Vann skal være tilgjengelig for alle

Har du noen gang kommet hjem etter en varm dag du er sliten og tørst, for så oppdager du at det ikke er noe vann hjemme?  NEPPE!

Jeg har tatt vann som en selvfølge hele livet. Samtidig mangler 2,1 milliarder mennesker tilgang på rent drikkevann, ifølge tall fra FN i 2018. Det er de svakeste i samfunnet det går mest utover.

Vann er det mest grunnleggende for utvikling

Utvikling krever vann. Vann er forutsetningen for alt liv. Tilgang på rent vann har store ringvirkninger på utviklingen i et samfunn. Rent vann hever helse og utdanning, dermed økes livskvaliteten for barn som er syke og mister skoletilgangen. Mangel på vann gjør slik at mange barn må bruke flere timer på å hente vann til familien. Dette gjør naturligvis at muligheten for utdanning forsvinner. FNs mål er at innen 2030 skal alle mennesker ha tilgang på rent vann, skal vi greie det må vi ta «action»!  Rent vann er også essensielt for å nå de andre bærekraftsmålene. Uten, er det både fare for konflikter, hungersnød og økt ulikhet.

To tredjedeler av alt våtlandskap har forsvunnet siden 1900 og dermed har vi ødelagt mange økosystemer. Det er bare å rette blikket mot millionbyen Cape Town i Sør-Afrika for å se hvilke resultater vannmangel kan få. Byen er nesten tom for vann, fordi vannkildene tørker ut etter mange år med lite regn og rask befolkningsvekst. Vi vet hva konsekvensene er, nå må det skje forbedringer.

Verdens vanndag 

I dag, den 22. mars, er det verdens vanndag. Denne dagen er en viktig markering for et stort problem i verdenssamfunnet som det må settes søkelys mot. Verdens vanndag ble vedtatt etter FNs klima og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992. Årets tema for verdens vanndag er «the answer is in the nature». Vi kan øke tilgangen på rent vann, ved å redde naturen. Tiltak som må gjennomføres er planting av skoger og restaurering av våtlandskap. Dette vil være med på å skape balanse i naturens syklus.

Dessverre skjer ikke dette bare av seg selv. Vi kan ikke bare sitte stille og håpe på det beste. For at vi skal kunne nå bærekraftsmålene, må vi handle nå! Heldigvis er målene innenfor en realistisk rekkevidde. Vi kan klare det. Vi må klare det. Milliarder av mennesker er avhengig av det.

Vær med å støtt 

Vi i URO ønsker å spre informasjon og sikre barns rettigheter. Vi ønsker en sikker verden og en bærekraftig utvikling for de kommende generasjoner. Men uten tilgang på rent vann hemmer vi utviklingen. Mange organisasjoner gjør en iherdig innsats, deriblant Plan, for å sikre gode levevilkår. Vi har alle et globalt ansvar. Vi må ikke være likegyldige til dette problemet, selv om vi selv har tilgang på rent vann.

 

Alle tall er hentet fra FN: https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Verdens-vanndag

3 millioner jenter risikerer å bli utsatt for torturinngrep

”Jeg hadde ingen anelse om hva som skulle skje. Bare å se stedet gjør at jeg føler frykten jeg opplevde på nytt. Jeg har aldri snakket om det med vennene mine, ikke engang moren min”. Dette er ikke mine ord, men Bintou fra Mali sine. Hennes historie er ikke helt som historiene til andre fjortenåringer jeg kjenner; da hun var åtte år gammel, ble hun utsatt for kvinnelig kjønnslemlestelse.

Ifølge verdens helseorganisasjon har minst 200 millioner jenter og     kvinner blitt utsatt for kjønnslemlestelse. 1. mars er FNs internasjonale dag mot all diskriminering. Dagen har blant annet som mål å belyse de omfattende og alvorlige problemene omskjæring av jenter skaper. Ved omskjæring fjernes og skades deler av det kvinnelige underlivet med kniver eller barberblader, uten noen medisinsk grunn. Det finnes ingen helsefordeler ved kjønnslemlestelse, kun store smerter og fare for komplikasjoner og alvorlige helseproblemer i fremtiden; i verste fall kan det føre til død.

Jenter over hele verden rammes, som oftest helt fra spedbarnsalderen til 15 års-alderen. Mange som blir utsatt for overgrepet sitter ikke bare igjen med helseproblemer, men med psykologiske problemer og vonde minner. Bintou er blant disse jentene: ”Jeg ble fortalt at omskjæring ville gjøre meg klok og fruktbar, men det var så smertefullt at jeg har aldri lyst til å tenke på det igjen”.

Kvinnelig kjønnslemlestelse er et eksempel på ekstrem kjønnsdiskriminering, og et klart brudd på jenters rettigheter. Ifølge FN bryter det jenters rett til sikkerhet, helse og fysisk integritet, i tillegg til deres rett til frihet fra tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Ikke minst fratar det jenter retten til å bestemme over egen kropp og ta egne avgjørelser om sin seksuelle helse.

Omskjæring av jenter er en tradisjon med dype røtter i kultur og religion som mange nå prøver å bryte med. Plan International jobber med lokalsamfunn, foreldre og lokale myndigheter for å spre informasjon og endre holdninger og atferd. Dette arbeidet handler også om å gjøre jenter bevisste på sine rettigheter og gi dem makt, slik de kan ta egne valg. Et slikt fokus har også som mål å forhindre at kvinnelig omskjæring fortsetter å ramme fremtidige generasjoner. Her er Bintou bestemt: ”Dette er ikke noe jeg ønsker for min egen datter”.

Årlig risikerer tre millioner jenter å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Norge har også et ansvar; vi må vise nulltoleranse og øke bevissthet om konsekvensene av kjønnslemlestelse, for å forhindre at flere jenter blir rammet. I følge bærekraftsmål 5.3 skal verden avskaffe all skadelig praksis, inkludert kvinnelig omskjæring, innen 2030. Det er derfor så utrolig viktig at vi markerer denne dagen, viser solidaritet med jenter som Bintou og sier at nok er nok.

 

Kamilla Engebretsen (15 år), Juniorrådgiver for seksuelle og reproduktive rettigheter (SRHR)