Happy bursdag til jul

 

 

 

 

 

 

 

 

 Da broren min var liten, trodde han at bursdagssangen på engelsk var: ”Happy bursdag til jul”. Og det er kanskje nettopp den, jula, de fleste av oss forbinder med barnekonvensjonen. Jon Blund har i tiår reist rundt og fortalt oss om hvordan barn skal ha det. ”Alle barn har rett til å gå på skole” ”Alle barn har rett til beskyttelse” ”Alle barn har de samme rettighetene” Selv om mange ser på barnekonvensjonen som en ”julegreie”, er det faktisk i morgen barnekonvensjonen har bursdag. For 27 år siden, 20. November 1989, ble FNs barnekonvensjon vedtatt.

uro

Morgendagen er derfor bursdagen flest barn har, men færrest feirer. 20. November har lillesøsteren min, dattera di og nevøen til kjæresten bursdag. Alle barn har bursdag! Og til alle foreldre som hardnakket har stått fast på at man kun har én bursdag i året: Dere tar feil. Vi har to!

Barnekonvensjonen ble lagd for å sikre alle barn grunnleggende universelle rettigheter. Alle stater i verden, med unntak av USA, har nå undertegnet denne forpliktelsen. En bindene avtale om å behandle barn med verdighet og respekt.

Men hvorfor er barnekonvensjonen så viktig? For det første setter den barnet og dets rettigheter i fokus. Selv om vi har menneskerettighetene, som også gjelder barn, er det viktig med rettigheter som verner spesifikt om barnet. Barn er mer sårbare og trenger derfor ekstra omsorg og beskyttelse. Dette får de gjennom barnekonvensjonen. Den forplikter landene som undertegner til å følge opp avtalen de har gjort, å verne barn. Det er ekstremt viktig, for ikke å si sykt kult, at så å si hele verden er med på å jobbe for dette. Som generalsekretær i Unicef, Bernt Apeland uttalte, ble barnekonvensjonen vedtatt i 1989, samme år som Berlinermurens fall. Allikevel omtaler han barnekonvensjonen som det viktigste som hendte dette året. Det sier alt.

Happy bursdag til jul folkens! Dette må feires fram til jul, og siden julen varer helt til påske må vi feire enda lengere. Og når vi først er så godt i gang, jo da kan vi like gjerne feire barnekonvensjonen året rundt. Det er den verdt!

 

Sunniva, jr innen barnearbeid

UROs aller første høringsbrev!

I dag har URO sendt inn et høringsbrev til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av individklageordning til FNs konvensjon om barnets rettigheter.

Klagemekanismen er en tilleggsprotokoll i barnekonvensjonen og gir barn rett til å klage om deres rettigheter blir brutt. Regjeringen i Norge valgte nylig å ikke skrive under på denne avtalen, noe vi i URO er skikkelig skuffet over. Under her kan du lese høringsbrevet.
uro

Oslo, 10.11.2016

 Høringsbrev til Meld. St 36 Individklageordningen til FNs konvensjon om barnets rettigheter

URO takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Individklageordningen til FNs konvensjon om barnets rettigheter.

Ungdommens rettighetsorgan (URO) er Plan International Norges ungdomsgruppe. URO har som formål å engasjere barn og unge i Norge i levekårene til barn i utviklingsland og å fremme barnekonvensjonen. Totalt er vi seksten ungdommer – alle i alderen 13-19 år – med i URO

Vi i URO er utrolig opptatt av at barns rettigheter skal bli tatt på alvor. Vi er verdens fremtidige ledere og vi trenger at våre behov blir verdsatt. Vi synes derfor det er utrolig rart at et land som Norge ikke klarer å se det. Ja, landet vårt er fantastisk å leve i; vi har ytringsfrihet og demokrati. Vi er sykt heldige. Men det URO ikke klarer å forstå er hvorfor barns rettigheter ikke er like selvfølgelige som demokratiet vårt.

Overvekten av de som vil benytte seg av klagemekanismen blir mest sannsynlig ikke norske barn. Derfor bør et land, så fantastisk som Norge, gå foran som et prakteksempel. Vi i URO får vondt av å tenke på alle enkelttilfellene over hele verden. Barn som blir slått, voldtatt eller mobbet, som ikke får sagt ordentlig i fra, som drømmer om å bli tatt på alvor. Det er for disse barna vi trenger å skrive under på denne protokollen. Ved å ratifisere avtalen kan Norge fungere som drahjelp for andre land og vise at dette er en viktig sak, da millioner av barn i andre land opplever brudd på sine rettigheter. Regjeringen har sagt at de er redd for at klageordningen vil begrense Norges nasjonale handlingsrom. Men skal handlingsrommet bryte barns rettigheter? Barnekonvensjonen er jo der nettopp for å begrense statens muligheter til å bryte menneskerettighetene, og det blir derfor for dumt å hindre barn i å utnytte barnekonvensjonens fulle potensial.

Når andre land ser at Norge, verdens beste land å bo i, tar barns rettigheter skikkelig på alvor, vil det helt sikkert ringe noen bjeller i veldig mange land. Vi ber derfor den norske regjering om å gå foran som et godt eksempel. Både til barna her hjemme, men ikke minst til de i resten av verden. Norge bør ikke være et land som ikke bryr seg om hva som skjer utenfor dets landegrenser, og må derfor ta tak i denne saken og sikre barn de rettighetene de fortjener!

URO har kjempet for dette i veldig mange år, og det er ikke uten grunn. Vi krever at regjeringen i Norge viser resten av verden hvor viktig det er at barn blir hørt, og det fort. Klokka tikker.

Med vennlig hilsen,

Mathilde Gjerde Førland,

På vegne av URO