Øko-taxi i Krakow!

«Jeg ønsker å bruke starten av dette innlegget til å sende mine tanker til Libanon og Paris. Det er i disse tider at vi skal stå sammen og vise at terror ikke er greit.»

I august var jeg i Krakow på klassetur og må bare få sagt at det var kjempegøy! Vi bodde mitt i gamlebyen med 5 minutters gåavstand fra sentrum og 5 minutters gåavstand fra et stort kjøpesenter som heter Galeria. Utenfor dette kjøpesenteret så stod det noe som tok min oppmerksomhet, Øko-taxier på rekke og rad. Dette er altså noen ungdommer som hadde en tanke om å endre verden og de mente at dette var måten å gjøre det på.

Utenfor Galeria
Utenfor Galeria

Vi var da tre jenter med en hel haug av poser som da bestemte oss for å ta en sånn ned til sentrum av gamlebyen for å så ta den videre opp til hotellet. Dette betalte vi altså 250 zloty for, tilsvarer 49 norske kroner. Det var jo absolutt vært det! Dette var økovennlig og de var billig! Jeg vil derfor komme med en oppfordring, kjør øko-sykkel-taxi eller velg en el-taxi for dette er siste mulighet til å endre på verden. Jeg vil gjerne at generasjonene etter oss skal få oppleve trær, frisk luft og fire forskjellige årstider.

Bli med og hjelp de neste generasjonene med å ta vare på vår klode ved å si din mening og plant et symbolsk tre.

Slik gjør du:

  1. Vær kreativ! Lag, tegn eller finn et tre
  2. Ta bilde av treet
  3. Legg ut bildet på Instagram, PlanUngdom FB-gruppe eller send det til ungdom@plan-norge.no.

Husk å bruke hashtag #plantatree og #PlanChallenge

Hvorfor teller treet ditt?

Trærne skal overleveres til norske politikere før de reiser til klimatoppmøtet, og vil styrke budskapet om at Norge må være modige og ambisiøse i forhandlingene.

Kampanjen er et samarbeid med ungdom i flere land, og alle de innsamlede trærne vil også settes sammen til en utstilling laget av ungdom på selve klimatoppmøtet i Paris.

Tut og kjør!
Tut og kjør!

Eline Heidisdatter Lorentzen

Juniorrådgiver for Helse

Mistes der, merkes her

Om jorda vår var en kropp, hadde regnskogen vært lungene. 9 millioner kvadratkilometer dekkes av regnskog. Tenk deg det. 9 millioner kvadratkilometer med jordas lunger, og vi ødelegger dem hver eneste dag. Halvparten av all tropisk regnskog har blitt borte siden 2. verdenskrig. Siden år 2000 har tre ganger Norges størrelse i regnskog forsvunnet.

8e717cde09454fe9c3baa53aed1d3cc3

Ca 1,5 millioner av verdens plante- og dyrearter er oppdaget. Av alle plante- og dyrearter som ikke er oppdaget ligger 75% i regnskogen. Om regnskogen forsvinner kommer et stort antall arter til å forsvinne for alltid.

31721dc60a951d2440c999f29573779f

Det er bundet mer CO2 i verdens skoger enn i hele atmosfæren. Når skogen kuttes ned frigjøres denne CO2-en.

Vi spiser mer kjøtt enn noen gang. Regnskog omordnet til beiteland har gjort Brasil til en gigant innenfor kjøttindustrien. Denne industrien står for mellom 60 og 75 prosent av avskogingen i Brasil. Om du trodde norsk industri var bedre så tro om igjen. Norske bønder bruker nemlig fôr lagd av soya fra regnskogsområder. En fjerdedel av avskogingen i Amazonas mellom 2000 og 2005 skjedde av soyaprodusenter. Det norske forbruket av soya legger beslag på elleve ganger flere plantasjer enn da palmeoljebruket var på sitt høyeste. I 2013 importerte vi 250 000 tonn soya til å bruke i kraftfôr.

Ved å spise mindre kjøtt bidrar du til at Norge ikke trenger å importere så mye kjøtt som vi gjør den dag i dag.

Palmeolje er et annet problem. For å møte den enorme globale etterspørselen etter palmeolje har Indonesia planer om å doble produksjonen av palmeolje til 40 millioner tonn årlig innen 2020. Det er her vi forbrukere kan spille en rolle. Om vi boikotter produkter med palmeolje i vil etterspørselen bli mindre, og produsentene vil produsere mindre.

Hvis du sjekker om det er palmeolje i produktene før du kjøper dem, og velger alternative varer uten palmeolje, minsker du etterspørselen og dermed også produksjoner.

NEI til palmeolje

I 2014 døde det 2 personer i uken for miljøsaken. Over en tredjedel av disse var urfolk. 75% av drapene på miljøaktivister skjedde i Sør- og Sentral-Amerika. Steder der Norge er med på å kutte ned regnskogen. Disse menneskene bodde kanskje i regnskogen, de brukte sitt eget liv på å forsvare folket sitt og landområdene sine mot vesten.

Om du gjør tiltak og sprer informasjon om hvorfor vi ikke skal kutte ned regnskogen sparer du kanskje noens liv.

Mange elver små gjør en stor Å. Det er mange små ting du som enkeltmenneske og forbruker kan gjøre for å hindre at regnskogen kuttes ned. Det som skjer der, påvirker også oss her. Vi trenger lunger for å puste.

 

Kilder: http://www.regnskog.no/
http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-odelsjente-Jeg-spiser-ikke-kjott-Eller-fisk–Joanne-Brynildsen-Sorheim-8208623.html

Tenker du på klimaet i hverdagen?

Man trenger ikke alltid å sette i gang noe stort for å stoppe klimaendringene. Noen ganger holder det å kun endre på noen små vaner i hverdagen. Er det for eksempel nødvendig å la lyset stå på selv om du ikke er i rommet? Må du tørke håret med hårføner hver gang du har dusjet? Husker du å kildesortere?

Vi i URO har laget en liten film om hva VI gjør i hverdagen for å stoppe klimaendringene. Vi ønsker også at DU gjør det samme. Spill inn en film, eller del et bilde med hashtaggen #2065yourfuture.
Hvis ikke håper vi ihvertfall at du liker videoen, og sprer budskapet. Hvis vi alle endrer noen små uvaner i hverdagen kan vi plutselig oppnå store resultater.

Sammen er vi store

På lørdag hadde vi stunt på Egertorget. Vi hadde tatt med to papp trær som de forbipasserende kunne ta bilde med, og et tegnebord hvor både små og store tegnet masse trær. Det var utrolig morsomt og ikke minst motiverende at så mange engasjerte seg. Hvert enkelt bidrag teller, og sammen kan vi oppnå store endringer og kanskje til og med gjøre verden til et bedre sted å leve. Både nå og i fremtiden.

Jeg håper at alle dere som kom fortsetter å bruke hashtaggen, og at dere som desverre gikk glipp av stuntet vårt også bruker hashtaggen.

For dere som ikke har fått med dere hva kampanjen går ut på får dere en liten beskrivelse her:

 

Plant et symbolsk tre

Politikerne må ta ungdom på alvor.

Det er barn og unge som må leve med konsekvensene av beslutningene som tas i dag.

Bli med og beskytt kloden ved å si din mening og plant et symbolsk tre.

Slik gjør du:

  1. Vær kreativ! Lag, tegn eller finn et tre
  2. Ta bilde av treet
  3. Legg ut bildet på Instagram, PlanUngdom FB-gruppe eller send det til ungdom@plan-norge.no.

Husk å bruke hashtag #plantatree og #PlanChallenge

Hvorfor teller treet ditt?

Trærne skal overleveres til norske politikere før de reiser til klimatoppmøtet, og vil styrke budskapet om at Norge må være modige og ambisiøse i forhandlingene.

Kampanjen er et samarbeid med ungdom i flere land, og alle de innsamlede trærne vil også settes sammen til en utstilling laget av ungdom på selve klimatoppmøtet i Paris.

 

Her kan dere se litt bilder fra stuntet:

IMG_4600-2

IMG_4632-2

IMG_4604-2

IMG_4623-2

IMG_4621-3

IMG_4610-2

Krev en frisk jordklode

global oppvarmingJorda vår er syk. Skikkelig syk. Og det er på grunn av oss.

Den globale oppvarmingen går utover den delen av verden som er fattigst og som ikke har utført noen handlinger, tilknyttet oppvarmingen. Det er oss, «rikingene» fra Norge, som lever på ressursene, som er så forferdelig urettferdig fordelt og som må ta ansvar.

3 770 000 000 kubikkmeter olje er hittil pumpet opp fra norsk sokkel. I stedet for å utnytte naturressursene vi har, har vi heller valgt å leve på det sorte gullet vårt, noe som dessverre går utover menneskene på andre siden av jorda. I tillegg er vi en versting på utslipp av klimagasser.Økningen i konsentrasjonen av klimagasser, som karbondioksid, metan og lystgass, i atmosfæren øker gjennomsnittstemperaturen på jorda og går hardt utover menneskene som lever der.

Når gjennomsnittstemperaturen øker vil isen smelte, dermed vil havnivået stige. I tillegg vil nedbøret øke og andre steder vil det minske, som vil si at steder kan bli oversvømmet eller bli rammet av ekstrem tørke. Enda flere land vil bli rammet av naturkatastrofer som flom, jordskjelv og tsunamier i framtiden om vi ikke gjør noe med problemene vi står ovenfor nå.

Vi har alle hørt om de forferdelige katastrofene landene i sør stadig blir rammet av, og vi har alle følt på den takknemlige følelsen for at vi bor i Norge og at vi vil bli ivaretatt uansett hva som skjer. Denne forsikringen har ikke barn og unge i Asia og Afrika, og derfor er det ekstra urettferdig at de uten forsikringer skal bli rammet hardest.

På klimatoppmøte i Paris, COP21, fra 30. november til 11. desember skal alle verdens ledere møtes for å bli enige om en bindene avtale, som skal forsikre de neste generasjonene en trygg og frisk jordklode. Vi må derfor kreve at forhandlingene i Frankrike vil sikre oss en framtid hvor vi skal slippe å gå ute med gassmaske og hvor man ikke trenger å bekymre seg hver eneste dag om at du skal miste alle du er glad i, i frykt av enny naturkatastrofe.

Framtiden til jorda vår avhenger av beslutningene som skal tas om 22 dager. Krev en frisk jordklode!

Blir ikke futt med bistandskutt!

I de siste par ukene har det vært heftig debattert rundt kuttene i bistandsbudsjettet til Norge. Den langsiktige bistanden Norge gir skal omfordeles for å finansiere den store mengden flyktninger som kommer til Norge. 4,2 milliarder kroner skal brukes i Norge for å ta hånd om den humanitære krisen. Dette gjør Norge selv til den største mottakeren av Norsk bistand, noe som er direkte flaut. Det er viktig at flyktningene i verdens største humanitære krise får den hjelpen de trenger. Men er det virkelig sånn at dette skal gå på bekostning av de som trenger det som mest?

For eksempel mener hjelpeorganisasjonen Care at 250.000 jenter og kvinner vil risikere å miste helsetjenesten i Kongo. I Mali og Niger kan opp til en million fattige familier miste muligheten til å skaffe seg inntekter og dermed betale for skolegang og helsetjenester for barna sine. I Myanmar og Afghanistan vil fredsbygningsarbeid måtte legges ned.

Demonstasjon utenfor Stortinget 04.11.2015. FOTO: GRØTT, VEGARD WIVESTAD / NTB SCANPIX
Demonstasjon utenfor Stortinget 04.11.2015.
FOTO: GRØTT, VEGARD WIVESTAD / NTB SCANPIX

Det virker som om Regjeringen ikke klarer å se sammenhengen mellom årsak og konsekvens. Om vi skal begynne å trekke tilbake på utviklingsarbeidet ute i verden vil litt av målsettingen med bistanden forsvinne. Arbeidet som gjøres er i stor grad med på å virke forebyggende, slik at vi kan unngå slike kriser som vi har nå i fremtiden. Bistandsarbeid er mer enn kun penger til utdanning. Det er også en oppbygging av toleranse, utvidelse av horisonter og formidling av rette verdier. Derfor er bistandskuttet sjeldent korttenkt.

Skal vi virkelig sende regningen til verdens aller fattigste? Jeg blir personlig utrolig provosert av å tenke på hva dette vil føre til og hadde forventet litt mer av Erna som internasjonal forgangsperson for jenters rett til utdanning. Kan vi ikke kanskje heller droppe å bygge 84 km ny vei i stedet for å ta skolegangen og fremtiden fra hundretusenvis av barn i utviklingsland. Bruk stemmen din, fortell dem hvor forbanna du er og del hva du mener heller burde gjøres! Ta del i debatten og gi et klart signal til Regjeringen om at dette ikke holder mål, hverken våre egne eller FNs.

Hva betyr bistandskuttet i praksis? Se de fem ledene hjelpeorganisasjonene svare på hva dette har å si ute i verden:

  • http://www.nrk.no/norge/bistandskutt_-_-450.000-barn-kan-miste-skolegang-1.12636782

Vi risikerer flere flyktninger med bistandskutt:

  • http://www.nrk.no/norge/_-risikerer-enda-flere-flyktninger-med-bistandskutt-1.12629493