Påvirkningsarbeidets verktøykasse

Etter rundt 24 timers reise var det en ufattelig god følelse å kjenne norsk jord under føttene igjen! Nå kommer delen der vi skal klare å gjennomføre alle planene vi har brukt den siste uken i Dakar på å planlegge.

Under workshopen gjorde vi alt fra å synge og danse til å legge planer for påvirkningsarbeid. Vi jobbet mye med problemløsning i grupper og det var utrolig interessant å høre hvordan resten av deltakerne så på problemene de opplever i hverdagen. Problemer vi kun leser om her oppe i nord. Å høre hvordan de jobber iherdig for å bedre situasjonen i lokalsamfunnene de bor i.

11072673_10204605940203369_153401813_n
Kategorisering av hva som gjorde oss sinte

 

 

Etter utallige «energizers» startet vi workshopen med å identifisere hva som gjør oss sinte, jenters mangel på utdanning, barneekteskap og  ungdomdeltakelse tok stor plass på veggen. Disse temaene ble så tatt med videre gjennom hele workshopen hvor vi så på og rangerte personer vi omgås i hverdagen etter påvirknings-prioritet. Alt fra venner og familie til statsoverhoder ble tatt med i betraktningen. Hvor ofte møter du lokale og religiøse ledere? Disse ungdommene møter dem ukentlig, og vi rakk å møte to ordførere bare under vår korte visitt i Dakar.

 

 

 

Vi lærte også hvordan man skal skrive en appell, hvordan appellere til hodet, hjertet og hånden. Man merket fort at dette hadde de gjort før, de hoppet rett opp og leve seg fullt og helt inn i ordene de holdt til de som spilte statsoverhodene.  Vi nordmenn forsøkte vårt beste å henge med, og suge til oss alt vi kunne lære.

Siste dag med workshop ferdigstilte vi påvirkningspaner i de forskjellige landene, med stunts, appeller, filmer og konferanse. Så nå står vi på tærne og venter bare på å sette planene ut i livet, og å bruke verktøykassen vi nå sitter med i baklomma til å endre verden!

Alt i alt var både opplegget og ikke minst deltakerne utrolig bra! Jeg tror jeg aldri før har lært så mye på bare 2 dager. På den ene siden lærte vi om arbeidet av workshopholderene, mens på den andre siden lærte vi utrolig mye om verden rundt oss, Afrika og hvordan problemer sees på og jobbes med av deltakerne.

Hele gruppen, ferdig utlært i påvirkningsrbeid
Hele gruppen, ferdig utlært i påvirkningsrbeid

Framme i Senegal

På fredag landet Julia og jeg i Dakar. Flyturen tok mer enn 7 timer, og vi måtte gjennom en del visum og pass kontroller før vi fikk dra til hotellet. Første gang for oss begge at vi lander på afrikansk jord. Lørdag gikk til planlegging og vurdering av Global Voice for Change prosjektet, mens i går begynte opplæringen i Youth Advocacy Toolkit. Energien til gruppen, som består av mennesker fra Liberia, Burkina Faso, Senegal, Sierra Leone, Niger og Gambia, er skyhøy til enhver tid. Vi har blant annet holdt appeller for fiktive beslutningstakere, danset, og ikke minst sunget, spilt fotball og sett Senegals vakre strender. Idag er siste dag med workshops, og de neste dagene går til Studio Timbuktu og turisme i Dakar. Håper dere gleder til å høre mer om hva vi har gjort, vi holder dere oppdatert!

Senegal Senegal

 

 

Julia & Ane

Verdens vanndag

Du står opp tidlig på morgen og går inn på kjøkkenet, tar deg et glass fra skapet og åpner springen og venter til at vannet skal renne. Men i dag kommer ikke vannet. Du henter skittentøyet og legger det i vaskemaskinen, men hvordan kan den vaske klær når den ikke har vann. Du bestemmer deg for å lage te før skolen, men nei det går jo heller ikke fordi du har ikke vann. Og slik kommer flere og flere begrensninger.

Men heldigvis er det ikke slik for oss. De fleste av oss har ubegrenset tilgang til vann i Norge, men slik er det ikke for nesten en millard mennesker i verden i dag.

Tilgang til rent vann er en stor utfordring i mange områder. Mennesker i fattige områder har spesielt dårlig med tilgang til rent vann og dette har mange konsekvenser, både for et enkelt mennske, men også for et større samfunn. Et av hoveskonsekvense er at flere sykdommer smittes gjennom skittent vann. I følge verdens helseorganisasjon fører det til at to millioner mennesker mister livet på grunn av diaré hvert eneste år.

Enda en konsekvens er at barn, spesielt jenter må reise veldig langt for å hente vann ,i følge FN er den gjennomsnittlige avstanden for å hente vann 6 kilometer. Dette kan ta store deler av dagen deres. Disse barna for da selvfølgelig ikke gått på skole. Tilgang til rent vann går da direkte ut over deres utdanning som igjen går ut over familien og hele samfunnet rundt dem

Det er vikitg å rette oppmerksomheten mot de 780 millioner av mennsker som ikke har tilgang til rent vann hver eneste dag, ikke kun på verdens vanndag. Vi er nødt til å ha dette høyt på dagsorden, helt til alle har tilgang til rent drikkevann, et grunnleggende menneskerett.

Maria Qureshi
Juniorrådgiver for vann og sanitær

Kvinnedagen

Da nærmer nok en kvinnedag seg slutten for i år. Om et par timer vil det bli mandag og det store fokuset på kvinner og deres rettigheter, vil igjen pakkes opp på loftet. Der vil det ligge til vi tørker støv av det om et års tid. Igjen retter vi fokuset mot kvinners rettigheter, men kun for én dag. 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg føler meg forskjellsbehandlet i samfunnet i dag, eller fordi jeg synes at menn får for mye oppmerksomhet. Dette skriver jeg rett og slett for å sette det litt på spissen. Vi har én internasjonal dag i året som dreier seg rundt kvinner og deres rettigheter. Men dette betyr ikke at vi skal glemme viktigheten ved å ha like rettigheter mellom begge kjønn.

Kvinnedagen skal minne oss om at vi må huske dette hele året. Det at vi markerer kvinnedagen gjør ikke at det plutselig ikke giftes bort 39 000 jenter hver dag, eller at jenter ikke lenger nektes å gå på skole bare fordi de er jenter. Kvinnedagen er ikke en magisk dag som tryller alt det vonde og urettferdige som skjer med kvinner i dag bort.

MEN det kan, hvis vi vil, ha en magisk effekt på oss allikevel. Den kan minne oss om hva som er viktig. Den kan minne oss på hvor viktikg det er å slåss mot urettferdigheten. At vi ikke kan finne oss i at 39 000 jenter giftes bort hver dag, eller at jenter nektes skolegang. Den minner oss om at vi kan hjelpe til og gjøre en forskjell. Om det er å bli jentefadder eller hashtagge bildet på instagram med KrevUtdanning, både for gutter og jenter. Bare det å diskutere med vennene dine, gjør at fokuset rettes mot de kvinnene i verden som fratas sine rettigheter. Og det er dette kvinnedagen handler om.

Til slutt vil jeg avslutte med en quote fra vår generalsekretær Kjell Erik Øie: «Små jenter og unge kvinner som fratas sine rettigheter, trenger vår solidaritet. For meg handler 8. mars om akkurat det.»

10911497_10152632123276752_5843447661482340273_o

Sunniva Nerbøberg, Juniorrådgiver på barnearbeidsområde

Hei!

Ungdommer fra Sierra Leone og Liberia forteller konsekvene av Ebol, blant annet har flere barn mistet sine foreldre. Disse ungdommene jobber for å spre kunnskap om Ebola og oppfordrer verden til å handle nå og hjelpe unge som har mistet sine aller nærmeste.

Se den sterke videoen under:

– Maria Qureshi

Juniorrådgiver for vann og sanitær 

Global Voice for Change

Hei alle sammen!

Om en måned blir et seminar kalt Global Voice for Change holdt i Senegal, Afrika. Jeg og Julia fra URO er så heldige at vi har fått muligheten til å dra for å delta på dette. Så den 20. mars sitter vi om bord på et fly som skal ta oss med til en utrolig morsom og lærerrik uke. I tillegg skal vi få besøke Studio Timbuktu, noe som kanskje mange av dere kanskje har hørt om, siden det er innsamlingsprosjekt for mange skoler i Norge. Under oppholdet skal vi selvfølgelig blogge, ta bilder og viderebringe alt vi opplever og lærer videre til dere.

Hva er Global Voice for Change? 

Global Voice for Change er et ungdomsprosjekt i regi av Plan International med mål om å koordinere og samkjøre påvirkningsarbeidet de ulike ungdomsgruppene i Plan-land verden over driver med.
Prosjektet er i startfasen og foreløpig er det ungdomsgrupper fra Liberia, Sierra Leone, Senegal, Burkina Faso, Belgia og Norge som er involvert.

Målet med turen:

1. Evaluere Global Voice for Change prosjektet så langt
2. Få opplæring i Youth Advocacy Toolkit
3. Planlegge en felles seks-måneders påvirkningskampanje om utdanning
4. Besøke Studio Timbuktu

Til nå har vi allerede vært i flere telefonkonferanser med ungdommene fra andre land hvor vi har snakket om muligheter for påvirkning i landet vårt og utfordringer koblet til utdanning. Vi har fått høre mange historier som har preget ebola-områdene, om mangel på utdanning, barneekteskap og teen pregnancy. Det var vanskelig å skulle sitte å fortelle om utfordringene med utdanning i Norge, sammenliknet med de som ikke engang har tilgang på utdanning.

Vi skal holde dere oppdatert!

Juniorrådgiver for konflikt og katastrofe

Ane Meyer