Alle innlegg av URO

God helse for alle!

I dag, 7. april, er det verdensdag for helse. Helse er en utrolig viktig faktor i livet vårt, både psykisk og fysisk helse er avgjørende for at vi skal ha det bra. I Norge har vi flere helsetilbud og muligheter til å få hjelp, det kan derfor noen ganger være lett å ta helse for gitt, men nå er det ikke slik at alle land er like heldige.

Tema for helsedagen 2018 er “Universal health coverage: everyone, everywhere”. I år er det 70 år siden WHO (verdens helseorganisasjon) ble stiftet. For å markere dagen handler det om universell helsedekning. WHO jobber for å passe på slik at verdenslederne holder løftene de gav da de i 2015 ble enige om FN´s bærekraftsmål. Det de ble enige om var at alle mennesker, uansett hvor, har rett til viktige helsetjenester.

Visste du at minst halvparten av verdens befolkning mangler full dekning av viktige helsetjenester? Ikke nok med det så er minst 100 millioner mennesker presset inn i ekstrem fattigdom fordi de må betale for disse helsetjenestene. Det kan ikke fortsette slik. Derfor må vi jobbe for at alle skal få tilgang til de helsetjenestene de trenger, uten å møte på økonomiske vanskeligheter.

Helsetjenester for alle er utrolig viktig, alle skal ha mulighet til å få de vaksinene de trenger, lokal hjelp i nærheten uavhengig av hvor de bor og flere ressurssterke sykehus. Med nok hjelp og økonomisk støtte fra andre land er dette oppnåelig. Jeg unner ALLE god helse, så la oss gjøre det vi kan for å få det til!

Vann skal være tilgjengelig for alle

Har du noen gang kommet hjem etter en varm dag du er sliten og tørst, for så oppdager du at det ikke er noe vann hjemme?  NEPPE!

Jeg har tatt vann som en selvfølge hele livet. Samtidig mangler 2,1 milliarder mennesker tilgang på rent drikkevann, ifølge tall fra FN i 2018. Det er de svakeste i samfunnet det går mest utover.

Vann er det mest grunnleggende for utvikling

Utvikling krever vann. Vann er forutsetningen for alt liv. Tilgang på rent vann har store ringvirkninger på utviklingen i et samfunn. Rent vann hever helse og utdanning, dermed økes livskvaliteten for barn som er syke og mister skoletilgangen. Mangel på vann gjør slik at mange barn må bruke flere timer på å hente vann til familien. Dette gjør naturligvis at muligheten for utdanning forsvinner. FNs mål er at innen 2030 skal alle mennesker ha tilgang på rent vann, skal vi greie det må vi ta «action»!  Rent vann er også essensielt for å nå de andre bærekraftsmålene. Uten, er det både fare for konflikter, hungersnød og økt ulikhet.

To tredjedeler av alt våtlandskap har forsvunnet siden 1900 og dermed har vi ødelagt mange økosystemer. Det er bare å rette blikket mot millionbyen Cape Town i Sør-Afrika for å se hvilke resultater vannmangel kan få. Byen er nesten tom for vann, fordi vannkildene tørker ut etter mange år med lite regn og rask befolkningsvekst. Vi vet hva konsekvensene er, nå må det skje forbedringer.

Verdens vanndag 

I dag, den 22. mars, er det verdens vanndag. Denne dagen er en viktig markering for et stort problem i verdenssamfunnet som det må settes søkelys mot. Verdens vanndag ble vedtatt etter FNs klima og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992. Årets tema for verdens vanndag er «the answer is in the nature». Vi kan øke tilgangen på rent vann, ved å redde naturen. Tiltak som må gjennomføres er planting av skoger og restaurering av våtlandskap. Dette vil være med på å skape balanse i naturens syklus.

Dessverre skjer ikke dette bare av seg selv. Vi kan ikke bare sitte stille og håpe på det beste. For at vi skal kunne nå bærekraftsmålene, må vi handle nå! Heldigvis er målene innenfor en realistisk rekkevidde. Vi kan klare det. Vi må klare det. Milliarder av mennesker er avhengig av det.

Vær med å støtt 

Vi i URO ønsker å spre informasjon og sikre barns rettigheter. Vi ønsker en sikker verden og en bærekraftig utvikling for de kommende generasjoner. Men uten tilgang på rent vann hemmer vi utviklingen. Mange organisasjoner gjør en iherdig innsats, deriblant Plan, for å sikre gode levevilkår. Vi har alle et globalt ansvar. Vi må ikke være likegyldige til dette problemet, selv om vi selv har tilgang på rent vann.

 

Alle tall er hentet fra FN: https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Verdens-vanndag

3 millioner jenter risikerer å bli utsatt for torturinngrep

”Jeg hadde ingen anelse om hva som skulle skje. Bare å se stedet gjør at jeg føler frykten jeg opplevde på nytt. Jeg har aldri snakket om det med vennene mine, ikke engang moren min”. Dette er ikke mine ord, men Bintou fra Mali sine. Hennes historie er ikke helt som historiene til andre fjortenåringer jeg kjenner; da hun var åtte år gammel, ble hun utsatt for kvinnelig kjønnslemlestelse.

Ifølge verdens helseorganisasjon har minst 200 millioner jenter og     kvinner blitt utsatt for kjønnslemlestelse. 1. mars er FNs internasjonale dag mot all diskriminering. Dagen har blant annet som mål å belyse de omfattende og alvorlige problemene omskjæring av jenter skaper. Ved omskjæring fjernes og skades deler av det kvinnelige underlivet med kniver eller barberblader, uten noen medisinsk grunn. Det finnes ingen helsefordeler ved kjønnslemlestelse, kun store smerter og fare for komplikasjoner og alvorlige helseproblemer i fremtiden; i verste fall kan det føre til død.

Jenter over hele verden rammes, som oftest helt fra spedbarnsalderen til 15 års-alderen. Mange som blir utsatt for overgrepet sitter ikke bare igjen med helseproblemer, men med psykologiske problemer og vonde minner. Bintou er blant disse jentene: ”Jeg ble fortalt at omskjæring ville gjøre meg klok og fruktbar, men det var så smertefullt at jeg har aldri lyst til å tenke på det igjen”.

Kvinnelig kjønnslemlestelse er et eksempel på ekstrem kjønnsdiskriminering, og et klart brudd på jenters rettigheter. Ifølge FN bryter det jenters rett til sikkerhet, helse og fysisk integritet, i tillegg til deres rett til frihet fra tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Ikke minst fratar det jenter retten til å bestemme over egen kropp og ta egne avgjørelser om sin seksuelle helse.

Omskjæring av jenter er en tradisjon med dype røtter i kultur og religion som mange nå prøver å bryte med. Plan International jobber med lokalsamfunn, foreldre og lokale myndigheter for å spre informasjon og endre holdninger og atferd. Dette arbeidet handler også om å gjøre jenter bevisste på sine rettigheter og gi dem makt, slik de kan ta egne valg. Et slikt fokus har også som mål å forhindre at kvinnelig omskjæring fortsetter å ramme fremtidige generasjoner. Her er Bintou bestemt: ”Dette er ikke noe jeg ønsker for min egen datter”.

Årlig risikerer tre millioner jenter å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Norge har også et ansvar; vi må vise nulltoleranse og øke bevissthet om konsekvensene av kjønnslemlestelse, for å forhindre at flere jenter blir rammet. I følge bærekraftsmål 5.3 skal verden avskaffe all skadelig praksis, inkludert kvinnelig omskjæring, innen 2030. Det er derfor så utrolig viktig at vi markerer denne dagen, viser solidaritet med jenter som Bintou og sier at nok er nok.

 

Kamilla Engebretsen (15 år), Juniorrådgiver for seksuelle og reproduktive rettigheter (SRHR)

Verdens radiodag

I dag, den 13. februar, er det verdens radiodag. Radioen er et av de viktigste mediene for å nå ut til flest mulig personer på kortest mulig tid, ifølge Rune Arcander, som er assisterende generalsekretær i FN. Det sies også at rundt 75 prosent av husholdninger i utviklingsland har tilgang til radio, og at radioen dermed når ut til ekstremt mange mennesker.

Radioen kan gi informasjon om hva som skjer i et land og rundt om i verden. Dersom det oppstår ekstremvær eller konflikter, kan man bli rask informert gjennom radioen og være forberedt. Radioen kan dermed redde mange liv.

Radioen er også et viktig verktøy for ytringsfriheten. Alle mennesker må få lov til å utrykke seg og si sine egne meninger. Spesielt viktig er unges stemmer. Vi har kanskje ikke levd like lenge som de voksne og har kanskje ikke like mange erfaringer, men det betyr ikke at vi ikke kan ha bra ideer og meninger. Vi må få lov til å bidra i samfunnet – det skal jo tross alt bli vårt til slutt.

Et eksempel på ungdommer som bruker radio og musikk til å nå ut er ungdommene i Studio Timbuktu. Studio Timbuktu er et musikkstudio i slummen i Dakar, Senegal. Bak studioet står Plan og rapperen Timbuktu fra Sverige. Han har lenge vært engasjert i barns rettigheter, og opprettet i 2012 dette Studio Timbuktu.
I Senegal er over halvparten av innbyggerne under 18 år, og det vanskelig å bidra i samfunnet som ungdom.

På Studio Timbuktu lærer barna å skrive egne raplåter og lage musikk. Gjennom musikken får de mulighet til å lære om egne rettigheter, utrykke egne meninger, og  nå ut med sine budskap. Og det er veldig viktig.

Derfor har ungdommer fra ulike land nå gått sammen og lagd en skrivekonkurranse. Den heter #passthemic og arrangeres av Studio Timbuktu i Senegal og Plans ungdomsgrupper i Norge, Sverige og Finland. Målet er at ungdom i alle disse landene skal bidra med egne raptekster om unges rettigheter og hva dette betyr for dem.

Én vinnerlåt fra hvert land spilles inn av Studio Timbuktu og mikses sammen til en låt som viser hvor sterkt unges deltakelse og ytringsfrihet knytter ungdom på tvers av landegrenser.

Vil du kanskje bli med i konkurransen? Send ditt bidrag til ungdom@plan-norge.no! Hvis den er veldig bra, kan det være at du vinner konkurransen!

Så jeg utfordrer alle som leser denne bloggen på verdens radiodag til å delta på #passthemic konkurransen. Sammen, beat for beat og låt for låt, vil vi bidra til å øke oppmerksomheten om barn og unges rettigheter og muligheter til å uttrykke egne meninger.

Les mer om konkurransen her: https://www.facebook.com/events/1967911959891204/

Lykke til!


Malin Knutsen Hundsnes, 13 år – juniorrådgiver for unges deltakelse og ytringsfrihet

Har du meldt deg på URO sin konferanse ?

Det viktigste her i verden handler ikke om hva som er rett eller galt. Det handler ikke om hvem som har makt eller ikke. Det handler ikke om tapte generasjoner. Det viktigste her i verden handler om solidaritet, støtte og forståelse fra den viktigste gruppen i verden. Nemlig ungdommer.

Ungdommer har en helt unik oppgave her i verden. Vi skal styre landet videre, forhåpentligvis i rett direksjon. Vi skal ta fornuftige og kloke valg, som skal sørge for at ulikhetene mellom land på samme jordklode blir mindre. Vi skal sørge for at alle ungdommer vil ha de samme forutsetningene. Dette kan vi ikke gjøre alene. Vi må stå sammen, og kjempe for en rettferdig verden. Vi må stå sammen, og gi styrke til de rundt oss. Men dette kan vi ikke gjøre alene. Vi trenger mer engasjement, vi trenger mer håp og vi trenger mer kraft.

Kjære med-ungdommer, er vi klare for å stå sammen? Er vi klare for å stenge ned all form for urettferdighet? Se på alle forbedringene i verden, se på alle ungdommer som har viet livet sitt for å oppnå mer rettferdighet. Vi kan ikke stoppe nå, vi må fullføre det vi har startet. Og det mine kjære med-ungdommer, det skal vi klare!

Hva kan akkurat du gjøre? Jo mine kjære venner, akkurat du kan komme på URO sin konferanse angående bærekraftsmålene 20. november på Saga kino. Her vil du få en gylden mulighet til å få opplyst fakta du ikke viste om, du vil få mulighet til å stille spørsmål det er vanskelig å få svar på og ikke minst få inspirasjon til å starte et engasjement!

Kjære ungdommer, gjør dere selv en tjeneste og kom på UROs konferanse! Garanterer en uforglemmelig ettermiddag! Og det beste av alt, det er helt gratis! Meld deg på her 👉🏽http://bit.ly/2jox0Fv

Vi søker nye juniorrådgivere!

URO

Er du opptatt av rettferdighet? Synes du det er interessant å reise og samarbeide med ungdom fra hele verden? Vil du være med å påvirke det globale samfunnet?

Da er kanskje DU vår nye juniorrådgiver!

URO, Ungdommens Rettighetsorgan i Plan International Norge, er en aktiv ungdomsgruppe bestående av 10-20 juniorrådgivere mellom 13 og 19 år fra hele landet. Vi har som formål å engasjere unge i barns levekår i utviklingsland, og i tillegg fremme barnekonvensjonen. For å spre vårt budskap holder vi foredrag på skoler, arrangerer konferanser, snakker med politikere, skriver til aviser, jobber med media og har aksjoner. Vi har vært på feltturer i Tanzania, India, Zambia, Ghana, Liberia, Etiopia, Rwanda og Senegal. I tillegg har vi deltatt på mange konferanser rundt omkring i verden. URO har to representanter i Plan International Norges styre, en observatør og et fullverdig styremedlem.

Som juniorrådgiver skal du opparbeide deg kompetanse på et bestemt fagfelt som du er spesielt interessert i. Du skal også engasjere andre barn og unge i barns rettigheter. Kanskje du får muligheten til å representere oss i utlandet.

Hva trenger jeg for å bli UROs nye juniorrådgiver?

– Du må være mellom 13 og 17 år

– Du må ha et brennende engasjement for barns rettigheter

– Du må være ansvarsfull og motivert for jobben som juniorrådgiver

+ Vi søker spesifikt blant annet etter én juniorrådgiver som vil få ansvaret for foto/video og UROs nettside. Hvis du har kompetanse innenfor dette område vil du ha en større sjanse for å komme med hvis du søker, ha gjerne med et vedlegg av ditt arbeid!

Hva forventer URO av meg som juniorrådgiver?

Du vil du få mange spennende og lærerike opplevelser, men også viktige ansvarsoppgaver

– Det forventes at du deltar på fullfinansierte møter i Oslo fem ganger i året

– Typiske oppgaver mellom møtene kan være at du må skrive leserinnlegg, holde foredrag på skoler, og delta i UROs aktiviteter og aksjoner

Hvordan søker jeg?

Send en søknad på ca. én side hvor du skriver om deg selv, hva du gjør på fritiden, dine interesser og hvorfor akkurat DU vil være en god juniorrådgiver. Sett gjerne av litt plass i søknaden til å skrive om hva som opptar deg mest i verden og hvorfor. Alternativt kan du også lage en videosøknad om du ønsker!

Send søknaden til: linn.dagfinrud@plan-norge.no eller til Plan International Norge v/ URO, Postboks 1 St. Olavs Plass, 0130 Oslo.

SØKNADSFRIST: 1.november.

Dersom du har spørsmål kan du kontakte URO-koordinator Linn Dagfinrud på linn.dagfinrud@plan-norge.no eller på telefon 416 19 297

Visste du at barneekteskap er lovlig i Norge?

Det står i norsk lov at 16- og 17-åringer kan gifte seg med samtykke fra foreldre og tillatelse fra fylkesmannen. Hvorfor er det lov?

Hvert andre sekund blir en jente giftet bort mens hun ennå er barn. Barneekteskap er et stort globalt problem som fører til overgrep, helseproblemer, fattigdom og tap av skolegang for millioner av jenter. Dette skjer med 40 000 jenter hver eneste dag. Det er det samme som 15 millioner jenter. Hvert. Eneste. År!

985333d9d02ba84ac3223533f5868364

Barneekteskap finnes over hele verden og er et grovt brudd på FNs barnekonvensjon.
Gjennom FNs bærekraftsmål har verden forpliktet seg til å få slutt på barneekteskap innen 2030. Så langt har Norge vært bremsekloss i denne prosessen. Er det ikke på tide at vi heller blir en forkjemper?illustrasjonsbilde_for_31038060

Hvis vi skal endre verden, må vi starte med oss selv! Unntaket som vi har i vår lov, er det samme smutthullet som i andre land bidrar til at millioner av jenter blir frarøvet barndommen, drømmene og fremtiden sin. Det er observert barnebruder helt ned i åtte- og niårsalderen som har blitt giftet bort til menn langt over 40. Barneekteskap er ikke bare en konsekvens av fattigdom, men også en praksis som opprettholder fattigdom.

Hvordan kan vi i Norge fordømme land som tillater barneekteskap, når vi tillater det selv?
De siste ukene har ungdom over hele Norge arbeidet for å opplyse barn og ungdom om lovverket. Vi kaller oss selv Wedding Busters, og vi har nå omtrent 9.000 ungdom bak oss når vi sier at norsk lov må endres.

21761757_1301170070010456_5812401769251244817_n

Juniorrådgiver Erle har samlet inn underskrifter fra 300 ungdommer bare på sin skole, Atlanten Ungdomsskole, som alle stiller det samme spørsmålet: Hvorfor kan barn under 18 år bli gift i Norge? Mange 100 engasjerte ungdommer har stått på stand og samlet inn signaturer i hele september. Ungdommer og voksne fra Plan har overlevert over 9000 underskrifter til alle fylkesmennene i hele Norge. Vi i URO har fått mange avisinnlegg på trykk, bli med i Facebookgruppa «Wedding Busters» og se alle innleggene der! 13f6074db446095b8d0b97e0147fb35f21764861_1003814396426413_4886235593098086682_n-2
22046778_10154848227491752_9114073213715480760_n

Blant annet APs Hadia Tajik vil fremme forslaget om å endre loven slik at barn under 18 år ikke skal kunne gifte seg i Norge.c18affde275b33931965d6e1b40abd87

Det skal ikke være opp til foreldre, lokale eller religiøse ledere eller myndigheter å vurdere om barn er modne nok til å gifte seg.

Alle land må innføre en absolutt 18-årsgrense for ekteskap. Også Norge.

Skrevet av Erle, redigert av Selma

Naturkatastrofer rammer de som har minst hardest

Man føler kanskje at man ikke rekker å sette seg inn i en naturkatastrofe før det blir meldt om en ny én. En flom her og et jordskjelv der, etterfulgt av ene orkanen etter den andre. Det kan virke som hvert nytt tilfelle av ekstremvær er kraftigere enn det forrige, og dette er jo på mange måter realiteten. For om vi ikke begrenser våre klimautslipp, fører dette til at vi i framtida kommer til å oppleve mer og mer ekstremvær. Og urettferdig nok, blir de som allerede har minst og som omtrent ikke slipper ut klimagasser, hardest rammet av i-landenes vanvittige klimagassutslipp.

Monsterorkanen Irma har de siste døgnene herjet over Karibia og har nå satt kursen mot Florida. Irma, som lenge var rangert til kategori 5, er den sterkeste orkanen som noensinne har blitt målt i Atlanterhavet. Den har så langt vært nådeløs på sin ferd gjennom Det karibiske hav. Ikke bare har ekstremværet jevnet flere øyer med jorden og dermed ruinert mange tusen hjem, men orkanen har også krevd uskyldige liv. Så langt er 14 mennesker bekreftet omkommet, og dødstallene er ventetå stige.

Irma er kun ett eksempel på ekstremvær som er verre enn noen gang, for i den siste tida har vi sett flere eksempler på slike fryktelige naturkatastrofer. I august ble USA, og særlig Texas, hardt rammet av orkanen Harvey. I følge lokale myndigheter i Texas tok orkanen livet av minst 60 mennesker, melder nyhetsbyrået AP. Og senest fredag morgen ble det meldt om et kraftig jordskjelv utenfor Mexico. Jordskjelvet hadde en styrke på 8,1 på Richterskalaen, og 50 millioner mennesker ble berørt av skjelvet.

Ved slike typer katastrofer blir som regel de mest fattige landene hardest rammet, ikke nødvendigvis fordi uværet herjet verst nettopp der, men fordi landet i utgangspunktet er dårlig rustet. I etterkant har de også minst ressurser til å bygge opp igjen samfunnet. Noen naturkatastrofer, spesielt ekstremvær, skyldes i dag blant annet klimaendringer. Det er jo utrolig urettferdig at land som egentlig ikke bidrar til økte klimaendringer, er de som blir mest utsatt for virkningen av dem. Et eksempel på dette er Filipinene som gjentatte ganger blir utsatt for tyfoner og ekstremvær, selv om de slipper ut svært få klimagasser. For om alle hadde levd som filippinerne hadde vi bare trengt 0,6 jordkloder, i kontrast til Norge som trenger 2,7 jordkloder.

Jeg mener det ikke er rett at de som allerede har minst, må bøte for konsekvensene av vårt forbruk og våre utslipp. Om vi ikke reagere nå, vil vi, ungdommer, og fremtidens generasjoner ende opp med å levei en hverdag preget av hyppigere og mye kraftigere naturkatastrofer. Vi må sammen stå opp for en rettferdig og klimavennlig politikk. Det er tross alt vår felles framtid som står på spill!key-west-81664_960_720

Lina Fonstad

Juniorrådgiver for konflikt og katastrofe, URO

Den fantastiske ungdommen

Verden over skjer det store ting vi knapt hører noe om. En kraft hos en helt spesiell gruppe mennesker som praktisk talt flytter fjell og gjør det umulige mulig. Jeg snakker ikke om store selskaper eller verdens mektigste kvinner og menn. Jeg snakker selvfølgelig om oss – ungdommen.

I dag er det den internasjonale ungdomsdagen. Det er en dag for å hylle ungdom og sette lys på ungdoms engasjement verden over. Du vet det kanskje ikke, men aldri i menneskehetens historie har det vært flere ungdommer i verden enn det det er i dag. Det har heller aldri har det vært så populært å engasjere seg som akkurat nå, tross i at ungdomsengasjement ikke er et nytt fenomen. I århundrer er det unge som har drevet verden framover, og ting som datidens rebelske ungdommer kjempet for, er ting vi i dag tar for gitt. Vi ser altså at selv om verdenen vi vokser opp i stort sett styres av voksne, så har vi mer makt og påvirkningskraft enn mange vet og tror. Det er jo tross alt vi som er klodens framtid!

Heldigvis er det både populært og mulig å engasjere seg som ungdom i dagens Norge. Overalt finner du ungdomsgrupper som engasjerer seg for ulike ting og på ulikt nivå. Du finner oss i kommunestyrene, i organisasjoner, i fotballag, på skolene – ja, til og med kanskje på Stortinget etter høstens valg!

URO, ungdommens rettighetsorgan, jobber for barn og unges rettigheter i utviklingsland og er Plan International Norges ungdomsgruppe. I URO kommuniserer og samarbeider vi stadig med andre engasjerte, svært dyktige og imponerende ungdommer fra hele verden. Rundt om i verden er ungdom i front for å sikre utdanning for alle, skape lover som forbyr barneekteskap og forske fram gode teknologiske løsninger på global oppvarming.

Nettopp på grunn av den enorme innsatsen, engasjementet og resultatene, krever vi tilbake å bli inkludert og at det tilrettelegges for at ungdom verden over får tilgang på makten og mulighetene vi trenger for å påvirke verden i riktig retning.

Men, har det egentlig noe å si om vi engasjerer oss som unge? Blir det ikke greit slik de voksne gjør det? Det kan sammenliknes med når du skal kle på deg om morgenen før du drar på skolen. Du vil ikke at foreldrene dine skal bestemme hva du skal ha på deg fordi det er du som skal ha på klærne og det er din «framtid» det gjelder. Tenk hvor slitsomt det hadde blitt hvis vi om 30 år må rette opp og endre alt, bare fordi vi lot dagens voksne som bestemte alt. Vi må fortsette å engasjere oss nå og forme framtiden slik vi vil ha den!

Derfor skal vi både i dag og i framtiden jobbe for at du og alle skal få kjenne på hvor viktige vi er. Det skal ikke skje i det skjulte. Vi skal rope høyt og gjøre det kjent at ungdoms deltakelse er nøkkelen for å nå både bærekraftsmålene og våre lokale interesser. Vi har gjort det før, og vi er langt ifra ferdige.

Gratulerer med ungdomsdagen!

-Lisa Marie Austad
image

Utdanning i krise

Har du hørt om Boko Haram? Siden 2009 har den ekstremistiske gruppa, hvis navn betyr «vestlig utdanning er forbudt», utført en rekke terrorhandlinger for å stoppe barn fra å gå på skolen. Hundrevis av skolejenter er bortført, 600 lærere og 300 barn er blitt drept, og 1200 skoler er blitt ruinert. De fleste barn som er bosatt i området rundt Tjadsjøen der gruppa herjer, har ikke tilgang på skole. De har blitt fratatt en av sine grunnleggende rettigheter.

I tillegg er området nå rammet av tørke. 17 millioner barn og voksne lever derfor i en uforutsigbar verden, uvitende om fremtiden deres. Norge har bidratt til økt politisk oppmerksomhet, og konkrete tiltak for utdanning i krise og konfliktområder. Nå vil vi i URO gi økt oppmerksomhet blant unge!

Barn i området rundt Tsjadsjøen er fratatt sin mulighet for utvikling. De har blitt fratatt sin mulighet til å utvikle seg selv, landet og familien sin. Utdanning er et av de viktigste verktøyene for å bekjempe fattigdom. Et barns utdanning kan åpne mange dører, som har en stor betydning for barnet og landet. Utdanning blir sett på som en fredsnøkkel, et håp. Barna i områdene rundt Tsjadsjøen blir definert som den tapte generasjonen. Om barna er den tapte generasjonen, hvordan vil det gå med landet deres i fremtiden da?

Heldigvis er ikke dette noe som blir oversett, og Norge er et av landene som har gjort en iherdig innsats for å gjøre situasjonen bedre. Mer enn 8 prosent av Norges humanitære bistand går til utdanning. Norge har i tillegg ledet arbeidet med en erklæring som skal sikre utdanning for barn i konfliktområder, sammen med en rekke andre land og sivilsamfunnsorganisasjoner. Plan International Norge ledet en debatt 26. april, der de diskuterte mulighetene de har for å hjelpe barn i kriser. Nå må unge engasjere seg.

En generasjon uten utdanning, gir ikke håp for utviklingen i et land. Barn i kriser har behov for utdanning, slik at de kan få kunnskapen foreldrene deres mistet. Kunnskapssvikten kan ikke fortsette i generasjoner, vi må sette en stopper for denne utdanningskrisen nå. Norge sin regjering samt sivilsamfunnsorganisasjoner gjør en iherdig innsats, det kan du og! Ta et titt på Plan og regjeringen sine nettsider om du ønsker mer informasjon. Vi i URO har et ønske om mer engasjement blant unge. Jo flere vi er som roper høyt om denne krisen, jo mer blir vi hørt. DU kan bidra! Send en snap til «plannorge», der du skriver hva du unner alle barn, med #SkoleForAlle «Jeg unner alle barn….. #SkoleForAlle». Vi samler alle snappene og overleverer dem til utenriksminister Børge Brende. Sammen legger vi press på norske myndigheter og krever MER, BEDRE og TRYGG skole for alle barn.

 

Vis ditt engasjement!

Mina Brennhovd,

Juniorrådgiver for utdanning i URO, Plan International Norges ungdomsgruppe

 

Bilderesultat for utdanning i kriser