jordklode!

World Humanitarian Day

I dag, 19. august, er en dag hvor vi skal sette pris på og hedre helter, som selv setter seg selv i fare og dedikerer seg  til å hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner, og nød. Vi skal ferie de aktive humanitære menneskene som velger å tilbringe timer, dager, uker eller år på å hjelpe de som har blitt rammet av; naturkatastrofer, krig, fattigdom, psykisk eller fysisk vold, urettferdighet o.s.v, for å gjøre deres liv bedre.

Denne dagen markerer da 22 mennesker ble drept i et bombeangrep på FN hovedkvarteret i Baghdad, Irak i 2003.

I 2015 har FN bestemt at temaet for markeringen skal være å inspirere verdens humanitet og å engasjere seg i humane organisasjoner og være en aktiv forkjemper av humanitet.

Så legg i merke til alle de som bryr seg, alle de som velger å engasjere seg på en eller annen måte i sitt samfunn, eller i andre deler av verden, for å se og bestyrke andre menneskers situasjon, for å gjøre verden til et litt mer rettferdig sted.

Tenk på hva du kan gjøre for å være en mer human person, kanskje du kan engasjere deg mer? Kanskje kan du velge å melde deg inn i en organisasjon, bli fadder, eller rett og slett sette deg mer inn i dagens verdens problematikk, for å se om det er noe som engasjerer deg.  For å se om du ønsker å støtte de som lever midt oppe i en vanskeligstilt situasjon?

Da er i hvert fall i dag, dagen å gjøre det på!