Vi er mange som står sammen om å redde verden

Siste dag på COY11 var hektisk, men ikke minst inspirerende.

 

dag2

 

Vårt første event var vår egen workshop som vi hadde sammen med Carolin og Bjørn fra Tyskland og Marinell fra Filippinene. Vi hadde rundt 26 stykker på workshopen vår og vi snakket i hovedsak om klimakampanjen og hvordan den hadde startet i Tyskland og spredd seg videre til Norge og hva vi har gjort gjennom klimakampenjen. Marinell fortalte hennes sterke historie om hvordan tyfonen som traff Filipinene i 2013 rammet og påvirket henne.

 

IMG_4689   IMG_4711

Forberedelser til worksopen.                                                                               En «icebreaker» for å bli bedre kjent med hverandre!

Det var interessant å fortelle om vårt eget arbeid og vår prosess til andre mennesker. Det var en del av de deltagende på workshopen som ville se hvordan vi hadde laget kampanje og hva slags arbeid vi hadde gjort for å engasjere barn og unge i klimaet, og de ville bruke tips og triks i sitt eget arbeid for å engasjere ungsdom i sine organisasjoner.

IMG_4732

I action!

Det var noen som hadde reist hele veien fra Hawaii, de ble ekstra inspirerte av workshopen og vårt engasjemant og lidenskap for å gjøre noe med verden. De fortalte oss at de nettopp hadde startet en organisasjon på Hawaii, og hvordan det var veldig få mennesker som bodde der som ikke hadde noen inforamsjon om hva klimaforadringene var og ikke visste hva det handlet om. De ønsket å gjøre noe med det og informere mennesker og engasjere unge der de bodde. De var snille og godhjertede mennesker, med et stort ønske om å gjøre en forandring, de sa de var beæret av å få være der, men det var vi som var bæerete av å møte så oppriktige mennesker. De sa at COY11 ga dem håp, «Hvis det er så mange som vil gjøre en forandring, så…innen 10 år vil ikke klimaforandringene være et problem lenger!»

hawaii

Hawaii ble med på Planchallenge!

Vi dro på en konsert med noen heftige unge fra Oregan og Australia, de rappet om klima, engasjement, urfolk mm. De var utrolig dyktige og hadde et alderspenn fra rundt 11-16 år, de fikk mange av de deltagende på COY til og danse, i tillegg hadde de kraftfulle apeller som de hadde mellom hver sang. De het «Earth Guardians» og du kan finne sangene deres på Spotify.

rap

Rapperne i full gang på scenen.

 

Det siste vi tok del i var COP21 Simulation, et slags rollespill der vi skulle «spille» ut COP og være de ulike landene, Karoline var USA og Anna var Kina, to viktige land i klimaforhandlingene. Vi satt oss inn i hva landet vårt mente om klimaforhandlingene og hva de hadde intensjoner om å foreta seg under møtet. Vi prøvde så godt vi kunne å tenke oss hva de ville gjøre i forhandlingene og det ble et spennende spill. Det ble fort at forhandlingene dreide seg om penger, som mye annet i verden. Det var også store diskusjoner om når hvert land skulle stanse sine utslipp, når utslippene skulle reduseres og med hvor stor prosent utslippene skulle reduseres med pr år, så vi kunne nå en global temperatur på under 2 grader innen 2100. Grunnen til at diskusjonene dreide seg over mot penger er fordi det er sånn at det er mange av utviklingslandene i verden som trenger penger for å kunne bygge opp landet sitt og for å kunne bidra til å kutte sine utslipp, de pengene får de fra et fond som industriland bidrar med penger til. Det fondet trenger 100 billioner dollar, og hvert av utviklingslandene trenger en såså stor prosent fra fondet. Det ble derfor fort diskusjoner om hvor mye penger hvert land skulle gi og når land skulle begynne å senke utslippene sine.

2 d

Vi klarte ikke å nå målet om 2 grader, under våre forehandlinger, men de førte til at vi landet på 2,5 grader. Hun viste oss i etterkant at summen med 100 billioner kroner er i hovedsak for lite for at alle utviklingslandene skal få den bistanden de trenger, for at det skulle dekke alles behov måtte fondet bestå av ca 370 billioner kroner, USA har foreløpig sagt at de bare skal bidra med 3 billioner, det blir spennende å se hvordan ekte COP utspiller seg.

 

Som mange vet etter terrorangrepet fredag 13.november, er det ikke lov med demonstrasjoner i Paris. Derfor ble klimamarsjen avlyst i siste øyeblikk, som et symbol på dette satte mange folk i dag ut sko der klimamarsjen skulle gått. Da vi kom til republikkplassen der mange av skoene sto, var de tatt vekk og det var demonstrasjoner på stedet, derfor valgte vi å dra vekk fra området. Det viste seg i etterkant at det skulle bli stor oppstandelse og det var konfontasjoner mellom politiet og opprørerne, men vi har det bra!

 

sko

I morgen starter COP21 og vi skal planlegge en workshop i samarbeid med UNICEF, vi gleder oss! 🙂

 

«To do nothing, you have to do something» – Paris, dag 2

Heisann!

Etter en hektisk reisedag igår, har vi endelig kommet litt i rutinene. Gårsdagen brukte vi på reising og å bli såvidt kjent med de andre ungdomsdeltagerene. I dag startet dagen tidlig med avreise til COY11, ungdommens klimatoppmøte. Der har vi vært til nå og vi har møtt flere engasjerte mennesker, vært på workshops, planlagt vår egen workshop og blitt inspirert til det videre arbeidet vårt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På bildet ser du meg og Karoline, og Björn og Carolin fra PlanAction i Tyskland!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi skrev på hvert vår silkebånd hva vi aldri ville la klimaendringene ta fra oss. Da skrev vi familie, hjem og håp.

Blant annet hørte vi på grunnleggeren av organisasjonen «Seasheppards». Han fortalte oss blant annet at for å lage én hamburger, trenger man 600 liter vann. Det satt ting i perspektiv og åpnet øynene til meg og Karoline.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På konferansen hang det veldig mye kunst rundt i hele bygget. Begge ble veldig satt ut av dette sitatet, for det er jo helt sant.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er Marinel, fra Filippinene, Karoline og Carolin.

Nå sitter vi på en kafé i Belleville og planlegger morgendagen. Da skal vi fortelle om kampanjen vår og arbeidet rundt den.

Håper alle får en flott dag videre!

Anna Tangen Eide

Juniorrådgiver for utdanning

I morgen er dagen vi har ventet på!

Vi har jobbet med klimakampanjen siden 28.oktober og i morgen reiser vi endelig ned til klimatoppmøte i Paris! Vi bestemte oss for å ha denne kampanjen nettopp grunnet forhandlingene som skal foregå mellom verdens ledere de kommende ukene, klima og miljø er ett viktig tema som rammer alle mennesker, det er nettopp derfor det er så viktig å gjøre alle bevisst og sette fokus rundt COP21! Klimakrisen er et utrolig godt eksempel på hvor urettferdig verden kan være og det er en av grunnene til at vi i URO har engasjert oss særlig rundt dette temaet, denne høsten.

cop2

I løpet av kampanjetiden har vi hatt en planchallenge, som innebærer å samle inn så mange trær som mulig gjennom instagram ved å bruke hashtaggene #plantatree #2065yourfuture og #planchallenge. For å spre denne challengen, har vi stått på Egertorget å samlet inn trær, samtidig som vi har oppfordret alle vi kjenner til å gjøre det samme! Dette har vært et samarbeid på tvers av landegrenser, hvor vi har jobbet med blant annet Tyskland, Sverige, Brasil og Filippinene. Det har kommet inn masse bidrag og vi gleder oss masse til å vise alle bildene i Paris! Det har vært en kampanje, for nettopp å spre budskapet om at det nå er klimatoppmøte og vi må gi en klar beskjed til delegasjonen som representerer Norge, at vi bryr oss og ønsker at de skal være ambisiøse i forhandlingene av en ny klimaavtale. Og det har vi til nå oppnådd! For sist uke møtte Maria og Håvard fra URO, klima-og miljøminister Tine Sundtoft og overakte henne over 400 trær fra norske ungdommer!

Vi har hatt en del skypemøter for å forberede oss til turen, der vi har snakket mye med alle vi skal reise med, som er ungdommer fra Tyskland og Filippinene, det har vært en spennende og interessant prosess, og det blir gøy å endelig sette i gang med alt vi har forberedt oss til! Det kommer til å bli et tett program, men også utrolig lærerikt og en opplevelse for livet.

Vi håper virkelig at møtet resulterer i en fremtidsrettet og bærekraftig klimaavtale, så vår generasjon kan ha en grunnmur for å jobbe videre med å redde jordkloden vår.. Vi trenger en frisk klode for å leve og dette er en kritisk tid for klimaet vårt, vi må alle bidra til å stabilisere jordas tilstand og det er det vi håper at klimaavtalen vil hjelpe oss å få til.

COP

Det bare få timer til vi reiser til Paris og begge kjenner på nervene rundt dette. Vi gleder oss ekstremt mye til å delta på COY11, COP21, stå på stand, holde workshop, bli kjent med ungdom fra hele verden og mye annet! Det er ikke lenge siden terrorangrepene mot Paris og det blir en spesiell opplevelse å oppleve den franske hovedstaden så kort tid etter det som skjedde. Agendaen vår har endret seg en del etter terroren og det skal blant annet dessverre ikke bli noen klimamarsj likevel. Vi har fått flere forespørsler fra PLAN om vi ønsker å reise til Paris og vi har begge bestemt oss for at det er det vi virkelig vil. Terror skal ikke stoppe oss fra å engasjere oss, da vinner gjerningsmennene. Istedenfor skal vi snu på det og prøve å få flere til å engasjere seg i dette viktige temaet!

Videre fremover skal vi selvfølgelig ta med oss det vi har lært fra Paris-turen til både URO, PLAN Ungdom og alle dere lesere. Vi skal skrive reisebrev, holde foredrag og utnytte denne muligheten så godt vi kan!

-Anna og Karo

Norge i 2100

I medier i dag er det mye snakk om klima. Og det er bra, for det er et viktig tema som er veldig relevant for oss nå. Dette er noe som påvirker oss alle, og som mest sannsynlig vil påvirke vår fremtid. Det som kanskje ikke er like mye i fokus, er hvordan det vil påvirke oss her oppe i nord, så jeg tenkte å dele en artikkel som tar for seg klima i Norge 2100.

I artikkelen står det blant annet:

«En av de viktigste konsekvensene for Norge av de globale klimaendringene vil være høyere temperaturer med mer ekstremnedbør – og det vil ramme hele landet, er konklusjonen»

Du kan lese mer om det HER

-Vilde

TA VARE PÅ DET BIOLOGISKE MANGFOLDET

Mangfoldet i naturen er nesten grenseløst. I dag vet vi om over 1,75 millioner arter, verden over. Det er mer arter enn mennesker i Estland. Selv om vi allerede vet om så mange arter, kan det endelige tallet være mer enn ti ganger så høyt. Det biologiske mangfoldet gir oss alt fra mat og vann til medisiner og er også med på å bryte ned avfallsstoffer.  Vi må sette pris på naturen, verne om den og gavene vi får fra den. For mangfoldet av arter er helt essensielt for alle som bor på jorda.

729x

I 1993 trådde det i kraft en konvensjon for å bevare det biologiske mangfoldet på jorda. Konvensjonen tar for seg både enkeltarter og naturtyper, og den fokuserer på at vi må bruke jorda og dens ressurser på en bærekraftig måte. For dessverre er det slik at over 100 av jordas arter forsvinner hver eneste dag. Det kan være fordi arten mister levestedet sitt, at den ikke har tilgang på de ressursene den trenger for å overleve eller forandringer i klimaet der arten lever.

Clearing forest on a drained peat swap near Sembuluh for a palm oil plantation. Central Kalimantan, Indonesia.

Livsviktige medisiner, løsningen på kreftgåten og mye annet ligger mest sannsynlig gjemt en eller annen plass på jorda. Dessverre risikerer vi å miste disse. Flere av ressursene vi har fått, fant vi ved en tilfeldighet og det kan skje igjen. Dette må og kan vi gjøre noe med!

Anna Tangen Eide

Juniorrådgiver for Utdanning

 

Ønsker du videre lesning? Besøk disse sidene!

http://www.miljostatus.no/Konvensjonen-om-biologisk-mangfold/

http://www.miljolare.no/tema/planterogdyr/artikler/jordas-rikdom.php

De som flykter

Klimaendringene, et tema verdens problematikk svermer rundt. Jeg har nok bidratt en del, jeg forbruker, jeg slår ikke av lyset på rommet mitt da jeg drar hjemmefra, jeg kjører bil, jeg kaster mat, jeg kjøper klær jeg ikke trenger osv. I dag er det snø der jeg bor og jeg sitter hjemme i sofaen, med en kopp kakao i hånden og ser på skiskyting.

Jeg legger ikke merke til klimaendringene, jeg kjenner ikke til de ekstreme værendringene, jeg blir ikke rammet av tsunamier eller tornadoer, jeg har ikke mistet mitt land, mitt hjem eller noen av mine kjære, på grunn av klimaendringene. Kanskje er det derfor jeg ikke er var nok når det gjelder miljøet, kanskje det er derfor vi i vesten, vi i Norge er klimaværstinger. Vi lever så langt unna der alt skjer, og vi vet at det ikke kommer til å ramme oss.

Det er nettopp mitt forbruk og mine umiljøvennlige valg, som har bidratt å ramme alle de menneskene som nå flykter fra klimakatastrofer og som har mistet hjemmene sine i floder. Vi som har påvirket disse klimaendringene mest, er de som blir rammet minst, mens de mest uskyldige av dem alle, er de som blir rammet hardest. Fattige mennesker har ikke muligheten til å tilpasse seg endringer i klimaet på samme måten som rike mennesker. I fattige områder er folk mer avhengige av mat og vann som er kortreist, altså som fins i nærheten av der de bor, enn tilfellet er for mennesker i rike land.

Klimaflyktninger_span8

Tallene for de som flykter er store I 2014 ble over 19,3 millioner mennesker i 100 land verden over fordrevet på grunn naturkatastrofer.  Siden 2008 har i snitt 26,4 millioner mennesker blitt fordrevet grunnet naturkatastrofer hvert år.

Naturkatastrofer kan være ekstremvær som bl.a tsunami, flod, tornado, men det kan også være det at de ikke har nok rent drikkevann. Klimaflykninger blir ofte kalt intærnt fordrevne, fordi de ikke krysser landegrenser. Deres myndigheter skal egentlig passe på dem, men mange myndigheter ønsker ikke dette ansvaret.

Minst 200 millioner mennesker vil trolig flykte fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer mot slutten av dette århundret.  Det er noe bare vi kan gjøre noe med. Tenk på andre mennesker og bry deg om miljøet.

Get to know us!

Hi! My name is Anna Tangen Eide and I am 17 years old. I live in Sandnes, a city that is placed in the western part of Norway. I am taking my second year in general studies at Sandnes Videregående Skole. I am not sure what I want to study later, but I would like to take a year in the Norwegian Armed Forces after finishing school. In my free time, I am engaged in the Norwegian Labour Party, Arbeiderpartiet, and their youth party, AUF. I am also in PLAN International Norway’s youth group, URO, and am representing URO in PLAN International Norway’s board. In URO, I am a youth advisor for education.

I got really passionate about the climate changes this summer, after getting the climate responsible post in AUF in Rogaland. Climate change is one of our greatest challenges, and also shows how unfair the world can be. I think that it is important that we work across national borders and reach an ambitious outcome during and after COY11 and COP21 .

To help to tackle the climate changes, I use the public transport. I also try to inform and engage others to become more environmentally friendly. At COP21 and COY11 I hope to learn a lot, meet encouraging and other engaged people and be a part of the change.

My hope for the future is that we take an international responsibility for the world and treat it in a more sustainable way. I hope we can be less dependent of the petroleum, gas and coal industry and invest in renewable industry.

03

My name is Karoline Petronella Ulfsdatter Schau, I am 16 years old and I come from Norway.
 I go in first grade at  a high school in Oslo, and I am currently working as an actor in a Norwegian TV-series.
 In my free time I am reading, playing guitar, singing, working with acting, hanging out with friends, being active in different organizations and engaging myself in the world.
When I am older I would like to work as an actor in Scandinavia, acting is a real passion of mine and I would be truly happy if I would be allowed to work with drama every day.
I am passionate about the issue of climate change because I mean it is one of the most problematic issues in our time, and it is something that need attention and immidiate actions. I also engage in this issue because I come from a country that has been contributing with pollution, and I mean my people should be more concious of their lifestyle and consequences of their actions. We are the people that are suffering the least from what we have been the most responsible for.
In Plan Norway I have the position as Youth advisor for Climate, environment and sustaineble development, I have been active in Plan for about a year and I have been working with the climate change and its importance through that position. I am also a part of a organization that engages youth in nature, and we are working with local issues around environment that we would want to change to the better, like in some places we would not like people to drive cars etc, and we are trying to have an impact on the norwegian gouvernment through different actions.
During my time in Paris and my participation at COY11 and COP21 I expect to meet engaged and active people who are interested in global issues. I hope to learn a lot of new things that I can bring into my work in Plan and achieve a better understanding around different topics.

My hope for the future is that we learn to live in a way that protect the world we live in, I hope that people have learned how to communicate with each other without making war and that we are more protective of each other and our globe.

IMG_5187

Have a nice week-end!

Hva i all verden er egentlig klimakvoter?

Klimakvoter er kanskje noe du har hørt om, men aldri helt forstått?

Fortvil ikke, redningen er her. Klimakvoter er delt ut av FN for å begrense mengden CO2 vi slipper ut på denne kloden, men på en mest kostnadseffektiv måte. Bedre enn at jeg skriver et langt innlegg om det kan vel denne videoen forklare hva klimakvoter er og hvordan de fungerer.

Du spør kanskje deg selv hva dette har med deg og gjøre? Vel det flotte med klimakvoter er at det er ikke kun bedrifter eller stater som kan kjøpe disse. Kvotene er tilgjengelig for alle. Det vil si at hvis du kjøper en kvote vil prisen på de resterende kvotene øke. Slik vil det bli dyrere for de mest forurensende bedriftene å kjøpe klimakvoter. Til slutt vil det være så dyrt og lite lønnsomt for bedriftene å kjøpe kvoter og de vil heller satse på ny og grønnere teknologi.

Om du har sittet på ræva frem til nå og klaget over at det er så vanskelig å gjøre noe KONKRET for klimaet vårt er din gyldne sjanse kommet. Skriv opp klimakvoter på ønskelista til jul!

Denne siden kan du bruke for å kjøpe klimakvoter:

http://www.tu.no/klima/2007/06/15/her-kan-du-kjope-klimakvoter

Jordas alkoholiserte pappa

Hva assosierer du med ordene miljø og klimaendringer? Tenker du på fossilt brensel, olje, kull, biler, fly, korte dusjer og sparepærer? Da blir jeg nødt til å fortelle deg at det du tenker er feil.

«Hva i all verden er det hun snakker om?» tenker du, og jeg blir nødt til å omformulere meg. For det er på ingen måte feil å tenke at klimaendringene skyldes fossilt brensel og CO2-utslipp, det er bare ikke dekkende nok. Den største årsaken til de menneskeskapte klimautslippene og den store miljøkrisen vi står ovenfor handler ikke om hvorvidt vi sykler til jobb. Den handler ikke om hvor lenge vi dusjer eller om vi bruker sparepære. Det den handler om, står kanskje allerede i ovnen eller ligger i steikepanna på ditt eget kjøkken. Den største årsaken til klimaendringene i dag er nemlig menneskers høye kjøttforbruk.

Hvorfor er husdyrhold og kjøttproduksjon skadelig for miljøet? For å fremstille et kilo oksekjøtt kreves rundt ti kilo dyrefor. Dette inkluderer gjerne mais, soya og planteolje importert fra utviklingsland og regnskogen. I tillegg er alle ledd i kjøttproduksjonen miljøbelastende, og hvert ledd krever mange ressurser. Disse leddene kan være bruk av sprøytemidler, nedhugging av regnskog og annet land til bruk av beitemarker og for å produsere dyrefôr, arealbruk og transport av fôret og det ferdige produktet.

Cowspiracy
http://eternalabundance.ca/events/film-nights/

FN har rapportert at husdyrhold er hovedårsaken til ressursforbruket og ødeleggelsene av miljøet på planeten vår. Ifølge to miljøvernspesialister hos World Bank Group brukte man globale standarder for å måle drivhusgasser, og konkluderte at husdyrshold var ansvarlig for 51% av menneskeskapt klimaforandring. Å avle dyr for matproduksjon utgjør 30% av verdens vanninntak, opptar 45% av landområdene våre, er ansvarlig for opptil 91% av ødeleggelsen av Amazonas, er den ledende årsaken til døde havområder, ødelagte habitat, og utdødde dyrearter.

Hvorfor blir ikke dette informert om? Jeg antar det er det samme som i en familie hvor faren er alkoholiker. Ingen snakker om det, alle unngår det og vender oppmerksomheten en annen vei. Likevel er det dette som ødelegger familien, nettopp fordi ingen vil snakke om det.

Dina Nybø Olavsen

Juniorrådgiver for diskriminering av jenter

Barn i utviklingsland har ikke bidratt til klimaendringene

Klimaendringenes konsekvenser er allerede i syne, spesielt for millioner av verdens fattigste mennesker. Millioner av mennesker lever under sult, sykdommer og klimakonflikter, og barn i verdens fattigste samfunn er de mest sårbare. Under forhandlingene på klimatoppmøte i Paris er verdenslederne nødt til å sette barnerettigheter høyt på agendaen når de skal forhandle og gjøre nye vedtak om klimaendringer.

Den internasjonale innsatsen mot klimaendringer startet på alvor under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio i 1992, der Rio-konvensjonen og klimakonvensjonen – FNs rammekonvensjonen om klimaendringer ble vedtatt (UNFCCC) . Verdens lederne skal igjen møtes på slutten av året på COP 21, som er et klimatoppmøte i Paris. For første gang på over 20 år med FN-forhandlinger skal det settes mål om å oppnå en juridisk bindende og universell enighet om klima, med sikte på å holde den globale oppvarmingen under 2 grader. Verdenslederne skal nemlig diskutere, forhandle og forhåpentligvis vedta en ny avtale om klimagassutslipp, klimatilpasning og erstatninger for tap og skade som følger av klimagassutslippene.

Barn i utviklingsland har i ingen eller minimalt grad bidratt til klimaendringene, men er likevel hardest rammet av de. Barn er spesielt rammet av tørke, flom og mange landsbyer er også utsatt for blant annet slum. Utsiktene til økt fattigdom, sult, sykdommer og redusert tilgang til utdanning forårsaker til at barn og unge er usikker og utrygge enn noen gang før. Barns oppfatning av klimaendringer er ulikt enn de fleste voksne, men det er likevel sjeldent tatt til betraktning.

Klimaendringer kan ha konkrete konsekvenser for barn. Blant annet kan det være en økt barnefattigdom ettersom at familien inntekt reduseres og truer familien levekår. I tillegg kan også barnedødeligheten øke drastisk grunnet minking av bruttonasjonalprodukt ifølge organisasjonen «Children in a changing climate». På grunn av temperaturforandringen vil også sulten øke. Det vil også bli en økning i barnesykdommer, som er forårsaket av klimaendringene. En kombinasjon av disse konsekvensene vil i veldig stor grad påvirke tilgang til utdanning, færre barn vil få muligheten til å gå på skole.

Det er viktig å sikre at barn blir hørt i nasjonal- g internasjonalpolitikk. I følge barnekonvensjonen, som er vedtatt av alle stater utenom om USA, har alle barn og unge rett til å bli hørt, men dette lar seg ikke gjøre i klimaforhandlingene til FN. Dette medfører at barn ikke får muligheten til å være med på å ta avgjørelser som påvirker dem og de får heller ikke engasjert seg i debatten om klimaendringer og hvordan det kan forhindres. Jeg håper så inderlig at Norge klarer å sette barnsrettigheter høyt på agendaen når de forhåpentligvis blir enige om en ambisiøs klimaavtale.

Klimaendringer_Kenya_635_270_s_c1_center_center_0_0_1

Bildet er lånt fra www.utviklingsfondet.no

Maria Qureshi 

Juniorrådgiver for vann og sanitær